Publisert på nettstedet «Human Rights in Ukraine», 8. juli 2024. Av Halya Coynash
Sjøl om legen i praksis kun var tiltalt for å fortelle den harde sannheten, er det mulig at 68 år gamle Nadezhda Buyanova, som er fra Lviv, ganske enkelt var et passende mål.
68 år gamle Nadezhda Buyanova sitter i et russisk SIZO [varetektsfengsel] og er tiltalt i en «rettssak» i Moskva, og står overfor en dom på opptil 10 år, for påstått kritikk av Russlands aggresjon mot Ukraina. Saken er spesielt skremmende siden straffeforfølgninga mot den Lviv-fødte barnelegen i sin helhet er basert på en anmeldelse fra mora til en pasient, og fulgt opp av Aleksandr Bastrykin, lederen av Russlands «Undersøkelseskomité». Det anerkjente Memorial Support for Political Prisoners Project har erklært Buyanova for å være politisk fange og krever at hun løslates.
Nadezhda Buyanova ble født i Lviv 29. mars 1956, men har bodd i Russland siden 1995. Hun jobba som barnelege ved et sjukehus i Moskva, men et møte med enka etter en russer som ble drept i kamp i Ukraina førte til at hun mista jobben. Hun ble arrestert på grunnlag av den verste av de nye anklagene, hasteinnført i lovgivninga etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina. Hun er anklaga for å «offentlig sirkulere bevisst falsk informasjon om bruken av russiske væpna styrker, ut fra motiver basert på politisk og nasjonal fiendskap» i henhold til artikkel 207.3 § 2d i Russlands straffelov. Denne artikkelen har tidligere blitt brukt i over to år for å fengsle mennesker i opptil 10 år for fullstendig sannferdig informasjon om Russlands angrepskrig, eller rett og slett kritikk. Hun har sittet i varetekt siden 26. april 2024.
De kriminelle anklagene ble innledet etter at Anastasia Akinshina klaga, først på sosiale medier , deretter i en formell klage til påtalemakta, over hennes besøk til Buyanova, vakthavende barnelege, 31. januar. Hun hevda at barnelegen hadde vist oppmerksomhet angående sønnens oppførsel og at Akinshina hadde fortalt henne at gutten led etter tapet av sin far, drept mens han kjempa i Ukraina. Hun hevder at Buyanova fortalte henne at mannen hennes hadde vært et legitimt mål for Ukraina. Hun la ut en annen video samme dag, denne gangen hevda hun at hun var blitt kontakta av politiet som foreslo at hun skulle komme inn og skrive («der det er nødvendig, vil vi diktere») ei klage til påtalemyndigheten og etterforskningsutvalget.
Etter rapporten å dømme ser politiet ut til å ha «diktert» mye. I denne formelle klagen bemerker hun at Buyanova er utdanna ved Lviv Medical University i Ukraina og ber om at det blir reist tiltale mot henne for to uttalelser. Buyanova skal nå ha sagt både «Enhver militærtjenestemann i den russiske føderasjonens hær er et legitimt mål for Ukraina» og «Russland er angriperen som angrep Ukraina».
Anklagene som ble etterlyst var under artikkel 280.3 (‘offentlig handling retta mot å diskreditere bruken av de russiske væpna styrkene’); 284.2 (oppfordringer til å innføre sanksjoner mot Den russiske føderasjonen) og 207.3 (offentlig sirkulering av falsk informasjon om bruken av den russiske hæren). Klagen ba også om at Buyanova ble etterforska i tilfelle hun hadde sponset de ukrainske væpnede styrker.
I den endelige tiltalen er hun sikta i henhold til artikkel 207.3 § 2 for at den angivelig » bevisst falske informasjon» er «om drap på sivile av de russiske væpna styrker i løpet av den spesielle militæroperasjonen, samt om angrepet på Ukraina» .
… i noen tilfeller er det helt falske påstander som brukes til å gjøre opp personlige konflikter…
I sin forklaring på de mange grunnene til at Buyanova bør betraktes som en politisk fange, har Memorial pekt på den økende bruken av oppsigelser mot arbeidskolleger, naboer osv. Det er grunn til å tro at dette i noen tilfeller er det helt falske påstander som brukes til å gjøre opp personlige konflikter, og liknende. Det er absolutt merkbart i denne saken at sjøl uttalelsene som Buyanova skal ha kommet med er blitt betydelig pynta når de ble en del av den formelle politirapporten.
Siden den gang har påtalemyndigheten også kommet med et antatt ‘vitne’ til samtalen (identifisert som ‘FF Nikolaev’). Dette mens den første påstanden, om at barnet hadde vært tilstede, i det stille har blitt henlagt. På videoen som Akinshina først la ut, sa hun at hun forlot sykehuset med sine to barn, og at det var den lille gutten som skulle undersøkes og hvis oppførsel hadde foranlediget den påståtte meningsutvekslinga.
1. februar ble Buyanova sagt opp fra stillinga ved sykehuset. Hun og advokaten hennes leverte inn en sivil anke på at oppsigelsen var i grovt brudd på arbeidslovgivninga.
Innen 2. februar 2024 hadde Aleksandr Bastrykin, leder av etterforskningskomiteen og nær alliert av den russiske lederen Vladimir Putin, krevd at det ble reist siktelser. Bastrykin har vært like aktiv i den politiske forfølgelsen av flere ukrainske politiske fanger og har nylig foreslått at Putin bruker et dekret for å gjeninnføre dødsstraff.
Samme kveld dukka politibetjenter opp hjemme hos Buyonova og gjennomførte en gjennomsøking av hjemmet på en demonstrativt grov måte. Buyanovas advokat ble forhindra fra å være til stede. Buyanova ble sjøl tatt med for avhør og sikta, om enn på det stadiet under den mindre siktelsen i artikkel 207.3 § 1 (uten det påklagede politiske og nasjonale fiendskapsmotivet, med siktelsen med inntil fem års fengsel).
Verdt å nevne at den første dommeren, Nadezhda Tkacheva fra Tushinsk tingrett, i det minste avslo påtalemyndighetens søknad om varetektsfengsling av Buyanova.
19. april ble siktelsen endra til den mer alvorlige artikkel 207.3 § 2d (tilføyelse av det politiske og nasjonale fiendskapsmotivet og en straff på inntil 10 år).
Den 26. april 2024 viste «dommer» Andrei Mikhailovich Kostyrev fra den samme Tushinsk tingretten seg mer mottagelig og varetektsfengsla Buyanova i to måneder. Dette er nå forlenga til november 2024.
Buyanova nekter for å ha sagt ordene hun er anklaget for og sier at det ikke ble sagt noe om Ukraina ved utnevnelsen. Forsvarsadvokat Oskar Cherdzhiev insisterer videre på at det ikke kan ha vært et vitne til noen samtale mellom barnelegen og Akinshina og påpeker at det ikke er fremlagt bevis for denne personens antatte tilstedeværelse.
Det viser seg at dette sykehuset lager lydbånd av medisinske avtaler. Dette kan en gang for alle bevise om den påståtte samtalen har funnet sted ennå, ifølge forsvaret er det ikke produsert et slikt bånd,
Men under ingen omstendigheter, selv om det var bevis for at ordene ble sagt, ville de rettferdiggjøre straffeforfølgelse. Memorial har konsekvent pekt på den lovløse karakteren av siktelsen i henhold til artikkel 207.3, den hardeste av de fire kriminelle og administrative anklagene som Putin undertegnet ved lov bare 10 dager etter begynnelsen av den fullskala invasjonen av Ukraina. Normen krenker både Russlands grunnlov og Russlands internasjonale forpliktelser, samt grunnleggende rettsprinsipper ved å nekte retten til ytringsfrihet.
Det er i tillegg klart fra tidligere påtalemyndigheter under denne artikkelen, og at mot Buyanova, at folk blir fengslet for å ha fortalt sannheten. I dette tilfellet har Russland invadert Ukraina og den brutale sannheten er at enhver russisk soldat som har deltatt i en slik invasjon av fremmed territorium, er et legitimt mål for forsvarere av det invaderte landet.