Ung tobarnsmor fra Krim kidnappet av FSB og holdt isolert i over et år

Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 6. november 2025. Av Halya Coynash 

Det er ikke reist tiltale mot Sakha Manhubi, og FSB [den russiske sikkerhetstjenesten] har ikke engang innrømmet at hun er i deres varetekt. Den unge kvinnen er en av et stadig økende antall kvinner som blir forfulgt og pågrepet på det okkuperte Krim.

Familiebilde av Sakha Manhubi
Familiebilde av Sakha Manhubi

Sakha Manhubi snakka sist med moren sin 2. november 2024, da hun ringte for å si at hun snart ville hente barna sine.  Hun forsvant , og moren fikk seinere vite at hun hadde blitt ført bort av maskerte menn, som ikke ga noen forklaring, men tydeligvis var fra Russlands FSB.

Over et år seinere har det ikke kommet noen offisiell bekreftelse på at hun er blitt arrestert, og heller ikke forklaring på hvorfor hun fortsatt holdes fanget.

Sakha er bare 28 år gammel, og oppdro sønnen og datteren sin aleine etter skilsmissen, mens foreldra passet barna mens hun var på jobb. Lørdagen hun forsvant, ringte hun moren sin og sa at hun bare skulle rydde i leiligheten og deretter hente barna.  

Hun kom ikke, og morens anrop ble ikke besvart. Det er heldig at hun leide et sted ved siden av der utleier bodde, ettersom det var sistnevnte som ringte moren hennes rundt klokka 17 denne dagen.

Hun forklarte at fem maskerte menn hadde dukket opp, og at de fra klokka 14 til 17 ransaket Sakhas hjem før de tok den unge kvinnen med seg.

Sakhas mor rapporterte den tilsynelatende bortføringa til okkupasjonspolitiet. Etter å ikke ha hørt noe fra dem på ei uke, ringte hun for å spørre om datteren hennes var meldt savna. Det var først da hun ble bedt om å komme inn og fikk et papir som sa at datteren hennes var blitt pågrepet av Russlands FSB.  

I løpet av de påfølgende seks månedene forble familiens formelle forespørsler om informasjon ubesvart av FSB. Men da de deretter henvendte seg til okkupasjons-«politiet» fikk de beskjed om at sistnevnte «ikke røper informasjon knytta til FSB».

Deretter sendte de spørsmål til okkupasjonsanklageren, militæranklageren og til og med ombudspersonen, men fikk bare avvisende svar. Det kom imidlertid til slutt et svar fra FSB, som benekta enhver kjennskap til Sakha Manhubi. Slike benektelser har blitt standard, men er åpenbart usanne. Uoffisielt har familien blitt fortalt at FSB mottok tre anonyme anklager mot Sakha. Det nåværende russiske regimet har uten tvil oppmuntra til angiveri i sovjetiske stil , men dette kan like gjerne være en påskudd for å rette seg mot den unge kvinnen.

Familien har i det minste fått vite fra en person som i en kort periode satt i celle med Sakha at hun er fengsla i SIZO nr. 2, et av to varetektsfengsler som russerne oppretta etter fullskala-invasjonen av Ukraina. SIZO nr. 2 antas å være under kontroll av FSB, og brukes til politiske fanger.

Slike lange perioder der FSB holder en person isolert, uten noen offisiell bekreftelse på at de er i varetekt, er spesielt farlige og brukes vanligvis til å presse fram «tilståelser» gjennom tortur, trusler eller psykologisk press og fabrikkere «bevis».

Mangelen på formell varetektsfengsling betyr at de kan vente med å reise offisiell tiltale og dermed forhindre den som er pågrepet i å få tilgang til en uavhengig advokat.

Alle disse knepene har blitt brukt gjentatte ganger på det okkuperte Krim, og som Natalia Adamovych fra ZMINA Human Rights Center understreker , i økende grad mot kvinner. I svært mange slike tilfeller minner «arrestasjonene» mye mer om tvungne forsvinninger, der informasjon ofte først kommer fram lenge etter at en person er bortført. 

Lera Dzhemilova var bare 27 år gammel da hun ble pågrepet av FSB 21. mai 2024. Hun ble holdt fullstendig isolert, uten noen bekreftelse på at hun var fengsla, i ti måneder, og det tok nesten et år før de mystiske «forræderianklagene» ble reist. Hun ble dømt av en okkupasjonsdomstol 20. august 2025 til 15 års fengsel, og «rettssaken», som alt annet rundt forfølgelsen hennes, ble gjennomført i hemmelighet. 

I Leras tilfelle er situasjonen spesielt alvorlig ettersom hun lider av epilepsi og opplever alvorlige epileptiske anfall under de forferdelige fengselsforhold.

I tillegg til å i mye større grad ha retta seg mot kvinner siden starten av fullskala-invasjonen av Ukraina, har Russland også i økende grad benytta anklager om «forræderi», «sabotasje» eller «terrorisme» — anklager som medfører lange og i praksis garanterte straffer.