Publisert på nettstedet «Human Rights in Ukraine», 16.mai, 2025. Av Halya Coynash
Russland har ingen minimumsalder for sin aggressive militarisering av ukrainske barn og forsøker å hjernevaske dem til å ville «forsvare» okkupantene.
Russland er ikke bare fast bestemt på å hjernevaske ukrainske barn fra okkupert territorium til å tro at de er «russiske». De trenger at de vil kjempe og er villige til å dø for aggressorstaten, og indoktrineringsprosessen starter de allerede på førskolenivå. Småbarn kledd i militæruniform fra andre verdenskrig under Seiersdagen-arrangementer kan se veldig søte ut, men det er ingenting uskyldig med barnas militærparader, teaterforestillinger og andre stunt. De er en del av Russlands målbevisste militarisering av barndommen og har åpenlyst som mål å likestille Sovjetunionens seier over nazistiske inntrengere, med Russlands angrepskrig mot Ukraina.
Realna Gazeta har samla informasjon om Russlands «verving» av førskolebarn i Luhansk oblast. I stedet for å gjenoppbygge byer som Russland bomba og ødela, bruker Russland astronomiske summer på hjernevask og militarisering. Med utgangspunkt i Russlands aggressive propaganda, spesielt i områder som har vært under okkupasjon siden 2014, er det mulig at noen foreldre ikke ser noe galt med noe av dette og i hovedsak støtter synspunktene som blir påtvunget barna deres. Andre foreldre kan godt protestere, men vil sannsynligvis være redde for å si ifra. De kan sjøl ende opp med å bli kidnappa, bli anklaga for «ekstremisme» eller trua med at barna deres vil bli tatt fra dem. Det er verdt å merke seg at barn på det okkuperte Krim og foreldra deres tidligere ble fortalt at barna ville få dårligere karakterer hvis de ikke deltok i brevskrivingstunt, der barna skal takke soldatene som invaderer Ukraina. Karakterer er kanskje ikke et når det gjelder førskolebarn, men lærerne deres vil være redde for konsekvensene hvis de ikke adlyder ordre og kommer med sin del av «patriotiske» prosjekter.
Khrustalnyi (som Russland kaller Krasnyi Luch, slik det var i sovjettida) har vært okkupert siden 2014. For å markere seiersdagen [9. mai] ble både skolebarn fra skole nr. 3 og rundt 50 barn fra to barnehager («Aist» og «Rodnichuk») kledd i sovjetiske militæruniformer og sendt ut på en «militærparade». Førskolebarna hadde blitt lært opp til å gjenta forskjellige slagord, inkludert «Ikke et skritt tilbake, bare framover», som minner om soldater som sannsynligvis var på vei mot døden. Noen litt eldre barn vises som roper noe mens de gjør en salutt i kor. Paraden ble møtt av den russisk-installerte lederen for «distriktets utdanningsavdeling», Krystyna Prochukhan.
Realna Gazeta bemerker at de fleste lærerne begrensa stuntene til å kle opp barna og få dem til å danse til sovjetiske krigssanger. Noen tok imidlertid militariseringa videre, der barn fra Luhansk barnehage nr. 52 ble tvunget til å danne en «Z» – et av hovedsymbolene for Russlands fullskala invasjon av Ukraina (eufemistisk kalt «den spesielle militæroperasjonen»). Barna holder alle et annet slikt symbol, det brune og gule St. Georg-båndet som har blitt brukt som et symbol på «russisk verdens»-imperialisme siden 2014 (og tidligere).
Barn i barnehage nr. 127 i det okkuperte Luhansk ble tvunget til å sitte og se på mens en av lærerne spilte rollen som en mor med en sønn som har blitt drept i krigen, og som er fortvila fordi hun ikke finner veien for å gråte over graven hans. Så legger et av barna seg ned på scenen, og det er uklart om han skal sove eller være død, mens alle lærerne, iført røde skjerf, danser rundt til en sovjetisk sang og imiterer bønn om at alle sønner må komme trygt tilbake. I beste fall ville hele arrangementet vært noe barna bare satt og kjedet seg gjennom. I barnehage nr. 47, også i det okkuperte Luhansk, handler teaterforestillinga for gutter og jenter i militæruniform i praksis om at alle guttene har blitt drept og blitt til traner (og alt dette framføres gjennom teksten fra en sovjetisk krigssang).
I en barnehage fra det okkuperte Dovzhansk blir all forestilling om at dette bare er et minne om andre verdenskrig utelatt, og standen viser fram antatte «seiersvåpen», inkludert moderne jagerfly som brukes til å slippe bomber over ukrainske byer .
Den samme uærligheten sees i alle bildetekstene som kaller 2025 «Federlandets forsvarers år» osv. med samme begrep som brukes for å beskrive en invaderende hær og bombeflypiloter som angriper ukrainske sykehus, skoler og boligbygg. Det klare forsøket på å trekke en parallell mellom en legitim seier mot nazistiske inntrengere og Russlands egen invasjon av Ukraina presenteres i de såkalte «historie»-lærebøkene som Russland bruker for å omskrive historien om sin angrepskrig og innprente en falsk «russisk verdens»-fortelling. (Se: Ukraina «begynte krigen mot Russland» i Moskvas offisielle historielærebok for skoler , og Russland planlegger ekstra propagandakurs i det okkuperte Ukraina for å «korrigere feilaktig forståelse av historie».
Russlands aggressive militarisering av barndommen og glorifiseringa av hæren ble sett fra 2014 på det okkuperte Krim og har nå tatt skremmende proporsjoner. Mens barn den første tida ble dytta inn i Russlands såkalte «ungdomshær» eller Yunarmia, fra de er åtte år gamle, begynner nå den generelle militariseringa og den totale forvrengninga av den historiske virkeligheten tidligere.
I sitt svar på et tydelig orkestrert «spørsmål» angående innføring av russisk krigspropaganda i «samtaler om viktige saker» på førskolenivå, uttrykte den russiske lederen Vladimir Putin støtte til ei slik indoktrinering av små barn. Han snakka om å innprente «grunnleggende verdier», inkludert «patriotisme», «moderlandet» osv., som aggressorstaten på ulovlig vis prøver å påtvinge ukrainere som bor på okkupert territorium. Slike «verdier» inkluderer også å glorifisere de som feilaktig hevdes å «forsvare fedrelandet» ved å invadere et annet lands territorium, og, mest skremmende, å overbevise små barn om at de også burde ønske å «beskytte» aggressorstaten mot sitt eget land.