Publisert på nettstedet Meduza, 10.april 2025 Kilde: People of Baikal
Russiske myndigheter har i godt over et år nå rekruttert kvinnelige fanger for å kjempe i krigen mot Ukraina, men praksisen er angivelig fortsatt på vei oppover. Tidligere innsatte som har vært i kontakt med det uavhengige nettstedet «People of Baikal» sier at det ikke bare er løftet om frihet eller økonomisk kompensasjon som driver kvinner til å signere militærkontrakter – ifølge dem er fengselsforholdene ofte så uutholdelige at til og med krig virker forlokkende. Meduza deler en oversettelse av People of Baikals rapport .
Kilder som er kjent med situasjonen ved straffekoloni nr. 11, et kvinnefengsel i landsbyen Bozoi i Russlands Irkutsk-region, fortalte People of Baikal at kvinner der,i stor omfang, har sendt inn søknader om å kjempe i Ukraina. Av mer enn 60 frivillige som nylig søkte, ble omtrent en tredjedel avvist på grunn av helseproblemer eller fordi de hadde mindreårige barn, fortalte kildene. Resten ble sendt til fronten. Før de ble utplassert fikk kvinnene en måneds grunnleggende sykepleieundervisning, og en minimal militær trening. De dro til frontlinja rett før nyttår 2025.
Ifølge Olga Romanova, administrerende direktør i fangers rettighetsgruppe «Russland bak murene», er rekrutteringsprosessen for kvinner praktisk talt den samme som for menn. Hovedforskjellen er motivasjonen.
«Kvinner ser det som en vei ut av et bur, en sjanse til å komme seg ut tidligere, for å motta i det minste noen form for hjelp fra staten. De er utslitte og prøver bare å gripe enhver mulighet de kan,» fortalte en tidligere innsatt.
Ifølge Romanova har kvinner ofte flere grunner til å søke frihet enn menn har: «De har barn, foreldre, en kjær som venter på utsida – uansett forhold, uansett situasjon. Derfor er det er lettere å rekruttere dem på denne måten.»
Hun la til at det også er lettere for fengselsmyndighetene å presse kvinner. «Det kommer ned til fysiologi. Det er veldig enkelt å gjøre en kvinnes liv uutholdelig, uten teknisk å bryte noen regler. De kan for eksempel kutte ut tilgangen på å vaske seg i en måned eller holde tilbake menstruasjonsbind ,» forklarte hun.
Andre tidligere innsatte fortalte at kvinner i deres fengselet ble slått, tvunget til å jobbe utover de lovlige grensene uten lønn og blir straffa for å ha sendt inn klager. «De ville helst låst oss inne i cellene våre, stengt av vannet, forlatt oss i mørket. For mange kvinner er fengsel mer skremmende enn krig,» sa en av dem.
Det er også strukturelle forskjeller mellom menns og kvinnes straffekolonier. I menns fangesamfunn er det vanligvis et uformelt hierarki – roller tildeles, og uskrevne regler følges. I kvinnefengsler er det i økende grad hver kvinne for seg sjøl. Som et resultat av dette er opprør mer sjeldne, innsatte sliter med å forsvare rettighetene sine, de er mindre informert om hva som skjer utafor, og de er mer utsatt for propaganda.
«Mange av jentene sa at de ikke skulle [til Ukraina] for å kjempe – de skulle bare hjelpe til, -redde liv,» husker en kvinne. Men til slutt blir de sendt til frontlinja – akkurat som mennene.