«Vi kan ikke stoppe behandlinga, ikke en gang i en time». En lege forteller for hva som skjedde da en russisk rakett traff Ukrainas beste barnesjukehus

Pubisert på nettstedet Meduza, 11. juli 2024. Intervju av Lilia Yapparova.

Evakuering av et barn nær Okhmatdyt barnesjukehus Attribution: Dsns.gov.ua, Creative Commons Attribution 4.0 International lisens.

Under et dødelig russisk rakettbombardement mot Kiev den 8. juli ble Ukrainas største barnesykehus direkte truffet. Mer enn 600 pasienter og minst like mange medisinske ansatte var inne på Okhmatdyt sykehus på tidspunktet for angrepet. Angrepet drepte to voksne og skada mer enn 50 mennesker, inkludert sju barn. Et annet barn som ble evakuert fra sykehuset døde seinere . I kjølvannet av angrepet ble intervjuet Meduza Anna Brudna, en lege ved Okhmatdyts benmargstransplantasjonsavdeling . Anna Brudna var på sykehuset da angrepet skjedde. Dette er hva hun opplevde.

Anna Brudna jobba i et vaktrom da hun hørte den første eksplosjonen. En kollega foreslo at alle skulle gå ut i korridoren i tilfelle vinduene ville bli knust. Men Brudna hørte ikke etter; som lege i benmargstransplantasjonsavdelingen ved Kyivs Okhmatydyt barnesykehus hadde hun for mye arbeid som måtte gjøres.

«Pasientene vi forbereder for transplantasjoner er kobla til maskiner og holdt på Ivs (= intravenøs behandling. Oversetters merknad) i sterile isolasjonsrom. Hvis vi skulle stikke av et sted hver gang det er et luftangrepsvarsel, ville vi rett og slett ikke vært i stand til å behandle noen,» sier Brudna til Meduza .

Lyden av eksplosjoner nærma seg og legene begynte å flytte pasienter ut av avdelingene og inn i korridoren. Plutselig, forteller Brudna, var det som om et jordskjelv ramma sykehuset: det var en høy lyd og veggene rista. Avdelingssjefen kom og sa at de raskt skulle flytte pasienter til parkeringshuset og kjelleren, som fungerer som sykehusets bomberom.

Brudna gikk ut i korridoren og så alle takplatene som lå spredt på gulvet. «Sjokkbølgen hadde snudd opp ned på alt,» sa hun. 

«IV er som livet i seg sjøl»

Sykehuspersonalet begynte umiddelbart å evakuere pasienter. Yngre sykepleiere fikk trukket deler av splinter ut av dem og gikk deretter rett tilbake på jobb. Eksplosjonen hadde knust glasset i alle isolasjonsrommene. To leger stormet ut av et konferanserom sekunder før en av veggene kollapset. 

Heisene fungerte ikke, så det var ikke noe annet valg enn å ta trappene. «Besøkende mødre og pleiepersonell hjalp pasienter med å gå ned trappene. Blandt dem var barn som [tidligere] hadde mista lemmer på grunn av russisk beskytning, sengeliggende barn fra blodkreftavdelinga og barn i rullestol,» forteller Brudna. 

«Nedenunder så vi en mor som holdt barnet sitt i armene og gråt voldsomt. Barnet hennes lå på operasjonsbordet på tidspunktet for angrepet. Så snart vi hørte eksplosjonen, gikk strømmen umiddelbart – og forsøke] å fullføre en operasjon under slike forhold …» Brudna stopper midt i setninga. «Hun visste ikke hva som ville skje med ham.»

Brudna hjalp til med å evakuere benmargstransplanterte pasienter som var kobla til IV-drypp, inkludert barn som gjennomgikk kjemoterapi. «Pasientene våre er barn uten egen blodcelleproduksjon og immunforsvar. Så de legges på respirator; de trenger blod- og blodplatetransfusjoner slik at de ikke dør av anemi. De produserer rett og slett ikke sine egne blodceller i løpet av behandlingsperioden,” forklarte legen. «For en kreftpasient er en IV som livet i seg sjøl.»

«Pasienter som gjennomgår blodoverføringer forlater vanligvis ikke isolasjonsrommet,» fortsatte hun. «På grunn av dette terrorangrepet, pusta barna våre inn røyk, skitt og støv, og kom i kontakt med andre pasienter. Dette er utrolig dårlig helsemessig for dem.» 

Noen av pasientene fikk anfall av svimmelhet, hodepine og oppkast under evakueringa. De ansatte ved avdelinga for Benmargstransplantasjoner visste at de måtte gjenoppta behandlinga med en gang. 

«Vi beregna medisinforbruket vi trengte for ei uka framover, lasta barna på en buss og dro til et annet sykehus hvor sykepleierne umiddelbart gjenopptok alle behandlingsprosesser,» sier Brudna til Meduza. «Vi kan ikke stoppe behandling, ikke engang for en time. Så vi har planlagt fire benmargstransplantasjoner denne uka – og vi skal utføre alle, i henhold til tidsplanen som ble utarbeida før terrorangrepet.» 

«Nå er pasientene våre spredt rundt»

Russlands rakettangrep på Okhmatdyt drepte to voksne, inkludert en av sykehusets leger – en nyrespesialist ved navn Svetlana Lukyanchuk. Ifølge Brudna var Lukyanchuk i en annen bygning som ble fullstendig ødelagt i angrepet. 

Dette er ikke den første Okhmatdyt har mista en av sine leger i et russisk angrep. Den 10. oktober 2022 drepte et russisk rakettangrep pediatrisk hematolog Oksana Leontieva i det hun var på vei til jobb. «Det var morgen, vi tok over skiftet fra sykepleierne og allerede da hylte luftangrepssirenene,» forteller Brudna. «Oksana skrev i avdelingas gruppechat at hun kom for seint, fordi hun måtte få frakta ta sønnen Hryhorii til foreldras hus. Dette var vår siste melding fra henne.» 

«Ved middagstid traff jeg sykepleieren vår som var veldig opprørt og gråt og jeg fikk vite av henne at Oksana var død. Vi klemte hverandre og hun hadde vanskelig for å fatta at det virkelig hadde skjedd. Men så sendte avdelingssjefen , Oleksandr Lysytsia, et bilde til jobbchatten av Oksanas utbrente bil. Det bildet var tatt av faren hennes.» 

Etter angrepet på Okhmatdyt 8. juli forsøkte Brudna og hennes kolleger å vurdere skadene på sjølve sykehuset. Skaden på det nye bygget, som åpna i 2020 etter omfattende renoveringer, vil ta minst flere måneder å reparere, sa den ukrainske helseministeren Viktor Liashko 10. juli. 

«Vår avdeling ligger i nybyggets tredje etasje: eksplosjonsbølgen rev av takene, rev ut ledninger og ødela vanntilførselen. Med andre ord, det er ikke vann, og de nederste etasjene er også oversvømmet, sier Brudna til Meduza. «Høyere opp – på operasjonsstuene og intensivavdelingene – ble det skader på kostbart utstyr. Hvordan skal vi klare å jobbe?» 

Sykehusets toksikologiske avdeling, der barn gjennomgikk dialyse da angrepet kom, ble fullstendig ødelagt . «Legene der hjalp til med å gjenopprette nyrefunksjonen til barn fra hele Ukraina – de bodde bokstavelig talt på denne avdelinga,» sier Brudna. 

Intensivavdelinga, som huset barn som ikke kan overleve uten respiratorer, ble også fullstendig ødelagt, legger hun til. «Nå er pasientene våre spredt over mange sykehus i Kiev og til og med over hele Ukraina. Men jeg veit ikke om mange steder med slikt toppmoderne utstyr som her – det er en sjanse for at noen pasienter vil trenge en behandling som de ikke vil kunne få.» 

Da Brudna snakka med Meduza tirsdag (9.juli. Oversetters merknad), holdt arbeidere fortsatt på med å rydde ruinene ved Okhmatdyt sykehus. Medisinsk personell vil ikke kunne gå tilbake til jobb der før infrastrukturen er fullstendig reparert, sa hun. «Sjøl om en avdeling er fullstendig restaurert, kan vi ikke jobbe uten de andre avdeligene! For at vi skal kunne fortsette transplantasjonsarbeidet, må hele sykehuset fungere, understreket legen.

Foto: Dsns.gov.ua, CC BY 4.0,

Brudna mener at Russlands angrep på sivile mål har som mål å «skremme, knuse og tvinge ukrainere til forhandlinger». «Vi har blitt klare for alt. Du forstår at livet ditt kan ta slutt – kanskje til og med i dag – men dette tar ikke bort ønsket om å leve og å kjempe,» sier hun.

«Vi har blitt vant til luftangrepssirenene – og vi blir på sykehuset sjøl når det er innkommende rakettangrep på byen. Jeg har nesten slutta å gråte (og når jeg absolutt ikke har krefter igjen, begynner jeg å le hysterisk). Når vi nå sier farvel til kollegene våre, så sier vi i stedet for «vi sees seinere», sier vi heller: «Hvis noe skjer med meg, så veit du at pasientene mine trenger det og det.» Vi fikk denne vanen etter at Oksana ble drept. Og hvert nytt angrep forsterker denne rutinen.» 

Brudna håper at vestlige land vil lytte til ukrainere og behandle deres opplevelser som en oppfordring til «reell handling og ikke bare uttrykk for sympati og bekymring». «Jeg er takknemlig for hjelpa og oppmerksomheten, men jeg ønsker at det ble funnet en mekanisme for å påvirke Russland slik at dette stopper,» sa legen. «Sånn jeg trenger ikke å gi intervjuer som dette, skjønner du?» 

Onsdag rapporterte helseminister Liashko at en liten gutt som var i en kritisk tilstand på Okhmatdyts intensivavdeling på tidspunktet for missilangrepet, hadde dødd på et annet Kyiv-sykehus. Når dette skrives, er dødstallet fra Russlands angrep på tre: én lege, én forelder og ett barn.