Publisert på nettstedet The Insider 22. mars 2025. Av Veaceslav Epureanu
Donald Trump hevda nylig at den midlertidige suspensjonen av amerikansk militærhjelp til Kiev og stansen i etterretningsdeling som fulgte skandalen 28. februar i Det ovale kontor ikke hadde noen innvirkning på det ukrainske militæret. Restriksjonene varte bare ei uke før de uventa ble opphevet. Trump ser ut til å bruke militær bistand som et middel til å presse Volodymyr Zelenskyj, og opptrer som om Kyiv ikke har råd til å fremmedgjøre Washington i sin pågående kamp mot russisk aggresjon. I virkeligheten spiller imidlertid amerikansk militærhjelp en avgjørende rolle bare i visse kategorier av våpen, og totalt sett er USA langt fra å være Ukrainas fremste militære leverandør. Faktisk har USA i løpet av tre år med fullskala-krig sendt Kyiv færre stridsvogner enn Polen, færre luftvernsystemer enn Tyskland, og færre jagerfly enn Nord-Makedonia eller Slovakia.
Hvor mye bistand har USA gitt til Ukraina?
I følge Kiel Institute for the World Economy (IfW Kiel), den mest autoritative kilden for utenlandsk bistand til Ukraina i løpet av krigen, utgjorde den totale andelen amerikanske bistanden fra 24. januar 2022 til 31. desember 2024 €114 milliarder. Europa har bidratt med enda mer – €132 milliarder. Når man fokuserer utelukkende på militærhjelp (unntatt humanitær og økonomisk støtte), slår USA Europa, med en liten margin, og gir 64 milliarder euro mot Europas 62 milliarder euro. Disse tallene stemmer ikke overens med Trumps påstander , som varierer mellom 300 og 500 milliarder dollar i amerikansk støtte aleine.
Tildelt amerikansk bistand til Kyiv fra 2022 til 2024 beløp seg til €114 milliarder. Europa har bevilga enda mer — 132 milliarder euro.
USAs bistand til Ukraina har blitt godkjent gjennom fem separate lover fra kongressen. Finansiering og koordinering faller inn under Operation Atlantic Resolve (OAR), paraplybetegnelsen for amerikansk bistand til Ukraina. Siden 2022 har kongressen bevilga 182 milliarder dollar til 14 forskjellige byråer, hvor Pentagon har mottatt den største andelen – 123,9 milliarder dollar. Av de tildelte 182 milliarder dollar har imidlertid bare 83 milliarder dollar blitt utbetalt – dvs. langt fra all bistanden som kongressen godkjente har faktisk blitt gjort tilgjengelig for Ukraina. Når man tar hensyn til øremerkede midler (de som er øremerket, men som ennå ikke er betalt), når totalen 140,5 milliarder dollar, ettersom flere titalls milliarder i godkjente midler forblir i reserve. Men med utgangspunkt i Trumps press for budsjettkutt, vil de neppe bli brukt – så mye som $2,7 milliarder av ubrukte midler ble tapt under Biden-administrasjonen på grunn av det faktum at de ikke ble tildelt i tide.
USAs sikkerhetshjelp til Ukraina følger et tredelt system der kongressen allokerer midler til den utøvende grenen, og presidenten, Pentagon og utenriksdepartementet distribuerer dem via tre primære mekanismer: Presidential Drawdown Authority (PDA), Ukraine Security Assistance Initiative (USAI) og Foreign Military Financing (FMF).
Den største andelen av bistanden kommer gjennom PDA, som tillater direkte overføring av våpen, kjøretøy og ammunisjon fra amerikanske lagre. De totale annonserte PDA-pakkene beløper seg til 34 milliarder dollar, mens ytterligere 45,8 milliarder dollar er bevilga til å erstatte overført utstyr. Mye av det Ukraina mottar via PDA er eldre utstyr, som USA sender til Kyiv mens de fyller på sine egne lagre med nyere, dyrere sett. Dette systemet hjelper ikke bare Ukraina, men moderniserer også USAs arsenal. Ifølge amerikanske tjenestemenn er 90 % av PDA-kunngjorte forsyninger allerede levert . Full implementering av leveransene – hovedsakelig for pansrede kjøretøyer – ble anslått å være fullført innen august 2025.
Den nest største utgiften under OAR støtter ikke direkte Ukrainas militære operasjoner. I stedet har 44,8 milliarder dollar blitt bevilga til European Deterrence Initiative (EDI) og US European Command for troppeplassering, logistikk og vedlikehold av militær infrastruktur i Øst-Europa.
Rangert på tredjeplass når det gjelder total amerikansk bistand til Ukraina er nye våpen og ammunisjonsforsyninger gjennom kontrakter signert med produsenter av forsvarsindustrien gjennom Ukraine Security Assistance Initiative (USAI). Den totale verdien av annonserte USAI-pakker er på 33,2 milliarder dollar. Imidlertid tar leveranser under USAI betydelig lengre tid enn de som gjøres gjennom Presidential Drawdown Authority (PDA). Basert på nåværende anslag forventes gjennonføringa av USAI-kontrakter – med en månedlig leveringshastighet fra 700 millioner dollar til 1,1 milliarder dollar – å fortsette til 2028.
6,7 milliarder dollar er også bevilga gjennom programmet for utenlandsk militærfinansiering (FMF). Flertallet av disse midlene har blitt brukt til å fylle opp lagrene til andre allierte land etter at de leverte militært utstyr og våpen til Kyiv. En del har også dekka Ukrainas presserende militære behov, men fra slutten av 2024 hadde bare 1,8 milliarder dollar av den totale FMF-bevilgninga faktisk blitt brukt.
I tillegg anskaffes visse militære varer og relaterte tjenester av den ukrainske regjeringa på kommersielle vilkår gjennom programmet Foreign Military Sales (FMS). Kontrakter under denne mekanismen inkluderer spesielt vedlikeholdstjenester for F-16 jagerfly , levering av reservedeler til tidligere leverte amerikanske våpensystemer, og produksjon og levering av tre HIMARS flerutskytningsrakettsystemer (MLRS), finansiert av Tyskland.
Totalt overstiger ikke de tildelte og inngåtte amerikanske midlene for Ukraina 140,5 milliarder dollar. I mellomtida er de annonserte leveransene av militært utstyr og ammunisjon estimert til 72 milliarder dollar, mens de faktiske våpnene, den militære maskinvaren og ammunisjonen som mottas av Ukraina beløper seg til drøyt 50 milliarder dollar.
De faktiske våpnene, kjøretøyene og ammunisjonen som Ukraina mottar fra USA beløper seg til litt over 50 milliarder dollar.
Er det mye eller lite? Til sammenligning, mellom 2001 og 2021 kosta krigen i Afghanistan USA 2,1 billioner dollar, mens krigene i Irak og Syria fra 2003 til 2023 kosta enda mer – 2,9 billioner dollar. De fleste av disse utgiftene gikk til amerikanske militæroperasjoner og langsiktige veteranfordeler, men sjøl når man kun ser på direkte militærhjelp gitt til de afghanske og irakiske hærene, er tallene fortsatt avslørende.
Fra 2001 til 2020 mottok Afghanistans sikkerhetsstyrker over 80 milliarder dollar i amerikansk bistand. Mellom 2003 og 2016 forsynte USA Afghanistan med 76.000 militærkjøretøyer, inkludert 22.000 Humveer og rundt 1.000 MRAP-er (Mine-Resistant Ambush Protected) samt 110 helikoptre (Mi-17 og MD-530) og 98 fly, inkludert transport- og rekognoseringsfly. Denne hjelpa inkluderte ikke håndvåpen, kommunikasjonssystemer, ammunisjon og annet militært utstyr. Mye av våpnene falt til slutt i hendene på Taliban etter at Afghanistans militære kollapset og den USA-støtta regjeringa i Kabul opphørte å eksistere.
USA ga Irak over 34 milliarder dollar i sikkerhetshjelp fra 2003 til 2023. Mer enn 20 milliarder dollar ble brukt mellom 2003 og 2013 gjennom Iraq Security Forces Fund. I motsetning til Ukraina, mottok Irak moderne jagerfly, inkludert over 20 F-16, sammen med nesten 150 M1A1 Abrams-stridsvogner, en håndfull Bell 407GX lette helikoptre og annet militært utstyr – sjøl om mye av det ble betalt med irakiske regjeringsmidler, takket være amerikansk kredittstøtte.
Til dags dato har USA brukt mindre på Ukrainas militære (50 milliarder dollar) enn det gjorde på Afghanistans sikkerhetsstyrker (80 milliarder dollar) og bare marginalt mer enn på Irak (34 milliarder dollar) – om enn på en betydelig kortere tidsramme. Men i både Afghanistan og Irak kjempa de lokale militære først og fremst mot opprørsstyrker, og militære operasjoner ble direkte støtta av amerikanske tropper og vestlige allierte, inkludert deltakelse av små kontingenter fra Ukraina. Afghanistan falt til slutt i hendene på Taliban, mens Irak endte opp med ei pro-iransk regjering og en rekke iransk-støtta paramilitære grupper. De væpna styrkene i Ukraina (AFU), derimot, har klart å motstå en av verdens mektigste regulære hærer mens de stoler helt på sin egen arbeidskraft og organisatoriske ressurser – supplert med eksternt materiale og teknisk støtte.
Til dags dato har USA brukt mindre på Ukrainas militære enn på Afghanistans sikkerhetsstyrker.
Når man sammenligner amerikanske utgifter med militærhjelp fra Europa, rapporterte europeiske tjenestemenn at bare i 2024 ga EU, Storbritannia og Norge Ukraina med 25 milliarder dollar i militærhjelp, noe som overgikk amerikanske bidrag for samme periode. Ved utgangen av 2024 ble den totale militærhjelpen levert fra Europa estimert til 45 milliarder euro – noe som omtrent tilsvarer støtte fra USA, anslått til 50 milliarder dollar.
Hvor avgjørende er amerikansk støtte til AFU?
Under deres berykta diskusjon i det ovale kontoret den 28. februar sa Trump til Zelenskyj at: «Problemet er at jeg har bemyndiget deg (mens han snur seg mot Zelenskyj) til å være en tøffing, og jeg tror ikke du ville vært en tøffing uten USA. Og folket ditt er veldig modige. Men enten kommer du til å gjøre en avtale, eller om vi skal kjempe.- tror ikke det kommer til å bli pent, men du vil kjempe mot det, men du har ikke kortene på hånda.»
Det er vanskelig å være enig i Trumps påstander om at han personlig muliggjorde Ukrainas motstand mot russiske styrker. Spesielt gitt at Trump, etter at han tiltrådte i januar, ennå ikke har godkjent noen nye militære hjelpepakker og umiddelbart frøs forsendinga av tidligere godkjente våpen og etterretningsdeling i kjølvannet av skandalen. Men bare ei uke seinere opphevet Trump uventa forbudet etter et møte mellom ukrainske og amerikanske delegasjoner i Saudi-Arabia, der begge sider foreløpig ble enige om en 30-dagers våpenhvile.
Det er også vanskelig å ta påstanden om at Ukraina er en «tøffing» seriøst bare fordi landet har blitt pumpa full av amerikanske våpen – Bidens administrasjon hadde tross alt vært svært tilbakeholden i sitt militærtekniske samarbeid med Ukraina.
For eksempel har USA ikke levert et eneste jagerfly til Ukraina – i motsetning til Danmark, Nederland, Norge og Belgia, som leverer F-16, eller Nord-Makedonia og Slovakia, som overførte henholdsvis fire Su-25 angrepsfly og over 10 MiG-29 jagerfly. USA har heller ikke levert noen moderne helikoptre, men sender i stedet bare 20 russiskproduserte Mi-17V5-helikoptre som opprinnelig ble kjøpt for Afghanistan, men som ble flytta til nabolandene da den USA-støtta afghanske regjeringa falt.
USA har ikke levert et eneste jagerfly til Ukraina, i motsetning til Danmark, Nederland, Norge, Belgia, Nord-Makedonia eller Slovakia.
Ifølge en oversikt fra IfW Kiel, når man ser på vestlige alliertes forsyning av pansra kjøretøy, artilleri og luftvernsystemer per 31. desember 2024, spiller USA en relativt beskjeden rolle.
USA har levert 76 av de 922 stridsvognene som er sendt til Ukraina, verdsatt til 634 millioner dollar av 2,4 milliarder dollar. Av disse er bare 31 amerikanske M1A1SA Abrams, mens 45 er oppussa sovjetiske T-72EA stridsvogner. Ingen ytterligere tankleveranser forventes fra USA. Australia og Kroatia har imidlertid annonsert planer om å sende henholdsvis 49 M1A1 AIM Abrams-tanker og 30 M-84A4-tanker.
I kategorien infanterikampvogn (IFV) har USA levert 352 av 1294 totale IFV-er, verdt 669 millioner dollar av 2,1 milliarder dollar. Dette er stort sett M2A2 ODS Bradley-kjøretøyer, som har vist seg svært effektive i kamp. Mens USA leder i kvantitet og totale kostnader, kommer to tredjedeler av alle IFV-er som leveres til Ukraina fra andre allierte.
Når det gjelder artillerisystemer av 152 mm og 155 mm kaliber, leder USA i antall (201 av 704), men rangerer som nummer to i økonomisk verdi etter Tyskland (977 millioner dollar av 4,5 milliarder dollar). Imidlertid er 142 av de USA-leverte haubitsene M777 ,som er avhengig av å trekkes, i stedet for de mer ettertrakta sjølgående artillerisystemene på hjul eller belter. Den ukrainske forsvarspublikasjonen Militarnyi argumenterer for at slept artilleri har viktige fordeler som at de er lettere skjule, enklere å plassere i utgravde befesta posisjoner og har redusert sårbarhet i tilfelle ammunisjonsdetonasjon, da ammunisjon lagres separat fra sjølve våpenet. I mellomtida vil kommende leveranser av svensk Archer sjølgående artilleri (18 enheter) og danske og franske Caesar-haubitser (60 enheter) ytterligere redusere USAs relative bidrag i denne kategorien.
Likevel er det områder hvor amerikansk bistand er avgjørende. Amerikanske HIMARS utgjør nesten halvparten (39 av 82) av enhetene med flerutskytnings-rakettsystem (MLRS) sendt til Ukraina og står for nesten 70 % av den totale verdien (588 millioner dollar av 857 millioner dollar). I lang tid var HIMARS det eneste middelet tilgjengelig for Ukraina for langdistanse presisjonsangrep mot russiske styrker – sjøl om USA forbød bruken av dem på internasjonalt anerkjent russisk territorium. Ukraina er fortsatt helt avhengig av USA for ATACMS-missiler og for ammunisjonsforsyninger til HIMARS, hvorav noen allerede er tom . Foreløpig ser framtidige leveranser ut til å være begrensa til forhåndskontrakterte volumer innen USAI.
I luftvernkategorien har USA levert kun 17 av 77 totale systemer, verdsatt til 1,5 milliarder dollar av 9,1 milliarder dollar, og de ligger langt bak Tyskland i totale bidrag. Imidlertid er amerikansk bistand faktisk mest kritisk i denne sektoren, ettersom bare luftforsvarssystemet Patriot kan avskjære russiske ballistiske missiler, og bare USA-produserte avskjærere er i stand til å nøytralisere disse truslene. Europeiske SAMP/T-systemer har også ballistiske missilavskjæringsevner, men deres effektivitet i denne rollen er fortsatt gjenstand for debatt blant militære eksperter.
Når det gjelder andre kategorier av militær bistand, er den viktigste delen av amerikanske forsyninger tydelig i levering av pansra kampvogner, inkludert MRAP-er, samt ingeniør- og annet spesialutstyr. Det relativt beskjedne omfanget av amerikansk bistand framhever bare de enorme reservene av militær maskinvare som er tilgjengelig i USA – noe som ikke kan sies om Kyivs europeiske allierte.
I følge The Military Balance 2025 inkluderer det amerikanske arsenalet 2640 Abrams-tanks med ulike modifikasjoner i aktive enheter, med ytterligere 1500 på lager. Til dags dato har bare 31 enheter blitt levert til Ukraina. Den amerikanske flåten av Bradley-infanteri-kampkjøretøyer omfatter 2285 aktive enheter og mer enn 2000 på lager, hvorav 352 har blitt tildelt Ukraina. Samtidig, av de 2600 F-16 jagerflyene som er i tjeneste for USA og allierte nasjoner, har ikke et eneste fly blitt levert til Ukraina.
Det amerikanske arsenalet inkluderer 2640 Abrams i aktive enheter, med ytterligere 1500 på lager. Til dags dato har bare 31 blitt levert til Ukraina.
I løpet av de siste tre åra med krig har USA forsynt den ukrainske hæren med nærmere 4,4 millioner artillerigranater med nøkkelkaliber: 3 millioner 155 mm skudd, 1 million 105 mm skudd, 400 000 skudd på 152 mm og 40 0200 skudd på 122 mm. Ingen andre land har levert sammenlignbare mengder, men for eksempel under «det tsjekkiske initiativet» mottok Ukraina 1,6 millioner artillerigranater, inkludert 500 000 av 155 mm kaliber.
Til sammenligning skal Nord-Korea i samme periode ha sendt rundt 8 millioner granater til Russland – nesten dobbelt så mange som USA har gitt til Ukraina.
Hva vil skje med frontlinja uten amerikansk hjelp?
Under deres nå berykta møte i Det hvite hus sa Donald Trump gjentatte ganger til Volodymyr Zelenskyj at uten amerikansk støtte hadde Ukraina ingen «kort» igjen å spille. Etter suspensjonen av amerikansk bistand, rapporterte The Wall Street Journal , som siterer nåværende og tidligere vestlige tjenestemenn, at uten fortsatt amerikansk bistand, kan AFU opprettholde den nåværende intensiteten i kampene i det minste denne sommeren. Ukrainske kilder ga en enda dystere prognose til The Financial Times , og anslår bare 2–3 måneder.
Imidlertid har Ukrainas militære allerede holdt ut perioder uten amerikansk hjelp. I de første månedene av den russiske fullskala-invasjonen våren 2022, da Vesten frykta at hjelp til Kyiv ville føre til «eskalering», og igjen fra oktober 2023 til april 2024, da kongressens krise forsinka finansieringsgodkjenninger, opererte AFU uten ny amerikansk bistand. Sistnevnte blokkering ble leda av Trump-støttende republikanere i kongressen. En gjennomgang av militære hjelpepakker under Presidential Drawdown Authority (PDA) og Ukraine Security Assistance Initiative (USAI) viser tydelig en jevn nedgang i USAs støtte etter Ukrainas mislykka motoffensiv sommeren 2023, som kulminerte med en total stans tidlig i 2024.
Det var nettopp i løpet av høsten og vinteren 2023–2024 at det russiske militæret grep fullt ut initiativet på slagmarken, og starta en langsom, men nesten uavbrutt offensiv i Donbas, som fortsetter til i dag. Andre vestlige alliertes svikt i å raskt fylle gapet etter amerikansk bistand spilte også en rolle. I andre halvdel av 2023 sendte europeiske partnere enda færre forsyninger enn de hadde gjort tidligere på året, da Ukraina forberedte seg på sin motoffensiv.
Med andre ord, i perioden hvor den amerikanske bistanden stoppa klarte Kreml å svekke Ukrainas forsvar i en slik grad at det først er i de siste månedene at forsvarsinnsats fra AFU har lyktes i å stoppe den russiske framrykkinga mot Pokrovsk og Myrnohrad. Men sjøl de begrensa territorielle gevinstene Russland har oppnådd – å avansere omtrent 50 kilometer i dybden på den mest vellykka aksen til en pris av omtrent 100 000 falne og sårede – tillater Putin å gå inn i fredsforhandlinger fra en styrkeposisjon.
Stansen av amerikansk bistand til Ukraina høsten 2023 hjalp Kreml til å gripe initiativet på slagmarken.
Da USAs visepresident JD Vance fortsatte med å oppfordre Zelenskyj til å vise «respekt» ved det ovale kontoret og «takke» Washington for hjelpen, overså han sannsynligvis det faktum at det var Trump og hans allierte som effektivt skapte ressursmangelen som hindra Ukraina i å endre krigens gang i sin favør – eller i det minste gjenopprette en strategisk stillstand.
Med den nåværende amerikanske administrasjonen som tilsynelatende er uvillig til å presse ny økonomisk støtte til Ukraina gjennom i Kongressen, er det kritiske spørsmålet om AFU vil stå overfor et fullstendig opphør av militærhjelp på et tidspunkt i fredsforhandlinger – diktert av Trumps ensidige avgjørelse – eller om bistanden bare gradvis vil avta etter hvert som eksisterende kontrakter signert under Bidens presidentskap blir sluttført.
I løpet av vinteren 2023–2024 ble forholdet mellom artilleriild mellom de to sidene estimert til å favorisere den russiske sida med en faktor ti til en. Men sjøl om amerikanske forsyninger skulle bli fullstendig avskåret, forventes ikke en slik ekstrem forskjell å gjenta seg, takket være økt europeisk produksjon og kjøp fra tredjepartsland. I tillegg, siden AFU nå primært er engasjert i defensive operasjoner, blir artillerifunksjoner i økende grad erstatta av FPV-droner og miner, hvor produksjonen ikke er avhengig av amerikansk støtte.
I følge militæranalytikere trenger Ukraina 75 000–90 000 artillerigranater per måned til defensive formål og 200 000–250 000 til større offensive operasjoner. Europeiske produsenter planlegger å produsere 2 millioner artillerirunder i 2025 – som bør mer enn dekke Ukrainas defensive behov.
Uten amerikansk hjelp vil det imidlertid bli betydelig vanskeligere å utstyre nye brigader og gjenopprette kampevnen til eksisterende enheter – et problem som dukka opp allerede før Trump kom tilbake til Det hvite hus. I september 2024 innrømmet Zelenskyj at de militære eiendelene mottatt fra Kyivs internasjonale partnere var utilstrekkelige til å utruste sjøl fire av AFUs 14 nyoppretta brigader. Som et resultat har det ukrainske militæret måttet avlede reserver for umiddelbare operasjonelle behov mens Trumps allierte i kongressen blokkerer ytterligere hjelpepakker. Nå ligger Kyivs primære håp i europeisk finansiering, som kan inkludere midler tildelt til kjøp av våpen fra USA.
Uten amerikansk hjelp vil det bli betydelig vanskeligere å utstyre nye AFU-brigader og gjenopprette kampevnen til eksisterende enheter.
Visse kategorier av amerikanske militære forsyninger forblir nærmest uerstattelige – spesielt avskjærere for ballistiske missiler, presisjonsstyrt ammunisjon med lang rekkevidde samt luft- og artillerivåpensystemer. Å opprettholde kampberedskap for tidligere levert utstyr og kommunikasjonsnettverk, spesielt tilgang til Starlink, kan også bli problematisk dersom det blir pålagt restriksjoner.
Men sjøl i verste fall vil Ukraina neppe møte en total sammenbrudd på slagmarken. Årsaken er enkel: USAs andel av Ukrainas nåværende militære forsyninger er estimert til 20–30 %, mens innenlandsk ukrainsk produksjon, ifølge forskjellige estimater ( 1 , 2 , 3 ), nærmer seg – eller allerede har nådd – 50 %. Ukrainas krigsinnsats vil bli mer utfordrende uten amerikansk støtte, men den vil ikke få en brå stopp.