Russland pålegger «tvangsverneplikt» for Mariupol-ungdom, til sin invasjonshær.

Publisert på nettstedet «Human Rights in Ukraine», 20.november, 2024. Av Halya Coynash

Unge ukrainere har blitt tvunget til å «sverge troskap» til landet som har invadert hjemlandet deres og ført til blodbad, ødeleggelser og enorme lidelser

Unge vernepliktige Foto Petro Andriushchenko
Unge vernepliktige Foto Petro Andriushchenko

Det er nesten tre år siden Russland begynte sitt nådeløse bombardement og beleiring av Mariupol og området rundt. Nå har aggressor-staten begynt å innkalle de unge guttene, som overlevde angrepet, til hæren og tvinge dem til å sverge troskap til inntrengeren. Det hevdes at de unge ukrainerne ikke vil bli sendt for å kjempe Russlands krig mot Ukraina, men slike forsikringer har blitt gitt tidligere og viste seg å være tomme, tilbake i 2014, og vil trolig være det igjen.

Bystyret i Mariupol har lagt ut bilder, antagelig fra russiske propagandakilder, av de første unge vernepliktige. De skal visstnok tjene i russiske militære enheter på det okkuperte Krim; Rostov oblast og Krasnodar krai, men som bystyret bemerker » det er ingen garanti for noe. Tross alt har russerne gjentatte ganger brukt unge mennesker ved frontlinja, og for å redde styrkene sine vil de, der det er nødvendig, bruke ukrainere som kanonfôr».

Russland hevder at områdene de angrep og okkuperte «ble med i Den russiske føderasjonen» i 2022 og tvinger, med agressive metoder, innbyggere i alt okkupert territorium til å ta russisk statsborgerskap. Slike metoder og påstander ble først prøvd tilbake i 2014-15, etter Russlands invasjon og annektering av Krim.  Disse metodene er fordømt av internasjonale organer, domstoler og demokratiske land

Situasjonen kunne ikke vært klarere. En invaderende stat kan ikke ensidig endre grenser, Krim forblir ukrainsk territorium og Russland en okkupantstat. Det samme gjelder ethvert annet ukrainsk territorium som Russland nå kontrollerer, og Russland har gjentatte ganger fått beskjed om å komme seg ut av de okkuperte områdene, blant annet av FNs generalforsamling, Europarådets parlamentariske forsamling, EU og OSSE. 

Når det gjelder verneplikten, er derfor situasjonen helt entydig. Artikkel 51 i Genève-konvensjonen om beskyttelse av sivile personer i krigstid sier at » Okkupasjonsmakten kan ikke tvinge personer på det okkuperte området til å tjene i sine væpna styrker eller hjelpestyrker. Det er ikke tillatt med noe press eller propaganda som tar sikte på å sikre frivillig verving ”. 

Ingenting i det hele tatt endres av det faktum at Russland har tvunget ukrainere på okkupert territorium til å ta russisk statsborgerskap. Snarere tvert i mot, faktisk, ettersom Russlands aggressive tiltak som tar sikte på å påtvinge innbyggere i okkuperte områder å ta russisk statsborgerskap og å tvinge dem til å gi avkall på sitt ukrainske statsborgerskap, kan betraktes som en krigsforbrytelse. Haagkonvensjonen fra 1907 sier for eksempel klart at «det er forbudt å tvinge innbyggerne i okkupert territorium til å sverge troskap til den fiendtlige makta».

Det var bevis fra 2014 på at Russlands forsvarsdepartement enten sendte russiske vernepliktige for å kjempe i Donbas eller påførte dem et utålelig press for å tvinge dem til å signere såkalte «kontrakter». Det er ingenting som tyder på at metodene er annerledes nå. Situasjonen er derimot annerledes ettersom Russland nå fører en åpen angrepskrig. Fiendestaten og enhver del av Ukraina som den okkuperer er derfor sannsynlige utgangspunkt for ytterligere militær konflikt. Påstanden om at ukrainske vernepliktige trygt kan sendes til det okkuperte Krim er derfor kynisk og bevisst falsk.

Det er all grunn til å frykte at Russland vil behandle ukrainske vernepliktige som kanonfôr. Umiddelbart etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina, begynte okkupasjonsregimet i de russiske stedfortreder-konstruksjonene ‘folkerepublikkene Donetsk og Luhansk’  å tvangssamle alle menn de kunne finne,  uavhengig av alder, helsetilstand og statsborgerskap. Menn ble pågrepet på jobb eller på gata, og i løpet av ei uke eller to ble de sendt til fronten hvor de ble forlatt av sine befal uten mat eller vann. Et stort antall har sannsynligvis omkommet, og Russland foretrekker tydeligvis å sende menn fra Donbas-siden deres dødsfall ikke trengte å bli registrert, eller at deres familier har krav på å få utbetalt «kompensasjon». Fra juli 2023 rapporterte Ukrainas militære etterretning   at 55-60 tusen ukrainske menn sannsynligvis ble tvangsmobilisert.

Det var klart fra september 2022 at en hovedårsak til Russlands falske «folkeavstemning» om okkuperte deler av Donetsk; Luhansk; Kherson og Zaporizhzhia oblastene skulle hevde at det okkuperte territoriet og dets innbyggere hadde «bli russiske», og med dette  åpna muligheten seg for å tvangsmobilisere  et stort antall ukrainere. På slutten av 2023 mottok bystyret i Mariupol en kopi av «instruksjonene» fra okkupantenes «utdanningsavdeling». Dette med en redegjørelse for hvordan det kunne sikres at 17-åringer, fra januar 2024, ble tvunget til å registrere seg ved det russiske okkupasjonsmilitæret rekrutteringskontor. Dermed står de i fare for å bli utsatt åpen eller skjult mobilisering inn i Russlands hær.