Publisert på nettsida Socialistisk Information, som tilhører Socialistisk Arbeiderpolitik (Dansk seksjon av 4. Internasjonale) 25.august 2025
Uttalelse fra Socialistisk Arbeiderpolitiks Foretningsutvalg:
Kampen i Ukraina handler ikke bare om å forsvare seg mot den russiske invasjonen. Det handler også om hva slags Ukraina som vil komme ut av motstandskampen – et Ukraina preget av oligarkenes og korrupsjonens grep, eller et Ukraina der demokrati og folkelig kontroll danner grunnlaget.
Med de omfattende og spontane demonstrasjonene mot den ukrainske regjeringas forsøk på å svekke landets antikorrupsjonslovgivning, har folkelige krefter igjen blitt synlige som en mektig faktor i Ukraina. Men realiteten er at de har vært der hele tida – og at sivilsamfunnet som helhet har utvikla seg enormt de siste 25 åra. Det er her håpet må finnes for et virkelig fritt Ukraina, et Ukraina som kan håndtere både dagens og morgendagens motsetninger.
Fra mistillit og protest til «papirrevolusjon» og folkelig sjølorganisering.
Krigen blir ofte forenkla framstilt som et oppgjør mellom presidentene Zelenskyj og Putin, eller motstandshelten mot diktatoren. I virkeligheten finnes det dype interne motsetninger i begge land, som utvilsomt har utvikla seg ulikt på de to stedene, i takt med krigen. Mens sivilsamfunnet i Russland i økende grad har blitt trampet på og opposisjonelle raskt blir forgifta eller «faller» ut av vinduet, har Ukraina tvert imot opplevd en omfattende mobilisering av krefter som krever grunnleggende rettigheter, demokrati og åpenhet. Krefter som dessverre fortsatt har mye arbeid å gjøre foran seg.
I folkelig språk blir de siste protestene ofte kalt «papirrevolusjonen» – med henvisning ikke bare til demonstrantenes hjemmelagde skilt, men også i stor grad for å sette protestene i samband med «verdighetsrevolusjonen» eller Maidan-opprøret i 2014 og «oransjerevolusjonen» i 2004, som også var retta mot maktmisbruk og korrupte politikere.
Ved hver av disse anledningene har det skjedd politiske endringer, og antallet nye grasrotorganisasjoner har skutt i været, med fokus på alt fra folkeopplæring, rettshjelp og humanitære formål, -områder hvor verken staten eller markedet har levert. Den økende anerkjenningen av de nye organisasjonsformene gjenspeiles tydelig i befolkninga, hvor hele 84,6 prosent i dag har tillit på dem. Det vil si et godt hopp fra et allerede høyt nivå på 70 prosent før fullskala-invasjonen, og et markant annet sted enn den utbredte mistilliten på rundt 70 prosent til både rettsvesenet, politiske partier og de fleste statlige institusjoner. Bare militæret i Ukraina har en lignende solid støtte (note 1).
Demokrati og rettigheter mot oligarki og korrupsjon
For de fleste ukrainere handler motstanden først og fremst om å overleve. Men holdningene til demokrati og sosiale rettigheter har også endra seg betydelig. Ifølge undersøkelser fra KIIS (Kiev International Institute of Sociology) mente hele 54 prosent i 2020 at Ukraina trengte «en sterk leder», sammenligna med bare 31 prosent som prioriterte utvida demokrati. Innen 2023 hadde tallene snudd, med 59 prosent som nå prioriterte demokrati, og bare 32 prosent som foretrakk en sterk leder (2).
Synet på rettigheter har også endra seg. I dag, ifølge KIIS, mener 70 prosent at LHBTQ-personer bør ha de samme konstitusjonelle rettighetene som andre – sammenligna med bare 33 prosent i 2016 (3). Lignende undersøkelser viser økende støtte til staten for å sikre sosial trygghet og velferd, fra 42 prosent i 2021 til 58 prosent i 2023 (4). Dette kombineres med massiv støtte fra 90 prosent, som ønsker at kampen mot korrupsjon skal fortsette og som sterkt avviser enhver form for oppmykning som den i sommer (5).
Samtidig har KIIS-undersøkelser konsekvent bekreftet at et flertall av befolkninga er i tråd med den ukrainske grunnloven, der artikkel 73 slår fast at enhver endring av Ukrainas territorium må godkjennes ved ei folkeavstemning – dvs. istedet for utelukkende av presidenten, parlamentet eller, i tilfelle erobring av en utenlandsk makt. Med andre ord kan ikke en framtidig fredsavtale bare inngås bak lukkede dører, men krever godkjenning ved ei folkeavstemning for å oppnå demokratisk legitimitet.
Totalt sett har støtta til demokratiske prinsipper økt betydelig over en relativt kort periode – og som protestene i antikorrupsjonssaken viste, kan tiltak i motsatt retning utløse stort folkelig sinne.
Solidaritet må strekke seg utover slagmarken
For den internasjonale venstresida er oppgaven todelt: å støtte Ukrainas kamp mot russisk aggresjon – samtidig som at fokuset på at reell frigjøring må være demokratisk og sosial må opprettholdes. Dette betyr både militær støtte til forsvarskampen og aktiv solidaritet med de uavhengige fagforeningene, venstresida og progressive sivilsamfunnsgrupper som insisterer på åpenhet og folkelig kontroll, i både motstandskampen og gjenoppbygginga.
Fred kan ikke oppnås bak lukkede dører, men må ratifiseres gjennom ei folkeavstemning. Og kampen mot korrupsjon og for demokrati er ikke biprodukter av krigen, men kjernen i et fritt Ukraina. Derfor må venstresida i Danmark og internasjonalt stå skulder ved skulder med kreftene som krever folkelig deltaking, arbeiderkontroll og sosial rettferdighet.
Sosialistisk Arbeiderpolitikks eksekutivkomité, 24. august 2025
Notater for videre lesing (alle på engelsk)
1) https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-981-96-2295-5_5
2) https://www.pravda.com.ua/eng/news/2024/05/10/7455132/
4) https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/13501763.2025.2463640
5) https://goodauthority.org/news/ukrainians-continue-to-champion-the-fight-against-corruption/