Publisert på nettstedet The Insider 14. november, 2025. Av Veaceslav Epureanu
Tidlig om morgenen 30. oktober 2025 ble fire store kraftanlegg i Ukraina ramma av et massivt russisk luftangrep;– Dobrotvir termiske kraftverk i Lviv-regionen, kraftvarmeverkene Burshtyn og Kalush i Ivano-Frankivsk-regionen og Ladyzhyn termiske kraftverk i Vinnytsia-regionen – noe som utløste strømmangel over hele landet.
Kreml har nok en gang lansert en vinterkampanje med angrep på Ukrainas energi-infrastruktur, denne gangen med sikte på å dele strømnettet i isolerte seksjoner og utløse en humanitær krise.
For å motvirke angrepet må Ukraina styrke luftforsvaret, bygge beskyttelsesstrukturer og forbedre robustheten til energisystemet. Ellers vil landet møte forverra strømbrudd og gjenopprettingskostnader på flere milliarder dollar. Det forventes at det vil koste 67,8 milliarder dollar de neste ti åra å gjenopprette energisystemet til full kapasitet, etter Russlands angrep.
Russlands langsiktige angrepsstrategi
I flere måneder har russiske styrker gjennomført en vedvarende kampanje med luftangrep retta mot Ukrainas energiinfrastruktur. Ukrainas egne angrep i Russland har fokusert på oljeraffinerier, gassprosesseringsanlegg, petrokjemiske anlegg, drivstoffdepoter, rørledninger og eksportterminaler. Dette med hensikt om å forstyrre Russlands innenlandske drivstoffmarked og forstyrre olje-, gass- og petroleumseksporten, som står for mesteparten av Kremls valutainntekter, mens Moskva gjort ukrainske kraftverk, transformatorstasjoner og overføringsnett til sine primære mål.
Ifølge lekkasjer publisert i vestlige medier konkluderte Vladimir Putin etter sitt møte i Alaska med USAs president Donald Trump i august med at intensivering av angrepene på Ukrainas kritiske infrastruktur kunne hjelpe Moskva med å innføre sine egne vilkår for en fredsavtale. Putin skal ha resonnert at den nåværende amerikanske administrasjonen sannsynligvis ikke vil iverksette effektive mottiltak. Planen har blitt gjentatt i russisk statspropaganda, inkludert i videoer distribuert av pro-Kreml-medier som truer ukrainere med en «hard vinter».
Toppmøtet i Alaska fant sted 15. august 2025; fire av de fem største luftangrepene på Ukraina i år skjedde i ukene som fulgte. Det største enkeltstående angrepet kom 7. september 2025, da Russland avfyrte 823 luftvåpen – 810 droner og 13 missiler. Natta til 30. oktober 2025 traff et nytt større angrep fire ukrainske kraftverk samtidig: Dobrotvir termiske kraftverk i Lviv-regionen, Burshtyn termiske kraftverk og Kalush kraftverk i Ivano-Frankivsk-regionen, og Ladyzhyn termiske kraftverk i Vinnytsia-regionen. Angrepet involverte 653 droner og 52 missiler.
Den nåværende bølgen av angrep på Ukrainas energisektor.
Ukraina går inn i sin fjerde vinter i krig – og står overfor sin fjerde kampanje med russiske angrep på kritisk infrastruktur. Bare én gang, i november 2022, lyktes Moskva med å forårsake langvarige landsdekkende strømbrudd, som etterlot millioner uten strøm i perioder som varte opptil dager av gangen.
Vinteren 2023–2024 var Russlands angrep ikke bare retta mot energianlegg, men også mot logistikknutepunkter, industriområder og havneinfrastruktur. Katastrofale skader ble avverget takket være varmt vær, leveranser av vestlige luftforsvarssystemer og Ukrainas integrering i Europas strømnett.
Høsten 2024 klarte Russland å sette ut omtrent 80 % av Ukrainas kraftproduksjonskapasitet ved å skade nesten alle større termiske kraftverk. Likevel overlevde landet vinteren uten større driftsstans. Tidlig i 2025 ble direkte skader på Ukrainas energisektor anslått til 20,5 milliarder dollar, mer enn det dobbelte av året før, mens andre infrastruktursektorer bare opplevde beskjedne økninger i estimerte reparasjonskostnader. Totalt sett vil gjenoppbygginga av Ukrainas energinettverk kreve utgifter på minst 67,8 milliarder dollar de neste ti åra.
Fra begynnelsen av 2025 ble de direkte skadene på Ukrainas energisektor anslått til 20,5 milliarder dollar.
Denne gangen er Russlands angrep mindre retta mot kraftverk og mer mot sjølve strømnettet — transformatorstasjoner og overføringslinjer — hovedsakelig konsentrert i de østlige områdene Sumy, Tsjernihiv og Kharkiv. Målet ser ut til å være å «kutte av» øst, der etterspørselen etter strøm er høyest, fra kraftproduksjonssentrene i vest. Slik fragmentering ville gjøre nettet langt vanskeligere å administrere og forårsake mengder av strømbrudd.
Russiske angrep på Ukrainas energiinfrastruktur. (The Insider)
The Insider identifiserte 29 angrep på store kraftverk mellom 1. august og 16. oktober 2025, hvorav 20 var retta mot transformatorstajoner. Ni av disse stedene transformerer 750 kV ned til 330 kV eller 110 kV. Det finnes omtrent 90 slike landsdekkende steder, og hvert av dem representerer et kritisk knutepunkt i Ukrainas strømnett. Disse anleggene er lettere å ramme enn kjernekraftverk, som genererer over 60 % av Ukrainas elektrisitet, men som er tungt forsterka mot direkte angrep. Ved å lamme nettkomponenter og skade varmekraftverk kan Russland imidlertid provosere fram strømbrudd, sjøl om produksjonskapasiteten forblir intakt. Kraftverk i frontlinja er også langt vanskeligere å beskytte enn de i de bakre linjene.
Russlands angrep er fokusert på transformatorstasjoner og overføringslinjer.
Samtidig angriper Russland gassproduksjonsanlegg som et ledd i et forsøk på å tvinge Ukraina til å importere mer drivstoff til sine gasskraftverk. Ifølge nåværende estimater har angrepene forstyrra driften på anlegg som leverer 60 % av Ukrainas daglige gassproduksjon (hvorav mange kan gjenopprette driften relativt raskt).
Strømbrudd er uunngåelige, og varmtvannsmangel er sannsynlig
I løpet av nesten fire år med krig har Ukraina opparbeida seg omfattende erfaring med rask gjenoppretting av kritisk infrastruktur. Landet har hamstret drivstoff og reservedeler, utplassert mobile reparasjonsmannskaper og gjennomfører regelmessig beredskapsøvelser. I Kyiv- og Dnipropetrovsk-regionene er det bygd store batterilagringsanlegg for midlertidig å erstatte tapt kraftkapasitet i flere timer under reparasjonsarbeid, og antallet desentraliserte kraftprodusenter fortsetter å øke.
Før vinteren 2025–2026 klarte Ukraina til og med å øke sin tilgjengelige installerte kraftkapasitet, sjøl om dette fortsatt utgjør litt over en tredjedel av nivået før krigen. Landet har også utvida sin kapasitet for kraftutveksling med Europa betydelig og er nå i stand til å eksportere opptil 900 megawatt og importere opptil 2,1 gigawatt. Det er verdt å merke seg at Ukraina forble en nettoeksportør av elektrisitet fram til september 2025.
Bortsett fra kjernekraftverk, kan ingen energianlegg i Ukraina beskyttes fullt ut av luftforsvarssystemer. Hovedutfordringa er derfor å opprettholde systemets robusthet og reparere skader så raskt som mulig. Anslag viser imidlertid at Ukraina, på grunn av byråkratiske forsinkelser og finansieringsmangel, fortsatt ikke har fullført bygginga av obligatoriske beskyttelsesstrukturer ved viktige kraftverk og transformatorstasjoner.
Den samla effekten av den russiske kampanjen er også avhengig av været. Toppetterspørselen vinteren 2023–2024 nådde 18 gigawatt, mens den i 2024–2025 falt til 16,5 gigawatt, hovedsakelig på grunn av høyere temperaturer. En kaldere vinter vil nesten helt sikkert presse etterspørselen over 18 gigawatt igjen, mens basisprognosen fra det ukrainske energidepartementetsfor denne vinteren anslår 17,6 gigawatt tilgjengelig kapasitet. I et ugunstig scenario kan underskuddet nå opptil 6 gigawatt.
Bortsett fra kjernekraftverk, kan ingen energianlegg i Ukraina beskyttes fullt ut av luftforsvarssystemer.
Hvis russiske angrep på regional kraftinfrastruktur fortsetter, er det fare for lokale strømbrudd som strekker seg over flere distrikter – eller til og med hele regioner. Moskvas åpenbare mål er å skape gjentakende strømbrudd langs Ukrainas grense- og frontlinjeområder, forstyrre dagliglivet, øke flyktningstrømmene og gi næring til politisk press på Kyiv.
Sjøl med moderate optimistiske prognoser forventer ukrainske energieksperter at sivile vil leve etter en «4×2»-formel i vinter – fire timer uten strøm etterfulgt av to timer med elektrisitet. Kraftvarmeverk kan også ha problemer med å levere oppvarming og varmtvann, som det ikke finnes enkle reserve- eller omfordelingsalternativer for.
Denne vinteren kan det imidlertid hende at det ukrainske militæret forsøker å svare med samme mynt. Siden midten av oktober har ukrainske angrep i Russland og de okkuperte områdene ramma minst 15 energianlegg, inkludert termiske kraftverk og stoffer, i regioner så langt fra frontlinjene som Vladimir, Nizjnij Novgorod og Uljanovsk. I slutten av september og begynnelsen av oktober ble det rapportert om vedvarende strømbrudd i Russlands Belgorod-region etter ukrainske angrep på energiinfrastruktur.