Publisert på nettstedet «Human Rights in Ukraine», 5. juni 2025. Av Halya Coynash
Det er særlig urovekkende at Vadym Trachuk, som klart avviste anklagene under «rettssaken» ble overført til det berykta varetektsfengselet i Taganrog. Dette er det samme fengslet der den ukrainske journalisten Victoria Roshchyna døde, etter å ha blitt brutalt torturert.
Russlands sørlige militærrett har dømt den 41 år gamle Vadym Trachuk til 25 års fengsel for ‘terrorisme’ og ‘internasjonal terrorisme’. Trachuk, som er fra Enerhodar og jobba som sjåfør i transportavdelingen ved kjernekraftverket i Zaporizjzja, ble anklaga for et attentatforsøk mot den russiskinnsatte okkupasjonssjefen Andriy Shevchyk i 2022. Shevchyk og to andre ble moderat skada i angrepet. Trachuk er én av et stadig økende antall ansatte ved kjernekraftverket som har blitt bortført av russiske styrker etter at russerne tok kontroll over anlegget, og deretter blitt ulovlig «stilt for retten» etter russisk lovgivning.
Det er umulig å få en nøytral bekreftelse på påstandene i denne saken, men det er flere mistenkelige elementer som virker å være kopiert nærmest ordrett fra andre slike «rettssaker». Viktige deler av tiltalen er også svært vage. Det hevdes at Trachuk «seinest i mars 2022 bestemte seg for å bli aktiv deltaker i en terrororganisasjon oppretta av offiserer fra Ukrainas forsvarsdepartements militære etterretning». Han skal ha kommunisert via internett med en «ukjent offiser» i den ukrainske etterretninga, og samtykket i å delta i terrororganisasjonen og utføre instrukser. Ledere for denne påståtte «terrororganisasjonen» skal ha gitt ham ordre om å overvåke mål, motta sprengstoff og annet utstyr, lagre dette, lage hjemmelagde bomber og overlevere dem til andre medlemmer, samt gjennomføre eksplosjoner.
Disse anonyme personene skal «seinest i mai 2022» ha lagt en «terrorplan» om å eliminere den russiskinnsatte militære lederen av okkuperte Enerhodar, Andriy Shevchyk. Trachuk skal ha deltatt aktivt i eksplosjonen som skada Shevchyk og to russiske statsborgere.
Trachuk ble også anklaga for å ha planlagt et angrep på den trolig russiskinnsatte personallederen ved kjernekraftverket i april 2023, og ble pågrepet av den russiske sikkerhetstjenesten FSB på dette tidspunktet.
Alle disse «samlebåndsrettssakene» og dommene er en parodi, og Russland har ifølge folkeretten ikke lov til å anvende sin lovgivning i okkuperte områder eller på ukrainere som er ulovlig bortført. Russland vet åpenbart dette, og begynte derfor å bruke den relativt nye, og tidligere nesten ubrukt, artikkel 361 i den russiske straffeloven – ‘internasjonal terrorisme’. Dette beskrives som «en eksplosjon, ildspåsettelse eller annen handling begått utenfor Russland og som setter liv, helse, frihet eller ukrenkelighet til russiske borgere i fare, med formål å undergrave fredelig sameksistens mellom stater og folk, eller retta mot Russlands interesser.»
Etter å ha invadert ukrainsk territorium, hevder Russland at enhver motstand de møter er ‘terrorisme’, og at angrep på fullt legitime mål som deltar i russisk aggresjon, utgjør ‘internasjonal terrorisme’.
I tillegg til tiltalepunktet under artikkel 361 §1, ble Trachuk også tiltalt for ‘terrorhandlinger’ under artikkel 205 §4; ‘organisering av eller deltakelse i en terrororganisasjon’ (artikkel 205.4 §2); ‘opplæring i terrorvirksomhet’ (artikkel 205.3); samt for ‘ulovlig besittelse, osv. av våpen og eksplosiver’ (artikkel 222.1) og produksjon av eksplosiver (artikkel 223.1 §3).
Det er svært sannsynlig at Vadym Trachuk, i likhet med det store flertallet av sivile bortført fra okkuperte områder, ble utsatt for tortur av FSB. Dette brukes for å presse fram «tilståelser», og for å forhindre at ofrene seinere trekker dem tilbake, blant annet ved å nekte tilgang til en uavhengig advokat.
Gitt det store antallet rettsmøter siden saken ble overført til den berykta sørlige militærdomstolen i Rostov 5. juni 2024, er det sannsynlig at Trachuk avviste noen eller alle anklagene. Ifølge Memorial-prosjektet til støtte for politiske fanger, ble han representert av advokat Mikhail Tryachko. Det er imidlertid uklart om Tryachko var statlig oppnevnt eller valgt av Trachuk sjøl – noe som er av stor betydning i saker mot ukrainske politiske fanger.
Et urovekkende punkt i Memorials rapport tyder på at Trachuk fortsatt kan bli utsatt for ulovlig press. Under rettsmøtet 30. oktober 2024 kom det fram at Trachuk ikke ble ført til retten i Rostov, men skulle delta via videolink fra varetektsfengselet SIZO nr. 2 i Taganrog. Memorial bemerka at det ikke ble gitt noen forklaring på hvorfor Trachuk var blitt overført fra SIZO nr. 1 i Rostov. Dette er svært bekymringsfullt, siden SIZO nr. 2 i Taganrog er kjent for særlig brutal tortur av ukrainske politiske fanger. Det var nettopp der, 19. september 2024, at den 27 år gamle journalisten Victoria Roshchyna døde – nesten helt sikkert som følge av tortur.
Den presiderende ‘dommeren’ Oleg Aleksandrovitsj Tsjerepov spurte Trachuk om han hadde innvendinger mot å fortsette via videolink. Han svarte: “Som De sier, Deres ære – det er jo uansett ikke opp til meg.”
Tryachko grep inn og antyda at Trachuk kanskje ikke hadde forstått spørsmålet, ettersom russisk straffelov krever fysisk tilstedeværelse i retten. ‘Dommeren’ spurte igjen, og Trachuk bekrefta angivelig at han ikke hadde innvendinger mot å delta via videolink.
Dette ser kanskje greit ut på rettsprotokollen, men ignorerer fullstendig det faktum at Trachuk nesten helt sikkert befant seg i et rom med fengselsvakter og forsto hva konsekvensene kunne være av å protestere.
Denne situasjonen, i tillegg til det ulovlige i bakgrunnen for hele situasjonen og det manglende innholdet i anklagene, var helt klart både for aktor og «dommeren». Alikevel ba aktor om 28 års fengsel – og «dommer» Oleg Aleksandrovitsj Tsjerepov, som 3. juni 2025 fant Vadym Trachuk skyldig på alle punkter og dømte ham til 25 års fengsel i en høysikkerhetsanstalt. De første fem åra skal sones i fengsel med det strengeste regime, før han overføres til en straffekoloni. Han ble også ilagt en enorm bot på 700 000 rubler.(ca. 90 000 NOK. En gjennomsnitts månedslønn i Ukraina er på ca. 3000 NOK. Oversetters merknad)
Dommen kan fortsatt ankes, men den militære ankedomstolen i Vlasikha har like dårlig rykte som militærdomstolen i Sør for å godkjenne grusomme politisk motiverte domfellelser.