Publisert av «Human rights in Ukraina». 12. august 2024. Av Halya Coynash
De russiske inntrengerne kasta først kona til Nariman Abliazov inn i kjellerfengselet deres like etter okkupasjonen av Henichesk. Nå har de avsagt en ulovlig dom mot hennes mann.
En russisk-kontrollert ‘domstol’ i det okkuperte Henichesk (Kherson oblast) har dømt Nariman Abliavov til tre og et halvt års fengsel på grunnlag absurde juridisk anklager. Den ukrainske statsborgeren ble anklaga for å ha involvert seg i en organisasjon som er fullt lovlig i Ukraina, mens han var i fastlands-Ukraina. Eller rettere sagt; var lovlig, ettersom Noman Çelebicihan-bataljonen(som organisasjonen ble kalt. Oversetters merknad) for lengst har opphørt å eksistere. Men Russland fortsetter å benytte anklager om ‘involvering’ i denne organisasjonen, for å forfølge mennesker som motsetter seg Rrusslands okkupasjon av Krim.
Nariman Abliazov er en forretningsmann, samfunns-aktivist og filantrop, som aktivt har støtta tiltak retta inn på å bevare krim-tatarisk identitet. Alt dette ville ha gjort ham til et åpenbart mål for de russiske okkupantene som tok kontroll over Henichesk i begynnelsen av fullskala-invasjonen av Ukraina. I en protesterklæring angående bortføringa av Nariman Abliazov fra mars 2023, rapporterte Krim-tatarisk Ressurssenter at russerne først hadde kommet for å hente Narimans kone som hadde blitt holdt i ei tid i kjelleren på «Høyskole nr. 17». En skole som okkupantene umiddelbart begynte å bruke for å fengsle og torturere sivile gisler. Alt dette antyda, sa de, at familien ble forfulgt for sine samfunnsaktiviteter. Nariman ble varetektsfengsla 3. september 2023 og har antagelig vært i fengsel siden den dagen. Han ble sikta både for ‘engasjement’ i Noman Çelebicihan-bataljonen og for å ha bidratt til Ukrainas blokade av Krim.
Sjøl om det er høyst usannsynlig at Russland har noen reelle bevis som støtter opp om disse anklagene, er dette helt uvesentlig. Aggressorstaten bryter med dette ,på frekt vis, internasjonal lov ved å anvende sin egen lovgivning på okkupert territorium og holder på ulovlig vis ukrainske borgere i straffe-institusjoner i den russiske føderasjonen.» Anklagene i denne saken , og i minst to andre saker, ønsker å straffe adferd som er lovlig i Ukraina, med lange dommer for handlinger som ikke engang kan sies å være kriminelle.
Russland hevder at deltakelse i Noman Çelebicihan-bataljonen utgjorde » deltakelse i aktivitetene til en væpna organisering, ikke lovmessig etablert i lovgivningen i landet og som har et formål som er i strid med Den russiske føderasjonens interesser » i henhold til artikkel 208 § 2 i Russlands lov. straffeloven.
Noman Çelebicihan-bataljonen var aldri en væpna organisasjon, men en borgerorganisasjon som var helt lovlig i Ukraina. Ved å gjennomføre slike rettsforfølgelser ignorerer Russland det faktum at målene til bataljonen, nemlig frigjøringa av det russisk-okkuperte Krim, er målsettinger som er godkjent av FN og andre internasjonale organer, og på ingen måte er ulovlige. Bataljonen ble grunnlagt av den krimtatarisk aktivisten og forretningsmannen Lenur Islyamov 1. januar 2016, sammensatt av personer som hadde deltatt i den sivile blokaden av det okkuperte Krim. Denne blokaden ble initiert av de Krim-tatariske lederne Mustafa Dzhemilev og Refat Chubarov, sammen med Islyamov, 20. september 2015. Aksjonen krevde slutt på handel og forsyninger av elektrisitet til Krim, så lenge området forble under russisk okkupasjon. Bataljonsmedlemmene agiterte kun for en vare- og energiblokkade og ga backup for ukrainske grensevakter i områder nær den administrative grensa til det okkuperte Krim. Sjøl om Russland skulle ha bevis på at en bestemt person var involvert i visse sabotasjehandlinger mot strømkabler, ville det fortsatt ikke ha noen jurisdiksjon, ettersom handlingene fant sted på udiskutabelt ukrainsk territorium, under ukrainsk lovgivning. Det er ikke grunnlag for Russlands påstander om at menn fikk opplæring i bruk av skytevåpen.
Russland begynte å bortføre, torturere og «dømme» Krim-tatarer til fengselstraffer på opptil ti år på grunnlag av de ovennevnte anklagene, tilbake til 2018. Russlands politisk kontrollerte høyesterett erklærte den 1. juni 2022 at bataljonen er «en terrororganisasjon» , på tross av at bataljonen allerede hadde opphørt å eksistere. Erklæringa var sannsynligvis ment for å ‘rettferdiggjøre’ Russlands bortføringer av sivile fra okkuperte deler av Kherson oblast. I dette tilfellet hevda det russiske FSB at » i 2015 slutta Abliazov seg til den Krim-tatariske Noman Çelebicihan-bataljonen som gjennomførte en mat-, energi- og vannblokade av Krim ved den ukrainske grensa og planla å kjempe, inkludert med væpna midler, for tilbakeføring av halvøya til Ukraina ”.
Det er urovekkende at rapporten om denne «dommen», angivelig vedtatt av en ukjent «Henichesk distriktsrett», oppretta av okkupantene, sa at den allerede hadde trådt i kraft. Det er også uklart om en anke hadde blitt «behandla», eller om Abliazov hadde «innrømmet» anklagene. Slike «tilståelser» oppnås vanligvis gjennom tortur, faren for det er stor dersom Abliazov ble forhindra fra å ha en uavhengig advokat. Abliazov hadde også sett sin kone bli arrestert én gang og kan ha gått med på å innrømme anklagene hvis FSB trua med å arrestere henne igjen. Straffen på 3,5 år er lavere enn den som ofte blir avsagt, men det første året er å sitte i et fengsel, den verste av Russlands straffe-institusjoner, mens resten av tida sones i en fengselskoloni med maksimal sikkerhet.
Russland har fengsla over 30 ukrainske borgere, de fleste av dem krimtatarer, på grunnlag av disse ulovlige anklagene, og antallet pågrepne i det okkuperte Kherson oblast øker stadig.