Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 5. september 2025. Av Halya Coynash
Russland skaper systematisk en atmosfære av frykt på okkupert territorium. Fordømmelsene og sjølsensuren som den nye lovgivningen oppmuntrer til bidrar til å forsterke informasjonsvakuumet og styrke kontrollen.
Skjermen sier «bevisst søk», med blinkende rødt lys som viser «Tilgang forbudt»
Russlands siste lovforslag om informasjonsfrihet trådte i kraft 1. september, mindre enn to måneder etter at endringene først ble innlemmet i et lovforslag som angivelig handla om noe helt annet. Som RIA-South påpeker, er tiltaket spesielt bekymringsfullt for folk i okkupert territorium, hvor Russland systematisk har blokkert fri informasjon, og i praksis alle ukrainske nettsteder, og folk er derfor i stor grad er avhengige av VPN-er [Virituelle Private Nettverk) for å omgå slike restriksjoner.
Som rapportert, er lovforslaget, som ble vedtatt av Statsdumaen 17. juli 2025 og raskt signert til lov av Russlands leder Vladimir Putin, den første gangen Russland har forbudt internettsøk. Slike forbud gjelder vissnok kun «bevisst ekstremistisk materiale», med straffer kun dersom dette var et «bevisst søk». Det første problemet er sjølsagt på mangelen på klarhet om hva som er «ekstremistisk materiale», spesielt med tanke på okkuperte deler av Ukraina, hvor i hovedsak alt som er knytta til ukrainsk kultur, historie og/eller identitet kan ende opp med å bli stempla. Slik ullen terminologi er temmelig bevisst. ChatGPT sa:
Den flytende tolkninga og den stadig voksende lista over forbudt materiale skaper frykt og gjør det langt mer sannsynlig at folk vil ty til sjølsensur og unngå nettsteder «for sikkerhets skyld». Det faktum at det i teorien må være en «bevisst handling» dersom en persons søk skal medføre straff, ville under normale omstendigheter gjøre straffeforfølging mindre sannsynlig. På okkupert territorium er det mer sannsynlig at det motsatte er tilfelle, der okkupasjonsorganer vurderer graden av intensjon slik de sjøl vil.
To nye paragrafer er lagt til Russlands lov om administrative lovbrudd, som ulovlig anvendes i det okkuperte Ukraina. Paragraf 13.52 pålegger ansvar for brudd på reglene ved bruk av VPN-er i Russland eller på ulovlig okkupert ukrainsk territorium. Bøtene her er potensielt høye – fra 50 000 [ca. 5900 NOK] til 200 000 [ca. 23 700 NOK] rubler for en enkeltperson; fra 80 til 300 000 for en tjenestemann; og fra 200 000 til en million for en juridisk enhet. (Gjennomsnittlig månedslønn i Ukraina er for tida ca. 3900-4200 NOK. Man har ikke statistikk for de okkuperte områdene. Oversetters merknad)
Paragraf 13.53 pålegger ansvar for det som kalles «søk etter bevisst ekstremistisk materiale», samt for å få tilgang til dette, inkludert ved bruk av VPN-er eller andre måter å få tilgang til ressurser der tilgangen har blitt begrensa. Bøtene er svært lave for enkeltpersoner men bare det faktum at et slikt forbud eksisterer, vil helt sikkert gjøre det mye enklere å forfølge ukrainere som bruker VPN-er, spesielt siden disse vanligvis brukes til å få tilgang til forbudte ukrainske nettsteder.
Det kommer stadige rapporter om skoleelever som får mobiltelefonene sine sjekka som standard, og i hovedsak hvem som helst kan bli stoppa på gata, og telefonens historikk kan umiddelbart «inkriminere» personen.
Dette er ikke den eneste metoden Russland kan bruke for å gjennomføre forbudene sine og skape frykt i befolkninga. Internettleverandører har allerede blitt tvunget til å «samarbeide» med Russlands sikkerhetstjeneste (FSB) og andre myndigheter ved å samle inn og videreformidle informasjon om internettsøk
Det nåværende regimet under Vladimir Putin gjeninnførte de sovjetisk oppfordringene til angiveri for flere år sida, og disse siste lovgivningsinitiativene oppfordrer også folk til å «sladre på andre». Dette vil bare forsterke terror-atmosfæren på okkupert territorium, samtidig som det setter folk i fare fra en nabo eller kollega som man er på kant med eller som håper på en slags fordel ved å «avsløre» en person som har besøkt ukrainske nettsteder.
RIA-South rapporterer at eksperter frykter at de tilsynelatende sikkerhetstiltakene, som insistering på at et søk skal være «bevisst», ikke vil bety noe, og at ethvert skjermbilde eller anmeldelse fra en «bekymra nabo» vil føre til at en person blir straffeforfulgt. Publikasjonen understreker at det vil være opp til internettbrukeren å bevise at de ikke søkte etter forbudt materiale med vilje, snarere enn at det er opp til «lovens håndhevere» å bevise at det var forsettlig.
I tillegg til muligheten for svindel, vil lovgivningea gjøre det enkelt å utpresse folk ved for eksempel å sende dem en lenke til et forbudt nettsted og deretter anmelde personen som klikker på lenken og åpner det forbudte nettstedet. Russlands «rettssystem» har systematisk blitt ødelagt og i økende grad brukt til politisk forfølging. Det vil derfor ikke være grunnlag for å forvente at en domstol vil forsøke å fastslå sannheten, eller for at en person som er utsatt for slik utpressing skal kunne tro at retten ville avsi en rettferdig dom.