Publisert på nettstedet Posle, 1. oktober 2025. . Av Danill Gorodetsky
Hvordan vil høstens militærinnkalling endre seg fra 1. oktober? Hvordan rekrutterer Russland soldater til krigen mot Ukraina? Hvordan fungerer den nye vernepliktstilsynet? Journalisten Daniil Gorodetsky svarer på disse spørsmålene.
Den 22. juli 2025 fremmet russiske lovgivere et lovforslag for den russiske Statsdumaen som, i stor grad, vil endre den vanlige prosedyren for militær verneplikt. Tidligere foregikk verneplikten i to sykluser, om våren og høsten. Nå vil militære registrerings- og vernekontorer holde vernepliktige «i registeret» året rundt, fra 1. januar til 31. desember. Sjøl om vervinga til militæret fortsatt er planlagt til våren og høsten, vil hele forberedelsesprosessen, inkludert medisinske undersøkelser, kontroller og utstedelse av vernepliktsmeldinger, nå foretas kontinuerlig.
Dokumentet ble skrevet av Andrei Kartapolov , lederen av den russiske statsdumaens forsvarskomité, og hans første nestleder, Andrei Krasov . Ifølge dem er årsakene bak dette initiativet reint «tekniske»: å lette arbeidsmengden ved militære registrerings- og vervekontorer, eliminere det vanlige stresset og sikre grundigere militære medisinske undersøkelser.
Imidlertid kan man utlede andre grunner fra offentlige uttalelser. For eksempel uttalte nestleder i komiteen, Aleksey Zhuravlyov, rett ut: «Det blir ikke tid til å slappe av.» Med andre ord forsvinner de vanlige tidsintervallene der det var mulig [for de som blir innkalt] å kjøpe seg litt tid. Nå kan vernepliktsvarselet komme når som helst. For de som hadde håpet å vente mellom vernepliktsoppfordringene, er det nå svært lite handlingsrom.
Lovforslaget ble allerede behandla i Statsdumaen den 24. september 2025. Ettersom parlamentsmedlemmene ikke har reist noen alvorlige innvendinger, forventes lovforslaget å bli godkjent i løpet av de neste ukene og tre i kraft 1. januar 2026.
«Formelt sett forkorter ikke dette lovforslaget lista over grunner til utsetting av militærtjeneste, men det gjør verneplikt til en helårsprosess. Dette eliminerer de vanlige «vinduene» mellom innkallingskampanjene, der folk kunne kjøpe seg tid eller utnytte prosedyremessige vanskeligheter», forklarte Valeria Vetoshkina, advokat i Movement of Conscientious Objectors , i en samtale med Posle.Media.
«Nå kan vernepliktsmeldinger komme når som helst, noe som gir lite rom for manøvrering. I tillegg er innkallingsnemndas avgjørelse gyldig i hele landet i 12 måneder fra og med i år, og det vil ikke lenger være mulig å «nullstille» den ved å flytte til en annen region eller endre registreringsadresse.»
Ifølge advokater, jo lenger en person forblir «under kontroll» av det militære registrerings- og vervekontoret, jo mer sannsynlig er det at de vil få en kontrakt før de blir tildelt en militær enhet. Sjøl om dette vil bli presentert som frivillig avgjørelse, er det ofte vanskelig å nekte i praksis. Dette gjelder spesielt ettersom de siste lovlige mulighetene for å utsette tjenesten forsvinner. Bortfallet av «tidsvinduer» betyr at mange vil miste sine siste lovlige muligheter til å utsette tjenesten eller finne en legitim grunn til utsetting av militærtjenesten. Nå kan man ende opp på militærregistrerings- og vernekontoret når som helst, uten mulighet til å «vente det ut» mellom vernepliktene.
Alt dette skjer samtidig med at det kommer stadig hyppigere rapporter om press på rekrutter og vernepliktige for å overtale dem til å melde seg inn i militæret. For noen er det en mulighet til å tjene penger. For andre er det imidlertid en felle som er vanskelig å unnslippe, spesielt ettersom frontlinja nærmer seg.
Saken til 18 år gamle Nikita Berketov, som ble innkalt i juli, er talende. Ifølge søsteren hans ble han utsatt for systematisk press i to måneder ved militærenhet nr. 16871. Kommandoen prøvde å vende medsoldatene mot ham og innførte kollektive avstraffinger.
1. september eskalerte situasjonen da Nikita ble tvunget til å signere kontrakten rett på sykestua. Soldaten ble drevet til hysteriske anfall; dessuten ble han nekta tilgang til telefonen sin, noe som forhindra familien hans fra å gripe inn. Berketovs slektninger klaga til påtalemyndigheten og etterforskningskomiteen og krevde at kontrakten ble erklært ugyldig.
Går Russland tom for kontraktsoldater?
Det russiske militæret fortsetter å være avhengig av et system for kontrakt-rekruttering for å gjennomføre kampoperasjoner i Ukraina. Det har imidlertid vært en jamn nedgang i rekrutteringsratene de siste åra. Ifølge offisielle data var det gjennomsnittlige daglige antallet kontrakter signert i fjerde kvartal 2024 omtrent 1700, -30 % færre enn i samme periode i 2023.
Til tross for jamnlige økninger i pengeutbetalinger og utvida sosiale garantier, har antallet borgere som er villige til å signere en militærtjenestekontrakt sunket jamt og trutt.
Dette skyldes en kombinasjon av faktorer; For det første har staten klart å mobilisere de mest lojale og sosialt sårbare gruppene i befolkninga, inkludert innbyggere i fattige regioner, personer med lav inntekt og migranter med russisk statsborgerskap. Denne tilgangen på potensielle rekrutter blir imidlertid gradvis tømt.
For det andre har potensielle rekrutter blitt mer bevisste på risikoene forbundet med militærtjeneste. Etter hvert som kampene i Ukraina fortsetter og rapporter om høye tap blir hyppigere, blir potensielle kontraktsoldater mer motvillige til å delta og ta den risikoen dette medfører.
For det tredje mister de økonomiske insentivene, som i utgangspunktet ble oppfatta som gode, gradvis sin appell på grunn av inflasjon, stigende priser og synkende kjøpekraft. I tillegg begynner sosiale risikoer, som helseproblemer og potensiell død, å oppveie de økonomiske fordelene.
Etter hvert som folk blir mindre tålmodige med den pågående krigen og skuffelsen vokser, blir rekruttering en stadig større utfordring.
Sjøl om økte kontraktslønninger fortsatt tiltrekker seg noen, løser det ikke de underliggende rekrutteringsproblemene. Nedgangen i antall personer som er villige til å melde seg på kontraktstjeneste er et tydelig bevis på at Russlands mobiliseringsressurser er nær ved å nå sine grenser i sammenheng med en langvarig militærkonflikt.
Etter hvert som konvensjonelle rekrutteringsmetoder blir mindre effektive, er staten tvunget til å utvide sitt utvalg av administrative og organisatoriske verktøy for å rekruttere nye kontraktsoldater og beholde vernepliktige under militær kontroll. Generøse utbetalinger og sosiale ytelser er ikke lenger tilstrekkelige, noe som tvinger staten til å stramme inn kontrollen med verneplikten.
I denne sammenhengen bør lovforslaget om helårlig verneplikt sees på som en måte å stramme inn kontrollen over den tjenestepliktige befolkninga. Kontinuerlig verneplikt minimerer mulighetene for potensielle rekrutter til å unndra seg eller utsette militærtjeneste.
Det skaper også forutsetninger for konstant administrativt press på vernepliktige og forlenger tidsrammen de kan være involvert i både obligatorisk tjeneste og kontraktrekrutterings-prosesser.
Uavbrutt verneplikt og den oppdaterte nettbaserte databasen for verneplikt er dermed mer enn bare tekniske forbedringer av vernepliktsprosedyrene. Det nye lovforslaget tar sikte på å etablere full kontroll over potensielle rekrutter, gitt det synkende antallet kontraktsoldater og [manglende økonomiske] midler. Disse tiltakene gjenspeiler et skifte fra hovedsakelig insentivbaserte rekrutteringsmetoder til strategier som begrenser alternativer og styrker tvang.
Opplevelsen fra 2022: Prisen er for høy
En analyse av dagens politikk for bemanning av de væpna styrkene viser at russiske myndigheter foretrekker strategien med gradvis å stramme inn vernepliktspraksis og utvide kontraktssystemet framfor å gjenta den storstilte mobiliseringa fra 2022. Dette skyldes de høye politiske og sosioøkonomiske kostnadene regimet ville pådra seg ved å implementere et slikt scenario.
Høstmobiliseringa i 2022, der rundt 300 000 militærpersonell ble innkalt, hadde betydelige bivirkninger. Ifølge ulike anslag flykta opptil én million arbeidsføre borgere fra Russland, noe som forverra mangelen på arbeidskraft i landet og satte press på viktige sektorer i økonomien.
Mobiliseringa bidro også til ei økt sosial spenning, noe som viste seg gjennom protester, samt økt angst og mistillit til statlige institusjoner.
Samla sett har disse faktorene ført til at fullskala mobilisering blir oppfatta som et verktøy som medfører betydelig politisk risiko og truer økonomisk stabilitet. Som et resultat er ledelsens prioritet å finne «hybride» former for mobiliseringsteknikker, alt fra å oppmuntre til kontraktstjeneste til å stramme inn kontrollen over vernepliktige gjennom nye lover. Som hendingene i 2022 har vist, anses massemobilisering som en siste utvei, en som myndighetene bare vil vurdere hvis et militært nederlag er nært forestående.
Ny kontrollmodell
Overgangen til helårs verneplikt bør derfor sees på som en del av en bredere institusjonell transformasjon av det militære rekrutteringssystemet snarere enn som en isolert innovasjon. Den introduseres sammen med det såkalte «elektroniske» registeret for vernepliktige. Sammen styrker disse endringene statens kontroll over mobiliseringsressurser betydelig.
Det elektroniske registeret er allerede i drift. Siden 2023 har vernepliktsmeldinger blitt publisert i brukernes personlige kontoer på nettstedet Gosuslugi (dette er en slags variant av Altinn i Norge. Oversetters merknad). Disse meldingene anses som mottatt sjøl om mottakeren ikke har åpna dem. Systemet inkluderer også restriktive tiltak for de som unndrar seg verneplikt, som for eksempel forbud mot å reise til utlandet og restriksjoner på eiendomsregistrering, utstedelse av førerkort og muligheten til å ta opp lån. Etter å ha blitt testa i flere regioner, ble denne mekanismen gradvis introdusert over hele landet i 2024, og ble et standardverktøy for militære registrerings- og vervekontorer. Dermed eliminerer digitaliseringa det største problemet med papirkopier av vernepliktsbrev – nemlig at potensielle vernepliktige kan bruke bestride levering eller unngå mottak av et vernepliktsvarsel.
Den helårlige vernepliktsprosessen eliminerer mulighetene for utsettelser, og digitaliseringa av vernepliktsvarsler reduserer sjansene for at enkeltpersoner motsetter seg den administrativ praksisen ved å forkludre prosedyren. Den russiske staten har utvikla en ny modell for å kontrollere sine borgere. I denne modellen blir militær-innkalling permanent, og forsøk for å unngå den begynner å se nytteløst ut.
Fra et politisk og juridisk synspunkt indikerer dette et skifte fra hovedsakelig insentivbaserte og midlertidige former for rekrutteringsmetoder til en mer systematisk tilnærming som bruker teknologi for å kontrollere vernepliktige og potensielle kontraktsoldater. Disse tiltakene demonstrerer myndighetenes ønske om å institusjonalisere mobiliseringsressurser samtidig som de unngår en ny storstilt og politisk kostbar mobiliseringskampanje.