Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 04. desember, 2024, Av Halya Coynash
I 2023 ble Leonid Popov nesten sulta ihjel og utsatt for tortur av de russiske okkupantene. Nå har de reist uhyre kyniske «spionanklager» mot Leonid, en uhyre sårbar ung mann med desperat behov for medisiner og omsorg
Russland skal arrangere nok en «spionrettssak» mot en ukrainer fra det okkuperte Ukraina, og offeret denne gangen ble en 24-åring fra Melitopol bortført for nesten to år sida og brutalt torturert. Leonid Popov ble diagnostisert i 2018 med udifferensiert schizofreni og ble så avmagra og dårlig etter torturen han ble utsatt for, at sjøl hans russiske fangevoktere ble tvunget til å tillate sykehusinnleggelse.
I stedet for å la ham komme hjem etterpå, ble han igjen tatt til fange. Det ble kjent i november 2024 at Russland sikter ham for «spionasje». Anklagen er absurd, men er en favoritt blant Russlands FSB, ikke minst fordi «rettssaker» da kan holdes bak lukka dører, og dermed skjuler mangelen på grunnlag for siktelser, med en garantert straff på fra 12 til 20 års fengsel.
Etter nesten tre år med russisk okkupasjon er informasjonen om de ukrainske sivile som holdes som gisler ofte sparsommelig. Alle detaljer kommer fra den russiske uavhengige publikasjonen Important Stories [Istories’ ] , som siterer Oleksiy Ladukhin, en advokat fra menneskerettighetsorganisasjonen Every Human Being, som heldigvis hjelper Leonids foreldre.
Leonids mor har forklart at sønnen hennes var et musikalsk og akademisk begavet barn, med en fenomenal hukommelse. Det var som ungdom at oppførselen hans endra seg radikalt, og i 2018 ble han offisielt diagnostisert som lider av udifferensiert schizofreni (en blanding av tre typer, med symptomer inkludert vilkårlig oppførsel og tanker; så vel som vrangforestillinger eller hallusinasjoner). Anna Makhno sier at sønnen hennes er naiv som et barn, kan lett falle under påvirkning av andre og forstår ikke folks følelser.
Det er nesten umulig at de som pågrep han ikke forsto at den unge mannen var ekstremt sårbar da de bortførte ham i april 2023. Leonid forsvant rett og slett sporløst og familien hans visste ingenting om hvor han var i tre måneder. Så i juli ble han ført til Melitopol-sykehuset i en tilstand «nær døden». Han var sterkt avmagra, veide bare 40 kilo (med en høyde på nesten to meter), og var knapt istand til å forstå hva som skjedde rundt ham.
Det var takket være en annen pasient på avdelinga at han fikk kontakt med foreldra. Han skrev: » Mamma, du fortalte meg at det finns et helvete, -vel jeg har vært i helvete. Jeg var så redd for å sovne, jeg var redd for at de skulle komme og kvele meg, drepe meg. Jeg ønsket også sterkt å leve, men de ga meg ikke noe vann. Og mer enn noe annet ville jeg ha mat. De slo meg hardt og brutalt, de slo meg så hardt at jeg ikke klarte å gå på toalettet i fire dager. Hvorfor, mamma?»
Mishandlinga, torturen og stresset han ble tvunget til å utholde, forverra hans psykiske lidelse; han begynte å miste hukommelsen og virkelighetssansen. Ifølge moren er reaksjonene hans som hos et barn som ikke kan forstå hva som skjer, og er livredd.
Leonid var på sjukehus i to uker. Etter denne perioden mottok faren hans en telefon fra en representant for den russiske okkupasjonens ‘Undersøkelseskomité’. Denne personen uttalte at de løslot Leonid av mangel på tegn til en forbrytelse. På det stadiet hadde russerne altså vært i nærheten av å drepe Leonid, men uten å anklage ham for noe.
Dette var imidlertid ikke slutten. Etter at faren hadde tattt med seg Leonid hjem, ble de oppsøkt av russiske militære, som la en pose over hodet til den unge mannen og førte ham bort.
Vi kan bare forestille oss hvor lamma av frykt og bedrøvet Leonid må ha vært. Familien hans har ikke hatt kontakt med ham siden den gang.
Umiddelbart etter at Leonid ble tatt bort, leverte faren en formell rapport om at sønnen hans var blitt bortført. Straffesak ble tilsynelatende til og med (formelt) innleda, men i desember 2023 ble Leonides far kalt inn i «Undersøkelseskomiteen» og vist et bilde av sønnen hans, angivelig sendt av FSB. På bildet hadde Leonid sannsynligvis blitt pressa til å holde opp et stykke papir med ordene «Jeg er OK. Jeg nekter å avsløre hvor jeg er». Dette, sies det, er et standard FSB-triks for politiske fanger, som ofte blir tvunget til å signere notater som angivelig avviser tjenestene til en uavhengig advokat. Det er utenkelig at Leonid skrev lappen av egen vilje.
Den frivillige organisasjonen Every Human Being sendte høsten 2023-24 formelle krav om informasjon angående Leonid til FSB. De mottok et svar som hevda at Leonid ikke hadde blitt varetektsfengsla, og at ingen «etterforskningstiltak» var i gang.
Det var et helt år seinere, i november 2024, at «spionanklager» i henhold til artikkel 276 i Russlands straffelov ble rapportert. Med skremmende kynisme hevder den russiske FSB at saksbehandlinga først ble innleda i august 2024, 15 måneder etter at Leonid første gang ble bortført og et år etter hans falske «løslatelse».
Publikasjonen rapporterer at den samme personen, AR Dzhambulatov, signerte både dokumentet som benekta at Leonid hadde blitt varetektsfengsla, og dokumentet, angivelig fra august 2024, som starta straffesak. Denne personen er sannsynligvis Anzor Ruslanovych Dzhambulatov , tidligere nestleder for FSB i Tsjetsjenia og, tilsynelatende nå installert av de russiske inntrengerne som okkupasjonsmaktas ‘nestleder for FSB’ i det okkuperte Zaporizhzhia oblast.
Lovløsheten er skremmende, det samme er det faktum at Leonid Popov har blitt holdt under forferdelige forhold, etter all sannsynlighet torturert og fratatt medisinen som han hadde blitt foreskrevet av psykiateren sin.
Advokaten Ladukhin har dessverre rett når han advarer om at en «dom» er garantert i slike «spionrettssaker». Håpet hans er nå at Leonid Popov kan komme med på en av de neste utvekslingene av fanger mellom Ukraina og Russland.
Leonids liv avhenger sannsynligvis av dette.