Publisert på nettstedet Meduza, 18.september 2024.
Den 16. september publiserte Kreml et dekret fra Vladimir Putin som beordra utvidelse av den russiske hæren til 1,5 millioner tjenestemenn. Samme dag viste Google Trends- data en økning i søk fra russere som var nysgjerrige på avgjørelsens konsekvenser, og mange lurte på om det signaliserte en ny mobiliserings-bølge. Meduza vurderer muligheten for at dekretet antyder at det ligger an til en mobiliserings-bølge.
Mandag 16.september utstedte Russlands president Vladimir Putin et dekret om å øke med 180 000 soldater til den russiske hæren, noe som vil øke landets totale antall aktive militære fra 1,32 millioner til 1,5 millioner. Dette gjenspeiler lignende vedtak fra 2022 og 2023 , som økte antallet militære på budsjettlønn med henholdsvis 12,5 prosent og 14,7 prosent. 2024-planen krever en økning på 13,6 prosent.
Ingen av de tre dekretene er direkte knytta til rekruttering av kontraktssoldater eller mobilisering. I stedet tar de først og fremst sikte på å regulere hvor mye som skal brukes fra statskassen for å skaffe fulltidsstillinger i militæret. Det finnes imidlertid ingen pålitelige estimater av hvor mange av disse stillingene som for tida er besatt, noe som gjør det uklart hvor mange personer som idag tjenestegjør i det russiske forsvaret.
I mellomtida fortsetter det russiske militæret å ekspandere ved å rekruttere nye kontraktssoldater, hvorav de fleste slutter seg til bakkestyrkene og luftbårne styrker for å kjempe i Ukraina. Kreml sender rekrutteringsplaner til regionene, og tidspunktet for enhver ny mobiliseringsbølge, dersom det skal iverksettes, vil avhenge av hvor godt regionale myndigheter klarer å oppfylle disse målene.
Russiske myndigheter har en tendens til å overdrive sine rekrutteringssuksesser. For eksempel, i 2023, det mest «produktive» året for nye «frivillige», viser budsjettgjennomføringsdata at bare 345 400 mennesker ble med i hæren – betydelig færre enn de 540 000 som myndighetene hevda. Rekrutteringsratene har gått kraftig ned i 2024. I første kvartal indikerer budsjettrapporter at 73 400 føderale vervebonuser ble utbetalt, noe som tilsvarer omtrent 295 000 nye rekrutter innen utgangen av året.
Som svar på det avtagende rekrutteringstempoet har Kreml mer enn dobla det føderale insentivet for å signere en kontrakt med hæren – fra 195 000 til 400 000 rubler ($2 121 til $4 350). Mange regioner har også hevet vervebonusene sine for å møte utfordringer med å nå rekrutteringsmålene.
Som et resultat av denne innsatsen har disse kontraktsansettelsene faktisk akselerert . Denne trenden begynte allerede før økninga i de føderale insentivene, sannsynligvis drevet av stigende regionale vervebonuser siden begynnelsen av året. I andre kvartal økte antallet rekrutter som begynte i militæret med 25 prosent, sammenlign med første kvartal. Totalt sett, på bare seks måneder, har hæren økt med over 166 000 personer, ikke langt undet tallene for samme periode i 2023.
Imidlertid sliter den russiske hæren fortsatt med mangel på personell, spesielt innen infanteri til krigen i Ukraina. Dette problemet stammer fra utvidinga av fronten på grunn av operasjoner i Ukrainas Kharkiv-region og Russlands Kursk-region, sammen med at raten av drepte og hardt skadde nesten har dobla seg i første halvdel av 2024, sammenligna med samme periode i fjor.
For øyeblikket ser det ut til at de russiske væpna styrker klarer å erstatte tapene sine ganske bra. Hvis tapsraten de siste månedene har holdt seg i samsvar med første halvår, antyder estimater at fra starten av fullskala -krigen og fram til midten av september, kan de russiske væpnede styrkene ha mista mellom 135 000 og 140 000 personell. Dette inkluderer 52 000 til 65 000 bare i løpet av de første ni månedene av 2024. Tatt i betraktning hardt såra soldater som har blitt utskrevet – som det er mindre informasjon om enn de avdøde – kan uopprettelige tap i den russiske hæren variere fra 270 000 til 420,00 siden starten av fullskala-invasjonen, med 104 000 til 195 000 i 2024 alene. Mens rekruttering av kontraktssoldater er med på å kompensere for disse tapene, er det ikke nok til å styrke hæren betydelig.
Kremls forsøk på å øke antallet tropper hindres også av mangel på utstyr. De fleste av stridsvognene, pansra kjøretøyene og artilleriet som nå leveres er oppussa utstyr henta fra sovjetiske lagre, som er begrensa. Dersom russiske myndigheter kunngjør en ny mobiliseringsbølge, vil det ikke gi umiddelbare fordeler, ettersom hæren fortsatt mangler tilstrekkelig utstyr til å utstyre nye rekrutter.