Publisert på nettstedet Ukraine Solidarity Campagne, 27. november 2025.
Vi publiserer her en viktig kritikk av den ledende ukrainske demokratiske sosialisten Vitaliy Dudin av ideene til emigrantsosiologen Volodymyr Ischenko . For mange år siden var Ischenko en skikkelse på den nye venstresiden i Ukraina, og siden minst 2014 har han engasjert seg i å spre narrativer brukt av de deler av venstresida som er fiendtlig innstilt til Ukraina og aktivt undergraver støtta til motstanden mot russisk imperialisme.
Tre punkter om hvordan Volodymyr Ischenko styrker Russlands forhandlingsposisjon
Jeg hadde den tvilsomme gleden av å lytte til en tale av en person som med sine profesjonelle og offentlige aktiviteter nesten utelukkende har vært fokusert på å diskreditere Ukraina. Ja, jeg snakker om Volodymyr Isjtsjenko.
Det endte altså med at Volodia, som en gang var en ukrainsk sosiolog, ble fornærma på Ukraina og begynte å gjenta Putins myter om en mislykka stat som ikke klarer å håndtere sine egne problemer. På høyden av konflikten mellom det despotiske Russland og det frihetselskende Ukraina tok han et svært merkelig valg. Samtidig blir han dessverre ansett som en representant for den ukrainske venstresida av en betydelig del av det vestlige akademiske miljøet, sjøl om han bare i navnet har ei tilknytning til Ukraina, etter å ha forlatt landet for lenge siden.
Dessuten blir hans venstreorientering i økende grad erstatta av en Trump-lignende geopolitisk realisme. Frykt og en tørst etter berømmelse har ført til at han inntar en posisjon der han hyper opp tragedien til mitt folk.
Han gjør bruk av ganske svake argumenter, som likevel fortjener oppmerksomhet.
1. Analyse av krigen gjennom prismen av den militære maktbalansen
Han liker å gjenta argumentet om at Ukraina er svakere enn Russland, sjøl om dette har vært klart helt fra starten av. Man trenger ikke å være et geni som Isjtsjenko for å se det! Men i stedet for å fremme ideen om å omstrukturere Ukrainas økonomi for å møte forsvarsbehovene, favoriserer han ideen om vårt nederlag. Hvorfor? Fordi russerne har flere tropper, er de bedre motiverte og mer teknologisk avanserte.
I følge denne logikken gir det faktum at russerne er sterkere, på et eller annet vis, gir dem rett.
Når han beskriver krigen, ignorerer han dens moralske og politiske betydning: den aggressive karakteren ved Russlands handlinger, drapene på sivile og forfølgelsene i de okkuperte områdene.
2. Den globale trusselen fra russisk imperialisme blir ignorert.
Alle grusomhetene som rammer Ukraina framstilles som landets egen interne sak, noe som i hans øyne rettferdiggjør å la Ukraina stå alene. Dette er et klassisk tilfelle av å skylde på offeret. Isjtsjenko snakker ikke om det internasjonale samfunnets plikt til å gripe inn og stoppe det fascistiske Russland og gjenopprette den internasjonale rettsordenen.
Han legger ansvaret på Ukraina og benekter det internasjonale samfunnets forpliktelse til å gi støtte til ofre for aggresjon.
I virkeligheten er imidlertid Ukrainas nederlag et uttrykk for svakheten i vestlige land, særlig de europeiske, som ikke klarer å gi Ukraina tilstrekkelig støtte i en kritisk situasjon.
3. Ukraina fortjener å tape fordi det angivelig er udemokratisk
Vovas såkalte klasseanalyse begrenser seg til å plassere alle postsovjetiske land i kategorien oligarkisk-klanstyrte regimer, med kun små forskjeller mellom de enkelte land . I Volodymyr Ishchenkos øyne er Ukraina ikke et demokrati (!) fordi landet baserer seg på tvungen mobilisering og sentralisering av makt. Ifølge ham ble vellykka nasjonale frigjøringskriger ført av demokratier, og siden Ukraina ikke er et slikt, ønsker folk heller ikke å forsvare staten.
Han forstår ikke at suksess kan avhenge av mange faktorer (ja, noen ganger taper demokratier, som Frankrike i andre verdenskrig), og at begrensning av demokratiske friheter kan tvinges fram.
Dette argumentet om Ukrainas udemokratiske natur, framført av den fornærmede sosiologen, kombineres merkelig nok med påstanden om at Russland har konsolidert seg under krigen, mens Ukraina har vært oppslukt av politisk strid.
Som vi vet er åpne motsetninger et tegn på demokrati. Autokratier, derimot, maskerer intern uenighet helt til siste øyeblikk, og kritikk av myndighetene kan sette deg i fengsel.
Argumentet om større politisk støtte til Putins regime fordi det er flere frivillige {soldater] der, er fra samme opera. I virkeligheten oppnås dette gjennom en kombinasjon av propaganda, tvang og materielle insentiver finansiert av olje- og gass – ikke gjennom effektivitet til et utvikla putinistisk system.
Jeg mener ikke at Volodymyr Ishchenko utgjør en trussel mot Ukraina, siden ideene hans bare påvirker folk med en svært overfladisk forståelse av venstresida – de som lar seg lulle inn i en dvale og overser trusselen fra russisk imperialisme og behovet for å kjempe mot den.
Men manipulasjonene hans kan svekke Ukrainas forhandlingsposisjon i lys av Dmitriev-Vitkovs utpressing, samt bli en kilde til fortvilelse for folk som ønsker å kjempe for en bedre verden uten imperialistisk undertrykking. I en prekær balansegang kan Isjtsjenkos argumenter moralsk rettferdiggjøre å etterlate Ukraina uten våpen til sjølforsvar.
Jeg oppfordrer alle til å delta i diskusjoner mot slikt bedrag, slik at det ukrainske folkets stemme virkelig blir hørt!
Vi må forsvare Ukraina, særlig fordi med riktig internasjonal solidaritet kan landet forandre seg til det bedre!