Publisert på nettstedet Meduza, 10. september 2024 Kilde; Cherta Media
Russland har hatt betydelig flere kvinner enn menn i flere tiår . Landets folketelling for 2020 viser at kvinner og jenter utgjorde omtrent 54 prosent av Russlands befolkning, mens menn utgjorde omtrent 46 prosent. Siden februar 2022 har denne kjønnsforskjellen ganske sikkert blitt enda mer uttalt, ettersom mer enn 120 000 russiske menn har blitt drept i krigen mot Ukraina. Journalister fra det uavhengige nettstedet Cherta Media har snakka med demografer og sosiologer om hvorfor Russland har hatt en slik kjønnsubalanse så lenge – og hvordan invasjonen av Ukraina påvirker situasjonen. Meduza deler en forkortet oversettelse av rapporten deres.
På verdensbasis blir det født rundt 105 gutter for hver 100 jenter. Samtidig er tidlig barnedødelighet høyere blant gutter enn blant jenter. Som et resultat, sjøl med det lille «forspranget» for gutter, blir forholdet mellom gutter og jenter (og seinere menn og kvinner) innafor hver generasjon mindre over tid, og ved en viss alder, vil antallet kvinner vanligvis overgå antall menn i samme aldersgruppe. Men mens det i Japan, for eksempel, skjer ved rundt 56 år, skjer dette i Russland rundt 30 år .
Forventa levealder er lavere for menn enn for kvinner i nesten alle land i verden. I noen land er imidlertid denne forskjellen bare tre eller fire år, mens den i andre kan være 10 år eller mer. Sistnevnte scenario er spesielt vanlig for post-sovjetiske land.
I 2022 ble Russland landet med størst forskjell mellom forventa levealder for menn og kvinner: I gjennomsnitt lever menn nesten 11 år kortere. Resultatet er en befolkningsforskjell på rundt 10 millioner: 68,4 millioner menn mot 78,8 millioner kvinner. Og krigen vil bare å forsterke forskjellen.
Hvorfor er det færre menn enn kvinner i Russland?
Sjøl om det er en vanlig oppfatning at Russlands kjønnsubalanse stammer direkte fra uroen på begynnelsen av 1900-tallet (da det opplevde den russiske borgerkrigen, verdenskrigene og masseundertrykkelsen på 1930-tallet), forklarer ikke disse hendelsene hvorfor gapet vedvarer , ifølge demograf Alexey Raksha. Dette er fordi mens et flertall av menneskene som døde i disse urolighetene var menn, er de yngste overlevende deltakerne fra denne tida over 95 år. I andre halvdel av forrige århundre var det i mellomtida ingen kriger som i betydelig grad påvirka landets demografiske situasjon; sjøl den afghanske krigen og de tsjetsjenske krigene drepte en relativt liten del av Russlands befolkning.
Faktisk skyldes den nåværende ubalansen den høye andelen mannlige dødsfall på grunn av hverdagslige årsaker , som drap, sjølmord, bilulykker og andre dødsulykker. Overdødeligheten blant menn pga kroniske sjukdommer er også eksepsjonelt høy, og mange russiske menn har en livsstil som akselererer utviklinga av disse sjukdommene, sier Raksha. Dødsraten pga hjerte- og karsjukdommer blant menn i alderen 16–59 år er for eksempel 3,1 ganger høyere enn blant kvinner på samme alder.
«En viktig faktor her er giftig maskulinitet – en slags mannlig oppførsel som er utbredt i visse land, inkludert Russland,» sier sosiolog Irina Tartakovskaya til Cherta. «Menn i disse landene legger ofte mindre vekt på helsa si, fordi det ikke passer med deres idé om å være en «ekte mann», ideen om at man bør være sterk og ignorere enhver lidelse man lider av. Denne modellen fører til risikoatferd blant menn: involvering i kriminell aktivitet, aggressiv kjøring og, som et resultat, bilulykker – som alle øker mannlig dødelighet.»
Men den største årsaken til den høye dødeligheten blant menn er alkoholmisbruk. «Hvert år dør minst 150 000–200 000 mennesker i Russland på grunn av alkohol, og rundt 80 prosent av dem er menn,» sier Raksha. «Alkohol fører til utvikling av ulike dødelige sykdommer, fra skrumplever til hjerte- og karsykdommer, og utløser ofte også eksterne dødsårsaker. For eksempel er flertallet av drapene begått under påvirkning av alkohol.» Han bemerker at den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjovs anti-alkoholismekampanje på 1980-tallet førte til en økning på 3,5 år i mannlig levealder.
«Fra 2006 til 2018 gikk forbruket av livstruende drikker ned etter hvert som folk begynte å bytte til «lettere» alkohol, forklarer Raksha. «Men situasjonen endra seg drastisk på grunn av «vodka-lobbyen.» I tiåret som begynte i 2010 ble det «slått ned» på øl og andre lavalkohol-drikker, innførte nye tollavgifter og økte avgiftene på dem, men ikke på sterkere drikkevarer. Ved starten av 2024 var situasjonen blitt enda verre: «Ved starten av 2024 hadde situasjonen blitt enda verre: den samla kraften av avgifter og toll, sammen med ytterligere juridiske restriksjoner, hadde rammet vin, øl og lavalkoholholdige drikkevarer hardest, mens toll på billig importert brennevin ikke bare forble uendra, men ble senka. Som et resultat begynte folk gradvis å vende tilbake til sterkere drikker som innenlandsk whiskey, noe som uunngåelig fører til ei økning i dødeligheten.»
Den høye utbredelsen av alkoholisme og tobakksbruk i Russland – en annen viktig bidragsyter til den høye dødeligheten blant menn – kan tilskrives landets sosiale forhold, sier Tartakovskaya. Ifølge henne har de fleste russere få muligheter for sosial mobilitet eller klare opprettholde høy livskvalitet, noe som fører til at de engasjerer seg i destruktiv atferd for å takle stresset.
Hvilken rolle spiller den sovjetiske fortida?
På 1960-tallet begynte dødeligheten blant menn å stige i alle sosialistiske land, mens kvinnedødeligheten, hvis den i det hele tatt økte, økte bare litt eller ingenting. Dødelighetsgapet mellom kjønnene økte, og denne trenden har vedvart siden. I følge en britisk studie fra 1996 var forskjellen mellom dødeligheten i Øst-Europa og de i Vest-Europa først og fremst et resultat av ulike atferdsmønstre: neglisjering av personlige helse, samt alkohol- og tobakksavhengighet, var spesielt vanlig blant menn i landa i den sosialistike blokken.
Analytikere fra tenketanken «To Be Precise» har identifisert flere faktorer som de sier sannsynligvis bidro til de høyere nivåene av destruktiv atferd i disse landa. Dette inkluderer:
- Ideologiske normer som prioriterte samfunnsinteresser framfor individuell velvære og fremmet ideen om at «livet skulle inneholde et element av heroisme»;
- En høyere andel av befolkninga som utfører farlige jobber eller arbeider i produksjonsanlegg med usunne forhold;
- Medias promotering av den ideelle mannen som en sterk person som aldri klager.
«Ideer om maskulinitet var forskjellige mellom sosialistiske og kapitalistiske land. I kapitalistiske samfunn kunne menn hevde seg ved å starte bedrifter, bygge karrierer og tjene penger. Noen med disse ambisjonene ville ta vare på helsa hans, siden det var et viktig verktøy for hans suksess, sier Tartakovskaya. «Men det fantes ingen tilsvarende muligheter i sosialistiske samfunn. Jakten på personlig suksess og gode inntekter ble sett på som «karrierisme» og sett på som en fornektelse av samfunnsnormer og verdier. Dette betydde at menn bare kunne hevde seg gjennom tjeneste for staten, ofte på bekostning av helsa deres.»
Disse, sammen med andre samfunnsmønstre med røtter i sovjetperioden, har blitt «absorbert» i kulturene og livsstilen til mennesker i tidligere sosialistiske land og fortsetter å påvirke dem i dag: i nesten alle slike land lever menn betydelig kortere liv enn kvinner . Å overvinne disse mønstrene vil være en lang og vanskelig prosess, ifølge en analytiker fra «To Be Precise»: «Atferdsmodeller er ikke lett å endre, og 30–40 år er en kort periode for denne typen skifte.»
De sosiale effektene av kjønnsforskjeller
Store kjønnsubalanser kan føre til en rekke problemer i moderne samfunn, ifølge Tartakovskaya. «Når det er mangel på bruder og mange unge menn som ikke er i stand til å starte familier, genererer det vanligvis sosial spenninger og utbredt frustrasjon. [Blant annet] gir det ofte opphav til «incel»-bevegelser, forklarer hun.
På den annen side skaper mangel på menn sitt sin egen type problemer. I tradisjonelle samfunn fører det ifølge Tartakovskaya til mangel på arbeidskraft og en underordna rolle for kvinner, som er tvunget til å konkurrere om menns oppmerksomhet og for å få sjansen til å få en familie. «Når det var for få menn, ville mange kvinner forbli ugifte [og] vil bli behandla med forakt og hån,» sier hun.
Mens det moderne russiske samfunnet generelt setter mye mindre sosialt press på kvinner for å starte familier, sier Tartakovskaya, så utgjør den demografiske ubalansen fortsatt store utfordringer for dem. «Uansett hvor moderne verden vår blir, fortsetter tradisjonelle systemer å forme oss og vår forståelse av den. Jenter blir lært fra de er små i det [russiske] samfunnet at de må kjempe for menns oppmerksomhet og konkurrere med andre kvinner om denne «begrensa ressursen». Dette fører til økt angst og andre psykiske problemer blant kvinner, mens det på samfunnsnivå hemmer samarbeid og solidaritet, sier hun.
Disse problemene forsterkes når statlig propaganda støtter ideen om tradisjonalisme, slik det har skjedd i Russland de siste åra. Dessuten fortsetter Russlands økonomi å operere innenfor en patriarkalsk ramme: mange jobber er rett og slett utilgjengelige for kvinner. Gitt mangelen på menn, resulterer dette i et arbeidskraftunderskudd.
Et annet problem knytta til mangelen på menn og deres tidlige død er det store antallet alenemødre i Russland. Omtrent 40 prosent av alle barnefamilier i landet består av enslige mødre, og sjøl om samfunnet ikke lenger stigmatiserer dem slik det en gang gjorde, er de fortsatt ei spesielt sårbar gruppe som har i oppgave å forsørge både seg sjøl og barna sine, mens de ofte sliter med å finne en stabil jobb. .
«Regjeringa er tvunget til å bruke betydelige mengder penger på økomisk støtte til dem, men i de fleste tilfeller er denne støtta ikke i stand til å beskytte disse kvinnene eller kompensere for tapet av forsørgere,» forklarer en analytiker fra To Be Precise. «Det finnes forskjellige fordeler og støtteprogrammer [for enslige mødre], men nivået på hjelpen de gir er ikke nok til at en familie forsørget av ei enslig kvinne kan leve et anstendig liv.»
Virkninga av krigen
Rundt 2006 begynte gapet mellom forventa levealder i Russlands og i de utvikla landa å minske , og forskjellen mellom menns og kvinners forventa levealder begynte å avta, ifølge Alexey Raksha. I begynnelsen av 2020 hadde Russlands forskjellen i levealder mellom kjønnene falt til i underkant av 10 år. Situasjonen forverra seg noe med COVID-19-pandemien, som Russland svarte mindre effektivt på enn de fleste vestlige land. Så starta Kreml sin fullskala krig mot Ukraina. I dag er Russlands forventa levealder lavere enn den var i 2018–2019, og gapet mellom menns og kvinners levealder har økt til nesten 11 år.
Omtrent 2–3 prosent av Russlands mannlige befolkning er involvert i krigen. Men fordi gjennomsnittsalderen til disse mennene er 35 år, er deres «reproduktive verdi» mye høyere enn tallet på 2–3 prosent antyder, ifølge Raksha: hvis det ikke var for krigen, ville mange av disse mennene sannsynligvis stifta familier .
«Den spesielle militæroperasjonen har en betydelig innvirkning på livsstrategiene, også for familier og individer som ikke er direkte involvert i konflikten,» sier Raksha. «Noen av dem bestemmer seg for å forlate landet, mens andre utsetter sine reproduktive planer på grunn av en følelse av ustabilitet. Som et resultat blir færre barn, inkludert gutter, født.»
Samtidig, ifølge markedsrapporter, har alkoholsalget i Russland økt de siste åra, noe som tyder på at forbruket også har gjort det, sier Tartokovskaya. Dette kan føre til flere for tidlige dødsfall i åra som kommer, spesielt blant menn. I likhet med krigen forårsaker alkohol først og fremst dødsfall blant unge. I mellomtida spår Raksha at situasjonen med økt alkoholforbruk bare vil øke i nær framtid: «Alkoholforbruk og alkoholrelatert dødelighet kan meget vel stige blant soldater som kommer tilbake fra frontlinjene,» sier han.
Krigen og tapet av unge russere i arbeidsfør alder skaper allerede mangel på arbeidskraft, ifølge Tartokovskaya. Hvordan regjeringa skal løse dette problemet er uklart; etter Rakshas syn er arbeidsmigrasjon neppe en levedyktig løsning.
«Å bringe inn et stort antall migranter er politisk ufordelaktig for staten: et overskudd av migranter kan bidra til fremmedfrykt og gi næring til lokal aggresjon. Dessuten er migranter stadig mer motvillige til å komme til Russland: det føles utrygt for dem, og lønn i rubler blir mindre konkurransedyktige på det internasjonale arbeidsmarkedet. Dette på grunn av vanskeligheter med valutaoverføringer og uforutsigbare valutakurssvingninger, sjøl om [disse lønningene] har økt markant, sier Raksha.
Samtidig kan Russlands økte mannlige dødelighet legge ytterligere belastning på regjeringas sosialpolitikk, ifølge analytikere fra «To Be Precise»: «Høy mannlig dødelighet kan føre til ei økning i enker og enslige mødre, og hvis staten unnlater å handle og unnlater å gi støtte, kan dette føre til ei økning i fattigdom.»