Kampanjen lover å fordoble innsatsen for hans frihet
Publisert av «Boris Kagarlitskys Internasjonale Solidaritetskampanje» 6. juni 2024
«Urettferdig, men ikke uventa»: slik beskriver Suzi Weissman, talsperson for Boris Kagarlitsky Internasjonale Solidaritetskampanje, avgjørelsen fra en russisk domstol den 5. juni om å avvise Boris Kagarlitskys anke mot en fem års fengselsstraff for «rettferdiggjøring av terrorisme».
Domstolen opprettholdt også forbudet mot at den velkjente marxistiske sosiologen og anti-krigsaktivisten kan administrere nettsider og telekommunikasjonskanaler i to år etter at fengselsstraffen er ferdig sonet. Weissman sier: «Dommernes drakoniske avgjørelse var ingen stor overraskelse, siden alle nylige anker mot dommer under Russlands altomfattende anti-terrorisme lovgivning har blitt avvist.»
Anklagen om «rettferdiggjøring av terrorisme», har blitt mye brukt mot anti-krigsaktivister i Den russiske føderasjonen. Denne anklagen ble også retta mot Kagarlitsky 25. juli i fjor etter at han, den 17. juli, kom med noen ironiske bemerkninger i forbindelse med den ukrainske marinens angrep på brua som forbinder Krim med Russland
Avvisninga av anken fra Kagarlitskys forsvar (Den rettslige kollegiet for militært personell i Russlands høyesterett) betyr at han nå vil forbli innesperra i en straffekoloni i Torzhok (Tver-regionen). Kagarlitskys advokat, Sergey Erokhov, har allerede uttalt på sin Telegram-kanal (5. juni) at han vil fortsette ankeprosessen, og ta saken til høyere instanser i det russiske rettssystemet, med start i Presidiet i Høyesterett og helt til Russlands forfatningsdomstol.
Internasjonal appell ignorert
Ankedomstolens dommere nekta å endre Kagarlitskys dom, til tross for en spesiell appell fra 37 internasjonalt framtredende progressive politiske aktører og intellektuelle. Appelen inkluderte Yanis Varoufakis, Jeremy Corbyn og Jean-Luc Mélenchon, samt ministre i den spanske regjeringa og parlamentarikere fra Frankrike, Portugal, Irland, Belgia og Brasil. De bidro til appelen understreket at Kagarlitsky aldri hadde tatt til orde for terrorismetoder for å nå politiske mål, og at å holde ham fengsla ville sverte Russlands internasjonale rykte.
Etter fengslinga har Kagarlitsky også mottatt tilbud om universitetsstillinger i Brasil og Sør-Afrika, dette mens den pågående petisjonen som krever hans løslatelse har samla mer enn 18 000 signaturer til dags dato.
Økende undertrykkelse
Domstolen avviste de to hovedargumentene i Kagarlitskys forsvar formulert av advokat Erokhov, nemlig: «(1) det er umulig å dømme en samfunnsforsker … for hans profesjonelle aktiviteter, og (2) straffen må være rettferdig, dvs. den må samsvare med arten av en forbrytelse, graden av fare det innebærer for offentligheten og omstendighetene der den er begått.»
For Suzi Weissman reflekterer dommernes «barbariske» beslutning om å ignorere slike grunnleggende juridiske kriterier Putins regimes besluttsomhet om å knuse innenlandsk opposisjon mot krigen i Ukraina. «I denne teller de grunnleggende demokratiske og juridiske rettighetene til anti-krigsaktivister som Boris Kagarlitsky og tusenvis av andre svært lite. «Å akseptere Boris’ anke ville ha satt en veldig dårlig presedens for Kreml: hvis hans argument hadde blitt akseptert, hvorfor ikke det for alle andre som er dømt for ‘rettferdiggjøring av terrorisme’?»
Weissman konkluderer med at Boris Kagarlitsky har blitt en «modig forkjemper for fred, og et symbol på kampen for ytringsfrihet, og et offer for et grovt, men helt bevisst justismord.» Boris Kagarlitskys Internasjonale Solidaritetkampanje vil nå fordoble innsatsen for hans løslatelse. Detaljer om en ny runde med initiativer vil bli annonsert snart.