Publisert i Le Monde, 13. november 2024, Av Philippe Pons. Oversatt til svensk av Bjørn Erik Rosin. Vi fant artikkelen på marxistarkiv.se
At Nord-Korea sender ti tusen soldater fra sine «eliteregimenter» er uten sidestykke en spesiell handling for regimet i Pyongyang, et av de mest lukka regimene i verden.
Med 1,3 millioner soldater og 7,6 millioner reservister er Nord-Koreas hær en av de største i verden i forhold til befolkninga (omtrent 26 millioner innbyggere), men den mangler erfaring. Deres tilstedeværelse ved fronten i Ukraina – beskrev [Frankrikes president] Emmanuel Macron den 12. november, under en pressekonferanse med NATOs generalsekretær Mark Rutte, som en «alvorlig opptrapping» av konflikten. Dette er Nord-Koreas første erfaring med en moderne krig, søtten år etter slutten på Koreakrigen (1950-1953). Hvor mye er disse soldatene verdt i kamp? Disse soldatene som ellers mest paraderer i timevis på Kim Il-sung-plassen i Pyongyang, hvor enkelte enheter marsjerer i gåsegang med hodene vendt mot tribunene, der «den høyeste leder» er omgitt av en rekke høytstående offiserer med brystet fylt av medaljer.
Å kjempe ved russernes side er for Den demokratiske folkerepublikken Korea en slags reise tilbake til røttene. Hæren deres ble oppretta i 1948 av Sovjet, som okkuperte den nordlige delen av halvøya etter at USA delte den ved den 38. breddegrad etter Stillehavskrigen i 1945. Den sørlige delen ble da okkupert av amerikanerne.
Støtte beslutta i hemmelighet
Utplasseringa av nordkoreanske soldater ved fronten i Ukraina er et nytt trekk fra Kim Jong-un etter tre år med påtvunget isolasjon på grunn av pandemien. Noe som ga ham mulighet til å styrke grepet om befolkninga og kvele en spirende markedsøkonomi. Beslutninga om Nord-Koreas støtte til Russland ble tatt i hemmelighet da Vladimir Putin og Kim Jong-un i juni i Pyongyang undertegna en avtale om strategisk partnerskap, ifølge Wall Street Journal, som igjen siterer en tidligere russisk etterretningsagent.
I Nord-Korea er hæren tett knytta til personkulten. Siden 1970-tallet har soldatene i større grad vært i tjeneste for «den høyt elskede og respekterte lederen» enn for fedrelandet. En fjerdedel av landets BNP skal gå til hæren, som har selskaper, handelshus, en fiskeflåte og gruver. Verneplikten, som varer mellom åtte og ti år for menn og fem år for kvinner, er den lengste i verden. Bare de som har privilegiet å bli tatt opp på universitetene, unngår denne lange tjenestetida under fanene. Hvor lenge man må tjene i hæren, avhenger av familiens sosiale status, som igjen er avhengig av lojalitet til regimet. For majoriteten er ti år i hæren den beste måten for å bli medlem av Koreas arbeiderparti og få tilgang til visse privilegier.
Høyeste prioritet for regimet er å skaffe seg et arsenal av missiler og atomvåpen, som stolt vises fram under parader og kontinuerlig testes. Våpenindustrien produserer sofistikerte våpen (missiler), mens de konvensjonelle våpnene blir nedprioritert. Infanteriet får lite mat – om enn litt mer enn den øvrige befolkninga – og soldatene bruker mer tid på vedlikehold av infrastruktur eller, under innhøsting, på markene enn på å trene. Derimot er den ideologiske indoktrineringa konstant. Politiske kommissærer må hele tida bekrefte ordre gitt av offiserene. En metode som er ment å motvirke risikoen for et militærkupp – som det var rykter om i 1992. Da Kim Jong-un tok over i 2011, var en av hans første tiltak en utrenskning i militærledelsen.
De ti tusen nordkoreanske soldatene som er sendt til Russland utgjør en eliteenhet. Det dreier seg om ”stormtropper trent for offensive operasjoner bak fiendens linjer, helt annerledes enn vanlige infanterienheter, men også helt uten kamperfaring”, sier Fyodor Tertitskiy, spesialist på Nord-Koreas militær. Ifølge Sør-Koreas forsvarsminister Kim Young-hyun ”er de nordkoreanske soldatene iført russiske uniformer og leda av russiske offiserer”. Men få russiske offiserer snakker koreansk, og få av deres nordkoreanske kolleger snakker russisk.
Videre er de ”utdanna for å kjempe i fjellområder og dermed mindre egna for slettelandskapet i Ukraina”, sier Cheng Seong-chang, leder for senteret for strategiske studier ved Sejong-instituttet i Seoul. ”Disse unge soldatene ser det som en ære å bli valgt uten å vite nøyaktig hva som venter dem”, sier Lee Woong-gil til nyhetsbyrået Associated Press (før han i 2007 hoppa av til Seoul, tilhørte han en av disse eliteenhetene). Alle håper å kunne tjene litt penger, sjøl om de, ifølge vurderinger i Seoul, neppe kan vente seg mer enn 10 prosent av de 1 880 euro per måned som Russland betaler Nord-Korea for den enkelte soldat. En sum som riktignok klart overgår den magre inntekten de har i hjemlandet, som sies å være rundt 1 euro i måneden.
Kapitalistisk økonomi
Soldatene i eliteenhetene blir indoktrinert til heller å dø enn å bli tatt til fange. Dette har vært tilfellet for dem som tidligere har hatt i oppdrag å infiltrere Sør-Korea. Vil det være det samme ved fronten i Ukraina? Sør-Koreas regjering har allerede foreslått for Kyiv å få sende etterretningsagenter for å delta i avhør av nordkoreanske soldater som er tatt til fange eller … som har desertert.
Kim Jong-un har kanskje tatt en risiko ved å sende soldater til Ukraina som aldri har vært utenlands, og som, i likhet med øvrige befolkninga, har vært avskåret fra omverdenen. For første gang i livet befinner de seg i et land med kapitalistisk økonomi og varer som ikke finnes i Nord-Korea. Russland er riktignok ikke et forbilde når det gjelder ytringsfrihet, men rykter sirkulerer i det minste. Og til tross for språkbarrieren vil disse unge soldatene raskt få med seg forskjellene mellom livet i Russland og Nord-Korea.
Fram til i sommer hadde ikke befolkninga i Nord-Korea fått noen informasjon om den russiske invasjonen av Ukraina. Nå vier propagandaorganene artikler og TV-programmer til denne krigen, hvor Ukraina framstilles som ”et landet fullstendig underlagt USA” og hvor det hevdes at Russland ”forsvarer sitt territorium og ønsker å befri ukrainerne fra et reaksjonært regime”. Og befolkninga ”har ingen tilgang til annen informasjon”, sier Andrej Lankov, Nord-Korea-ekspert. Nylig publiserte det nordkoreanske nyhetsbyrået KCNA bilder hvor ungdommer entusiastisk underskrev søknader om å få verve seg.
Mange nordkoreanske soldater ved fronten i Ukraina risikerer å aldri komme tilbake. Hvordan vil befolkninga reagere dersom tapene blir store? ”Den vil ikke reagere”, sier Cheng Seong-chang. ”De vernepliktige har nærmest ingen kontakt med sine familier, og de vet trolig ikke at deres egen familiemedlemmer har blitt sendt til Ukraina. Først mye seinere vil familiene få vite at de har dødd i kamp. Antallet falne vil ikke bli offentliggjort eller bli bagatellisert. Familiene vil bli informert én og én.” Dette forhindrer enhver kollektiv reaksjon dersom tapene blir store.