Ukrainer dømt til 18 års dom, for antatt «gassrørsabotasje» på russisk-okkuperte Krim

Publisert på nettstedet «Human Rights in Ukraine», 2. august 2024. Av Halya Coynash

Blant de mange grunnene til bekymring for denne «dommen» er det faktum at Serhiy Yerzhov ble holdt incommunicado i en måned før han ble formelt varetektsfengsla.(Incommunicado = i hemmelig forvaring på ukjent sted, uten juridisk grunnlag, uten tilgang til advokat, uten kontakt med omverden. Oversetters merknad) Denne perioden blir, med sannsynlighet, brukt til å tvinge fram en «tilståelse» fra fangen.

Russland har dømt Serhiy Yerzhov , en 43 år gammel Krim-beboer, til 18 års fengsel i høysikkerhets fangeskap, på grunnlag av en ekstraordinære siktelse knytta til en angivelig eksplosjon på et gassrør i juni 2023. Sjøl om detaljene er få, er det avslørende trekk ved dommen som tyder på at Yerzhov har blitt det siste offeret, i en lang rekke, for Russlands stadig iherdige forfølgelse av ukrainere pga falske «sabotasje»-anklager.

Mange av disse ‘ukrainske sabotør-rettssakene’ er basert på ubeviselige påstander om at den russiske FSB [sikkerhetstjenesten] har ‘forhindra’ en sabotasjehandling. I dette tilfellet er det registreringer fra 23. juni 2023 som indikerer at et gassrør ble skada. Rapportene snakker imidlertid kun om skader, uten at det er noe som tyder på om dette var et bevisst forsøk på å sprenge røret. Skaden kan ha vært betydelig, ettersom okkupasjonsmyndighetene lovet å raskt gjeninnføre gassforsyninga til 500 boliger som ble ramma av skaden.

5. juli 2023 hadde den russiske kanalen Baza Telegram ha  rapportert at en mann var varetektsfengsla, mistenkt for å ha forsøkt å sprenge et gassrør og at han allerede hadde «tilstått». Han ble beskrevet som en 42-åring fra Pavlohrad (Dnipropetrovsk oblast) som var registrert [som bosatt] i okkuperte Jalta og hadde tatt russisk statsborgerskap. Ettersom Russland har gjort det nesten umulig å bo og jobbe på noe okkupert ukrainsk territorium uten å ta russisk pass, er det siste neppe overraskende. Baza uttalte da at Yerzhov hadde ‘innrømmet å ha sprengt gassrøret, og at han hadde blitt sikta for bevisst skade på eiendom, noe som medfører, ifølge rapporten, at han sto overfor fem års fengsel.

Den tidligere rapporten er bare en av mange grunner til skepsis til den enorme eskaleringa i anklagene mot Yerzhov. Det gikk en hel måned før det russiske statskontrollerte pressebyrået TASS  rapporterte om «forvaringa» og la ut den [da] ikke navngitte mannens «tilståelse». Da ble det hevda at «FSB har arrestert en russer som sprengte et gassrør på Krim etter instrukser fra Ukrainas sikkerhetstjeneste». Yerzhov hadde derfor blitt holdt i russisk fangenskap, incommunicado og uten tilgang til en uavhengig advokat, i over en måned før arrestasjonen hans ble offisielt erkjent. Det er rikelig med bevis for at slike opphold brukes av FSB til å tvinge fram «tilståelser», oftest gjennom tortur.  

Det er også andre standardtrekk ved «tilståelser» oppnådd gjennom tvang. Mens de ofte anklager ukrainere for «sabotasje», ønsker ikke FSB å antyde at de var motivert av patriotisme og motstand mot russisk aggresjon. I stedet får de alltid personen til å hevde at Ukrainas SBU [Security Service] tilbød penger eller, som i dette tilfellet , at de prøvde å «presse og true» ham til å jobbe for dem.

Den endelige tiltalen inkluderte flere lovparagrafer fra Russlands berykta «terrorisme»-lovgivning, i «rettssaken» som fant sted ved det sørlige distriktets militærdomstol. Sistnevnte idømmer jevnlig svært lange dommer, til tross for mangelen på enhver forbrytelse, mot krimtatarer og andre ukrainske politiske fanger.

Den 30. juli 2024 rapporterte Krim Human Rights Group 2 at denne ‘domstolen’ hadde funnet Yerzhov skyldig i ‘en terrorhandling som forårsaker alvorlige konsekvenser’ (i henhold til artikkel 205 § 2 i Russlands straffelov); om «å gjennomgå opplæring for å utføre terroraktiviteter» (artikkel 205.3); ulovlig klargjøring av eksplosive innretninger (artikkel 223.1 § 1) og «ulovlig klargjøring og besittelse av eksplosiver (artikkel 222.1 § 2b). De første fire åra av straffen skal sones i et høysikkerhets-fengsel, det strengeste typen av Russlands straffeinstitusjoner, og resten av soningstida i en fengselskoloni med maksimal sikkerhet. Han ble også dømt til å betale en bot på 500 tusen rubler.(Tilsvarer 64 745 NOK. Oversetters merknad)

Påtalemyndigheten hevda at Yerzhov hadde vært i Dnipropetrovsk oblast fra 24. februar til 8. november 2022, og at han visstnok hadde kommet i kontakt med en SBU-offiser.(Ukrainas «Security Servce» . Oversetters merknad) Under sistnevntes ledelse ble han hevda å ha fått tilegna seg kunnskap og øvelse i å lage hjemmelagde sprengningsanordninger. Han hadde angivelig fått instruks fra denne SBU-offiseren 12. juni 2023 om å klargjøre en eksplosiv enhet, med informasjon om hvor komponentene var å finne. Han skulle ha plassert sprengstoffet på gassrøret og deretter detonert det via fjernkontroll.

Det er ingenting som tyder på at Yerzhov noen gang har hatt mulighet til å konsultere en uavhengig advokat. I svært mange av disse sakene har «etterforskerne» aktivt blokkert en slik tilgang til juridisk bistand. Dette nesten helt sikkert fordi den sikta da ofte trekker tilbake sin «tilståelse» og avgir opprivende og konsekvente vitnesbyrd om elektriske støt, juling, falske henrettelser og andre former for tortur, som har blitt brukt for å få fram «tilståelsen».