Publisert på nettstedet Crimea Platform 17.september 2025.
I september 2025 gjennomførte Russland nok en runde med falske «valg» i det midlertidig okkuperte territoriet til Den autonome republikken Krim og i byen Sevastopol. Dette er et grovt brudd på folkeretten – inkludert FN-pakten, Helsingfors-sluttakten og den fjerde Genève-konvensjonen fra 1949. Disse internasjonalt aksepterte reglene forbyr ei okkupasjonsmakt å endre den politiske statusen til et okkupert territorium eller organisere «valg» under tvang. Ethvert slikt «uttrykk for folkeviljen» organisert av okkupasjons-administrasjonen er juridisk ugyldig og har ingen konsekvenser for Ukrainas suverenitet over Krim.
Til tross for intenst press og propaganda fra Moskva, ignorerte flertallet av innbyggerne på Krim denne teatralske avstemninga. I den tidlige «avstemningsfasen» (3.–11. september) i Sevastopol deltok bare 127 608 personer – rundt 37 % av byens totale antall velgere. Denne lave oppmøtet var det første tegnet på at Kremls scenario var i ferd med å mislykkes.
I løpet av de tre dagene hoved-avstemminga foregikk (12.–14. september) forble valglokalene så godt som tomme. Sjøl russiske propaganda-medier klarte bare å få tak i et fåtall pensjonister ved valgurnene, som okkupasjons-administrasjonen hadde lokket dit, med løfter om små hverdagslige «forbedringer».
For i det minste på en eller annen måte å kunne øke valgdeltakelsen, oppretta okkupantene totalt 187 valglokaler, inkludert midlertidige – til og med på bysykehus nr. 1 og om bord på fartøyer tilhørende okkupantenes marinestyrker. I tillegg ble det oppretta valglokaler utafor territoriet: 14 i Moskva og ytterligere 4 i kampsonen i andre okkuperte territorier i Ukraina. Dermed forsøkte okkupasjons-administrasjonen å kunstig blåse opp valgdeltakelsen ved å trekke inn stemmer utenfra Krim og skape en illusjon av massedeltakelse.
De få «velgerne» som møtte opp på valglokalene var for det meste nybyggere som har blitt flytta inn av Russland i løpet av okkupasjonsåra, snarere enn innfødte innbyggere fra halvøya.
For å skape et bedragersk inntrykk av «transparens» i prosessen, utplasserte russerne nesten 700 «observatører» som var fullstendig under kontroll av okkupasjons-administrasjonen. Det er verdt å merke seg at 494 av dem var representanter for kandidater fra pro-Kreml-partier og pseudo-foreninger, og ytterligere 189 var delegater fra det såkalte «Sevastopols offentlige kammer». I virkeligheten var hele prosessen under okkupantenes fulle kontroll og fulgt opp av massiv svindel.
Aktivister rapporterer at stemmesedler ble stappet i hopetall i valgurner for å simulere de ønska resultatene – i en slik grad at opptellinga sannsynligvis ikke ble utført i det hele tatt. Det er verdt å merke seg at i Sevastopol havna over 60 % av stemmesedlene ikke i stasjonære valgurner, men i bærbare esker beregna for avstemning hjemme eller utenfor valglokaler. Totalt ble omtrent 155 000 stemmesedler samla inn i bærbare esker, mot bare 83 600 i stasjonære urner. Dermed ble hoveddelen av «oppmøtet» samla inn gjennom ukontrollerte prosedyrer, noe som ytterligere beviser den fiktive naturen og den fullstendige mangelen på legitimitet i denne farsen.
For å skjule disse bruddene fra omverden og fra Krim-innbyggerne sjøl, hadde okkupasjons-administrasjonen til og med delvis begrensa internet-tilgangen under «valget» på hele halvøya , slik at innbyggerne ikke kunne overvåke eller rapportere de mange tilfellene av forfalskning. I Sevastopol økte antallet politipatruljer kraftig, og i tillegg økte okkupantenes sikkerhetsstyrker sin tilstedeværelse i gatene, i veldig mye støtte grad enn vanlig. Dette understreker panikken og frykten til russiske myndigheter i møte med potensielle handlinger fra den ukrainske undergrunnsmotstanden.
I mellomtida demonstrerte innbyggerne på Krim gjennom en masseboikott av denne farsen. Motstandsbevegelsen «Den gule sløyfe» starta en sivil ulydighetskampanje kalt SevasIgnore, der de åpent oppfordra innbyggerne i Sevastopol til ikke å komme til valglokalene i det hele tatt. En spesiallansert nettteller tillot hvem som helst anonymt å «registrere» sin manglende oppmøte i pseudo-valget – og titusenvis av mennesker benytta seg av denne muligheten. Ved slutten av avstemninga hadde over 51 000 innbyggere i Sevastopol markert sin deltakelse i boikotten.
Ukraina og det internasjonale samfunnet erklærte enstemmig at de ikke anerkjenner disse ulovlige «valgene». Ukrainas utenriksdepartement understreker at enhver avstemning organisert av Russland på okkupert territorium er ulovlig, og at resultatene som oppnås er ugyldige. «Avstemninga» som okkupantene utfører er fortsatt ei politisk forestilling uten juridiske konsekvenser – og et levende vitnesbyrd om dedikasjonen til Krims innbyggere, som til slutt, gjennom sin boikott, forpurra okkupantenes siste forsøk på å legitimere sin forbrytelse.