Publisert på nettstedet Open Democracy, 20. november 2025. Av Sian Norris
Russland mishandler og voldtar barn i de okkuperte områdene, advarer Save Ukraine Centre
I forstedene utafor Kyiv suser en fire år gammel gutt opp og ned i en felles hage på sykkelen sin mens faren ser på fra en rullestol. Mannen er dobbeltamputert, etter å ha mista begge beina i et russisk droneangrep mot hjemmet deres i Kherson. Det samme angrepet drepte guttens mor.
Like ved sitter et litt eldre barn utafor et modulhus. Han har de lubne kinnene til de fleste gutter på hans alder, og et tykt svart hårstrå som matcher de svarte øynene hans. Det er imidlertid posituren hans som fanger oppmerksomheten; armene hans er tett rundt beina, haken hviler på knærne mens han kryper seg sammen for å prøve å holde truslene fra en farlig verden ute.
Nesten alt begge barna noen gang har kjent i løpet av sine korte liv er krig: sirener, beskytning, vold og frykt.
Barna og familiene deres ble redda fra de okkuperte østlige områdene i Ukraina av Save Ukraine Centre , en frivillig organisasjon som hjelper familier med å rømme russisk okkupasjon. Dette i tillegg til å returnere barn som er bortført av Russland, tilby midlertidig bolig samt psykologisk og sosial støtte for å hjelpe familier med å komme seg videre og leve sjølstendig.
Siden starten av Russlands fullskala-invasjon av Ukraina har senteret redda over 100 000 barn fra frontlinjene og mer enn 1000 fra de okkuperte områdene og Russland, gjennom uoffisielle ruter og modige spesialoperasjoner. Det anslås at ett av ti av disse barna har opplevd seksuelle overgrep.
Ofrene, i alle aldre og kjønn, inkluderer jenter som har blitt voldtatt og blitt tvunget til å bli gravide, «slik at de skal føde framtidige russiske soldater», fortalte Alina Dmytrenko, ansvarlig for «Save Ukraine Centre’s» myndighetsrelasjoner.
«Vi har disse sakene som er veldig sensitive», bekreftet hun. «Det er et system. Det er en del av Russlands mål når det gjelder barn: å bryte ukrainsk identitet og tillit. Å gjøre ukrainere til russere. Alle barna som kommer hit er traumatiserte, redde for å snakke, for å uttrykke følelser. Men med seksuelle overgrep i tillegg blir alt dette mye tyngre.»
«Russland retter seg spesifikt mot barn», la hun til. «Det er sjokkerende. Hvordan kan man misbruke de mest sårbare?»
Save Ukraine har et lite senter i Kyiv, hvor de jobber med ofre for seksuelle overgrep som er redda fra de okkuperte områdene eller fra Russland. De samler inn rettsmedisinske bevis og intervjuer, som de deretter deler med påtalemyndighetene, Ukrainas justisminister, Justisdepartementet og Den internasjonale straffedomstolen.
Med anslagsvis 1,6 millioner barn som fortsatt lever under okkupasjon, og minst 35 000 ukrainske barn som er stjålet og tvangsflytta til Russland, ifølge data fra Humanitarian Research Lab ved Yale University (dette er sannsynligvis et underestimat, og russiske myndigheter hevder at tallet er høyere ), er antallet ofre for seksuelt misbruk tusenvis av barn.
For å møte etterspørselen bygger Save Ukraine et nytt senter for barns rettferdighet i hovedlokalene sine. Bygginga stoppa opp da USAS president Donald Trump kutta finansieringa til USAID kort tid etter at han tiltrådte Det hvite hus i januar i år. NGO-en tapte 2 millioner dollar i inntekter over natta, sjøl om arbeidet starta opp igjen takket være nye finansieringspartnere i Belgia og Tyskland.
«Barn trenger et trygt rom der de kan komme seg etter seksuelle overgrep», sa Dmytrenko. «Men vi må også hjelpe dem med å oppnå rettferdighet.» Ved å samle bevis og vitneforklaringer på ett senter, med eksperter som gir psykologisk støtte, unngår de å retraumatisere ofre for seksuelle overgrep mot barn som ellers må fortelle om overgrepene sine til en rekke tjenestemenn som etterforsker krigsforbrytelser. «Det er en ny måte, og en vi ønsker å kopiere.»
Gjenoppretter sikkerheten
Nesten 180 av de redda barna som Save Ukraine Centre støtter er foreldreløse.
«Vi redda et barnebarn og en bestemor fra den okkuperte delen av Kherson», sa Dmytrenko. «Begge foreldrene hans ble drept i et russisk droneangrep. Både bestemoren og barnebarnet er så traumatiserte at hun ikke klarer å fortelle barnebarnet sitt at foreldrene hans er døde.»
Psykologen Svitlana Kukura fra Save Ukraine jobber med å hjelpe barn med å overvinne traumer. «Barna er veldig lukka, så jeg jobber med visualisering slik at de kan uttrykke hvordan de føler seg», sa hun. «Mange av de yngre barna har kognitive problemer.»
Dette inkluderer problemer med hukommelse, samt problemer knytta til ubehandla hjernerystelser fra beskytning.
«De føler seg ikke trygge, de er veldig redde, så hovedideen er å skape en følelse av trygghet», sa Kukura. «Hvert barn har opplevd en eller annen form for krenkelse eller vært igjennom en vanskelig opplevelse.
Noen av dem har traumer fra da russiske soldater fortalte dem at de ville bli tatt bort fra foreldrene sine og at de ville være aleine. Noen var vitne til at russiske soldater skada foreldrene deres, i sine egne hjem.»
En rapport produsert av Save Ukraine og den britiske veldedighetsorganisasjonen War Child inneholder rystende vitnesbyrd fra barn som har vært vitne til grusomheter mens de levde under okkupasjon. En 16 år gammel gutt fra Kherson fortalte hvordan han ble tvunget til å se russiske soldater kaste faren, brødrene og svigerinnene hans «i ei grop» etter at deres «pro-russiske naboer» anmeldte dem for å være ukrainere. «I gropa hadde de bare én madrass, og fikk ikke lov til å sove eller bruke toalettet», sa han. «Det var en skyttergrav uten utganger, dekket med tak, med en dør som i fengsel.» Guttens familie ble holdt i gropa i ei uke.
Under okkupasjon blir barn tvunget til å gå på russiske skoler, hvor de undervises i pro-russisk propaganda og desinformasjon om Ukraina. De blir også sendt til leirer som er utforma for å gjøre ukrainske barn om til russiske soldater. «Vi har barn som har fått beskjed om at de skulle på sommerleirer, bare at det var militærleirer», sa Kukura.
En 17 år gammel jente fra Kherson som ble sendt til en av disse leirene beskrev hvordan barn ble «slått eller kasta i et kaldt basseng» hvis de «oppførte seg dårlig» ved å si «slava Ukraini», ha pro-ukrainske symboler eller kontakte noen i Ukraina. «Som straff ble de tvunget til å luke ugress som rakk dem til livet, eller grave i åkrene,» la hun til.
For andre er mishandlinga og torturen langt mer alvorlig. «Det vanskeligste for meg er å tenke på at vennen min døde», sa en 18 år gammel gutt fra Kherson. Han er nå en del av Redd Ukrainas program for de som var under 18 år mens de levde under okkupasjon, men som nå er unge voksne. «Russerne fant en meldingstråd med ukrainske soldater på telefonen hans og tok ham med til kommandantens kontor […] De rev ut tennene og øyelokkene hans, kutta av fingrene hans […] Han kunne ikke overleve torturen. Seinere ble det sagt at han døde av en «blodpropp». Men sannheten er at de drepte ham.
For å isolere de okkuperte områdene fra resten av Ukraina har Russland innført en informasjonsbokade som forbyr telekommunikasjon og ukrainske medier. Hensikten er å få folk til å tro at Ukraina har forlatt dem.
Da jeg besøkte Izium i september 2023, et år etter at byen ble frigjort, ble jeg fortalt hvordan innbyggerne hadde blitt mata med propaganda om at Ukraina hadde overgitt seg. For å søke mer informasjon dro de til en høyde utafor byen – det eneste stedet de kunne få telefon- og internettforbindelse for å kontakte sine kjære eller lese ukrainske nyheter – og hvor, sa de, russiske snikskyttere var stasjonert, klare til å skyte dem.
Dmytrenko beskrev hvordan en 16 år gammel gutt, som ble skilt fra moren sin og til slutt redda av Save Ukraine, fikk beskjed om at «ukrainske nazister ville spise ham» hvis han rømte tilbake til Ukraina. Han var gammel nok til å vite at det usannsynlig at dette var sant, men ung nok til at truslene skremte ham.
«Vi må være her for å vise at de har et trygt sted å komme til, at de ikke har blitt forlatt, vi venter på dem og vi vil støtte dem», insisterte Dmytrenko.
Folkemord og krigsforbrytelser
Den internasjonale straffedomstolen har utstedt arrestordrer mot Russlands president Vladimir Putin og landets kommissær for barns rettigheter, Maria Lvova Belova, for krigsforbrytelser knytta til deres program for bortføring av barn. I februar 2024 fastslo Den internasjonale domstolen at Ukrainas påstand om at Russland begår folkemord, kunne tas til behandling.
«Artikkel II i FNs folkemordkonvensjon angir handlingene som, dersom de begås med hensikt å helt eller delvis ødelegge en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe, utgjør et folkemord»
, sa den ukrainske akademikeren Yuliya Yurchenko, førsteamanuensis i politisk økonomi ved University of Greenwich, til openDemocracy.
«Disse handlingene inkluderer tvangsoverføring av barn fra en folkegruppe til en annen folkegruppe, innføring av tiltak som har som mål å forhindre fødsler innenfor gruppa, slik som at russiske soldater voldtar ukrainske kvinner for at de ikke skal føde ukrainere, dreper medlemmer av gruppa og forårsaker alvorlig fysisk eller psykisk skade på medlemmer av gruppa. Sjøl om det kan ta år å offisielt anerkjenne Russlands handlinger som et folkemord, levner punktene ovenfor ingen tvil.»
Dette har blitt gjentatt av den amerikanske akademikeren og forfatteren Timothy Snyder, som ett år etter krigen uttalte til FNs sikkerhetsråd: «Vi kan se at det er en aggresjonskrig, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord.»
Etter hvert som domstolene vurderer bevisene, inkludert de som er levert av Save Ukraine, fortsetter krigen, og senterets arbeid blir vanskeligere. Russland gjør det stadig vanskeligere for senterets team å nå familier som trenger redning: de tvinger enkeltpersoner til å bruke en russiskprodusert meldingsapp og krever at alle som ønsker å forlate de okkuperte områdene må ha russiske identitetsdokumenter. For et senter som er avhengig av jungeltelegrafen, en hotline og en sikker meldingsapp for å arrangere redningsaksjoner, er disse restriksjonene dypt bekymringsverdige.
Til tross for disse utfordringene er Dmytrenko og teamet i Save Ukraine fast bestemt på å fortsette, ikke bare for barnas skyld, men for hele Europas skyld.
«Diplomati fungerer ikke for å få barna tilbake», sa Dmytrenko. «Russland vil ikke stoppe ved Ukraina. De kidnapper og oppdrar barnesoldater slik at de kan invadere andre deler av Europa. Det handler ikke bare om Ukraina. Det handler om hele Europas sikkerhet.»