Kilde: Belgisk komité av Det europeiske nettverket for solidaritet med Ukraina (17. juni 2024)
Søndag 16. juni ble en likhetsmarsj organisert av LHBT-bevegelsen i Kyiv. Til tross for russiske missiltrusler, til tross for forsøk fra den nasjonalistiske ytre høyre på motdemonstrasjon, til tross for det pøsende regnet, fant LHBT-marsjen for likhet sted i en kamplysten og entusiastisk atmosfære i Kyiv søndag 16. juni. Det var den første LHBT-paraden siden den massive russiske invasjonen i februar 2022.
En halv tusen mennesker marsjerte gjennom byens gater med flagg og plakater. Det var en stor deltakelse av soldater og krigsveteraner. Marsjens æresgjest var LHBT-militærunionen. Demonstrasjonen samla seg i sentrum, nær Teatralna metrostasjon. Den kunne bare ta en veldig kort rute, nær tilfluktsrom for å kunne for en rask evakuering i tilfelle flyalarm.
Arrangørkomiteen for likhetsmarsjen hadde forsøkt å forhandle med politiet om muligheten for å ta en lengre rute med et større antall demonstranter, men disse forhandlingene mislyktes. Et av alternativene de foreslo var å holde marsjen i metroen. Dette ble avslått av Kyiv byråd. Stedet for samling og avmarsj for demonstrasjonen måtte holdes hemmelig og ble kunngjort i siste øyeblikk gjennom kontaktgrupper på sosiale medier, bestående av personer som på forhånd hadde registrert seg for å delta i marsjen.
Ei gruppe høyreekstreme aktivister hadde samla seg ved Khreshchatyk (hovedgata i Kyiv. Oversetters merknad) for å forsvare “tradisjonelle verdier”. De prøvde å løpe mot marsjstedet for å angripe det, men ble blokkert av politiet. Noen av parolene i likhetsmarsjen understreket at “homofobi er Russland”, og viste til at det ukrainske nasjonalistiske ytre høyre er basert på reaksjonære ideologier som de deler med de russiske angriperne.
To dager før marsjen hadde ei gruppe fra den nasjonalistiske ytre høyre samla seg utenfor Kyiv rådhus for å kreve at marsjen ble forbudt. Deres slagord var rett og slett den ukrainske oversettelsen av den homofobiske propagandaen som er allestedsnærværende i de russiske mediene (spesielt: “homoseksualitet er ikke en orientering, det er en psykiatrisk lidelse”).
“Likhetsmarsjen er en mulighet til å rette verdens oppmerksomhet mot krigen i Ukraina. Vi trenger juridisk støtte. Vi homofile kjemper på lik linje med alle andre, men vi vet ikke hva som skjer med våre kjærester og partnere. Hvis noe skjer med dem, hvis de havner på sykehus eller i fangenskap, kan vi ikke besøke dem eller lete etter dem. Det er en stor utfordring i vår livssituasjon. Opptil 10 % av LHBT-samfunnet er i hæren,” sier Dmytro, en aktivist og veteran.