Dette er en AI-assistert artikkel fra nettstedet The Insider, 8. september 2025. Av Vadim Belkin. Den fullstendige artikkelen finner du her.
Russlands økonomiske situasjon nærmer seg et kritisk punkt. Til tross for Vladimir Putins optimistiske uttalelser om stabil økonomi, lav inflasjon og rekordlav arbeidsløshet, viser tallene noe helt annet. Med dagens tempo kan Kreml tømme sine økonomiske reserver innen et år – og da står Putin overfor et skjebnesvangert valg han lenge har unngått: å trykke penger og bygge opp statsgjeld.
Gigantunderskudd – og ingen realistisk vei ut
Det føderale budsjettunderskuddet i 2025 har allerede passert 4,9 billioner rubler – mer enn hele 2020, pandemiåret. Samtidig vokser statens utgifter langt raskere enn inntektene. For å nå budsjettmåla må inntektene øke med 24 %, mens utgiftene må kuttes med 5 % – et historisk usannsynlig scenario.
Finansdepartementet hevder at utgiftsprofilen er «jamnere fordelt» i år, men eksperter tviler. Sjøl i måneder som tradisjonelt viser overskudd, har det i år vært underskudd. Et realistisk anslag for underskuddet ved årets slutt ligger på mellom 6,9 og 10,7 billioner rubler – tilsvarende 5 % av BNP.
Hvor lenge varer reservene?
Kreml har i praksis to finansieringskilder: innenlandske lån og reserver. Den flytende delen av nasjonens reservefond (NWF) er nå under 4 billioner rubler, og kan være brukt opp innen fire måneder. Regjeringas fordringer på sentralbanken gir kanskje sju måneders spillerom. Totalt sett har Russland nok reserver til å holde budsjettet flytende til sommeren 2026. Etter det må landet enten låne massivt – eller trykke penger.
Krigen koster – mer enn landet kan bære
Militærutgiftene er den største budsjettposten. I 2025 bruker Russland anslagsvis 13,2 billioner rubler på forsvaret – mer enn det dobbelte av førkrigsnivået. Minst 7,2 billioner av dette er direkte knytta til krigen i Ukraina. I tillegg kommer krigsrelaterte utgifter i regionene og statseide selskaper.
Totalt kan de årlige kostnadene for krigen overstige 17 billioner rubler, ifølge enkelte anslag. Og sjøl om krigen skulle avsluttes umiddelbart, ville ikke de besparelsene aleine være nok til å balansere budsjettet.
Økonomisk vekst i fritt fall
Russlands økonomi vokser knapt, og flere indikatorer tyder på at en resesjon kan starte allerede i oktober. Veksten var bare 1,1 % i andre kvartal, og sivile sektorer som industri og forbruket er allerede på vei ned. Staten kompenserer sviktende skatteinntekter med høyere avgifter – en strategi sammenligna med å «melke ei ku man slutter å fôre».
Kuttene rammer folket
Militærutgiftene ser ut til å være umulige å skjære ned på, men det samme gjelder ikke helse, utdanning og sosiale ytelser. I 2025 er sosiale utgifter allerede kutta med 2,5 billioner rubler. Også investeringer i økonomi, bolig, miljø og infrastruktur kuttes. Nye kutt kan forlenge krigen med måneder, men vil ramme befolkninga hardt og forsterke den økonomiske nedturen.
Et veiskille for Kreml
Russland står nå overfor et alvorlig valg: fortsette en økonomisk utmattelseskrig eller søke reelle forhandlinger. Statens gjeld vokser, reserver tappes raskt, og store deler av økonomien er i fritt fall. Dersom ingen kursendring skjer, kan landet møte en dyp økonomisk krise allerede innen ett år.