Publisert av nettstedet Meduza, 3. juni 2025. Kilde: Meduza
Russlands store nyhetsnettverk sto overfor ei betydelig utfordring med å dekke hendinger fra helga 31. mai–1. juni, som inkluderte togavsporinger i to regioner og droneangrep mot strategiske krigsfly på flere flyplasser. Meduza undersøker fortellingene som dominerte eteren da kringkastere utforma sjølrettferdige fortolkninger av en rekke bombeangrep som krevde minst sju liv og ødela minst et dusin fly.
Ledende russiske TV-nettverk ignorerte stort sett Ukrainas droneangrep på militære flyplasser, og fokuserte i stedet på togavsporinger som drepte sju personer.
De nasjonale TV-nettverkene Channel One og Rossiya-1 lot hele nyhetsdekning si 1. juni handle om bombeangrepene på bruene som forårsaka togavsporinger i Brjansk- og Kursk-regionene. Dette fokuset fortsatte på deres flaggskips-nyhetsprogrammer søndag kveld, der de la sterk vekt på søke- og redningsaksjoner og oppryddingsarbeid. Kringkasterne rapporterte om nødhjelp som ble gitt til passasjerer på toget på vei til Moskva, og hvordan folk hjalp hverandre ut av vraket.
«Etter togulykken ble de dydene som alltid har definert vårt folk i motgang, tydelig vist frem», rapporterte en korrespondent fra Channel One. «Helt fra starten av sprang togpersonalet til handling. Passasjerene, inkludert de som var skada, hjalp andre som var i enda verre forfatning, spesielt de som var fanga i de ødelagte togvognene. Til tross for at dette skjedde seint på kvelden, slutta også innbyggerne i Vygonicchi seg til redningsarbeidet.»
I kveldsprogrammene viet også Channel One og Rossiya-1 innslag til Vladimir Putins rolle i krisehåndteringa. De forskjellige kringkastingsnettverkene rapporterte med nesten identiske ord at presidenten overvåka situasjonen nøye og mottok rapporter fra flere etater, inkludert den føderale sikkerhetstjenesten, krisedepartementet, helsedepartementet og regionale tjenestemenn i Brjansk.
Nettverkenes flaggskipprogrammer søndag kveld brukte mindre enn ett minutt på å dekke ukrainske droneangrep på militære flyplasser over hele landet, og leste ganske enkelt opp ei pressemelding fra det russiske militæret.
TV-kanalen NTV kobla bombinga av brua og droneangrepene til forhandlinger i Istanbul, og advarte om en «hard» russisk hevn.
NTVs flaggskipkveldsprogram 1. juni antyda at bombingene på bruene i Brjansk- og Kursk-regionene var knytta til Russlands forhandlinger med Ukraina, som etter planen skulle gjenopptas dagen etter i Istanbul:
«Mens alle venta på den andre runden med forhandlinger om Ukraina, ble to bruer sprengt i lufta søndag kveld i grenseregionen vår. […] Med det første kollapset i Brjansk-regionen var det tydelig at dette ikke bare var en tragisk ulykke. Og litt seinere erklærte guvernør [Alexander] Bogomaz at brua var sprengt i lufta. […] I Kursk-regionen ble tre personer skada, men bombeplanen er lik. Så det store spørsmålet er: hvem står bak disse bombingene? Hvem gjør dette like før mulige forhandlinger?»
NTV-anker Vladimir Tsjernysjev fordømte Ukrainas droneangrep som «dristige og sjølmordsaktige for den som planla dem». Han fortalte seerne at «denne provokasjonen» var beregna på å «eskalere militære operasjoner» og advarte om at Russland ville slå hardt tilbake:
«Russlands reaksjon vil utvilsomt, som alltid, være hard. Du ville definitivt ikke ønske å være Ukraina akkurat nå. Men Kyiv-regimet snevrer inn sitt eget mulighetsvindu. Hver påfølgende forhandlingsrunde vil bare bli verre for dem.
Men de håper tydeligvis å trekke ut kampene ved i praksis å gå over til sabotasje-krigføring mot Russland, slik at de kan fortsette å håve inn pengestøtte på denne måten. Og de håper på fortsatt beskyttelse fra sine bakmenn. Kyiv-regimet har allerede vist sitt sanne ansikt så mange ganger, også i vår grenseregion, at svarene gir seg sjøl når man spør hvem som tjener på slike handlinger, eller hvorfor vi trenger å opprette en sikkerhetsbuffer ved grensene.»
Eksperten Vladimir Solovjov krevde gjeninnføring av sovjettidas kontraetterretning henrettelser, noe som førte til kritikk fra Z-bloggere.
I sitt nettprogram klaga kommentator Vladimir Solovjov over at Russland ikke har gjenopplivet Sovjetunionens kontraetterretningsorganisasjon fra andre verdenskrig, «SMERSH», mer enn tre år etter at krigen i Ukraina starta. Da han snakka om droneangrepene på russiske flyplasser, gikk Solovjov til angrep på en russisk vernepliktig soldat som angivelig delte opptak av noe av skadene, og kalte mannen en «forræder mot moderlandet» og krevde at han skulle «skutt».
«Kan vi ikke bare skyte denne vernepliktige? Bare ta ut dette avskummet og skyte ham rett og slett foran enheten hans som en forræder mot moderlandet. Han jobber bare for fienden nå. Nei, det kan vi ikke. Lovene våre tillater det ikke. Vi er humanister, vet du vel? Vi kan ikke engang skjelle ham ut», sa Solovjov, og argumenterte for at soldaten ikke ville hatt tilgang til en telefon på det aktuelle tidspunktet, hvis militæret hadde håndheva sin egen politikk.
Solovjovs bemerkninger vakte betydelig oppmerksomhet på sosiale medier, inkludert kritikk fra noen av invasjonens mest høylytte støttespillere. Telegram-kanalen Romanov Lite skrev : «Denne søple-gjøken gikk nettopp av sporet igjen. Fordi han tror han kan slippe unna med hva som helst.»
Milblogger Roman Alekhin stilte også spørsmål ved Solovyovs logikk:
«Så vi skal skyte en tenåring som driter i alt som skjer rundt ham og rekker seg etter telefonen sin, siden det er akkurat slik han ble oppdratt i det sivile livet under den moderne ideologien «Ta bilder, eller det skjedde ikke». Men de som er ansvarlige for å innpode i ham hærens ideologi og militærdisiplin – hva med dem, fortjener de belønning? […] Og hva skal vi gjøre med de som har tilbrakte år i media på skattebetalernes penger, og dekka over alle feilene og dempa ned de som har fortalt sannheten, og hvitvaska de som skapte betingelsene for dette?»
Som svar på Solovjovs kommentarer minte Telegram-kanalen Ghost of Novorossiya om at den tidligere offiseren i den russiske føderale sikkerhetstjenesten og militslederen i Donbas, Igor Girkin, ble dømt til fire års fengsel for å «oppildne til ekstremisme» med en lignende oppfordring.