Publisert på nettstedet The New Voice of Ukraine, 2. oktober 2025. Forfatter: Alex Stezhensky
En strategi for «myk ukrainisering» – å styrke det ukrainske språket uten å presse den daglige bruken av russisk på befolkninga støttes av ukrainerne. 53 % kaller en slik «myk ukrainisering» fullt akseptabel og 10 % avviser den, ifølge en undersøkelse fra Kyiv International Institute of Sociology utført 2.–14. september.
På den annen side er «skjult russifisering» – beskrevet som en tilsynelatende demokratisk tilnærming som refererer til flertallets ønsker, samtidig som den i praksis styrker og utvider russisk språkbruk i ulike sfærer, forutsatt at ukrainsk forblir det eneste statsspråket – akseptabelt for 54 % av respondentene, inkludert 21 % som støtter det fullt ut. Det er uakseptabelt for 39 %, mens 19 % er sterkt imot det.
Regionalt sett er myk ukrainisering i det vestlige Ukraina akseptabel for 83 % og uakseptabel for 12 %. Radikal ukrainisering støttes av 72 % og motsettes av 22 %. Skjult russifisering støttes av 42 % og avvises av 50 %.
I det sentrale Ukraina er myk ukrainisering akseptabel for 90 % og uakseptabel for 8 %. Radikal ukrainisering er akseptabel for 67 % og uakseptabel for 28 %. Skjult russifisering støttes av 55 % og motsettes av 39 %.
I sør synes 88 % at myk ukrainisering er akseptabelt, og 6 % ikke. Radikal ukrainisering er akseptabelt for 56 % og uakseptabelt for 38 %. Skjult russifisering støttes av 66 % og avvises av 30 %.
I Øst-Ukraina er myk ukrainisering akseptabel for 81 % og uakseptabel for 14 %. Radikal ukrainisering finner støtte fra bare 31 %, mens 58 % er imot den. Skjult russifisering er akseptabel for 68 % og imot av 13 %.
Blant husholdninger som primært bruker ukrainsk, er myk ukrainisering akseptabelt for 88 % og uakseptabelt for 9 %. Radikal ukrainisering støttes av 73 % og motsettes av 21 %. Skjult russifisering er akseptabelt for 46 % og avvist av 48 %.
For husholdninger som primært bruker russisk, er myk ukrainisering akseptabelt for 83 % og uakseptabelt for 13 %. Radikal ukrainisering er akseptabelt for 29 % og motarbeidet av 68 %. Skjult russifisering støttes av 86 % og avvises av 11 %.
Blant tospråklige husholdninger med både ukrainsk og russisk er myk ukrainisering akseptabelt for 85 % og uakseptabelt for 8 %. Radikal ukrainisering støttes av 44 % og motsettes av 46 %. Skjult russifisering er akseptabelt for 72 % og motsettes av 20 %.
Sortert e
tter aldersgruppe øker støtta til myk ukrainisering jo yngre respondentene er. Både radikal ukrainisering og skjult russifisering får også mest støtte blant den yngste gruppa som er undersøkt (under 29 år) og minst støtte fra de i alderen 30–44 år.
Undersøkelsen ble gjennomført via dataassisterte telefonintervjuer (CATI) basert på et tilfeldig utvalg av mobiltelefonnumre i alle myndighetskontrollerte regioner i Ukraina. Den inkluderte 2012 ukrainske statsborgere i alderen 18 år og eldre. Under normale forhold overstiger ikke feilmarginen med et konfidensnivå på 95 % og en designeffekt på 1,3 2,9 %.
Da de tre foreslåtte språkpolitiske alternativene ble evaluert, ble hvert av dem vurdert av omtrent 666–675 respondenter, noe som gir en feilmargin på ikke mer enn 5,1 %.