Publisert av BBC, 24. november 2025. Av Jonathan Beale, Anastasiia Levchenko og Volodymyr Lozhko i Kiev
Ukrainas frontlinjesoldater har reagert på utkastet til det amerikanske fredsforslaget med ei blanding av trass, sinne og resignasjon.
BBC har vært i kontakt med et halvt dusin soldater som sendte oss sine synspunkter via sosiale medier og e-post, som svar på den opprinnelige amerikanske planen – detaljer om denne ble lekket i forrige uke.
Siden den gang har amerikanske og ukrainske forhandlere jobba med endringer på forslagene – og de skal fortsette samtalene om «fredsrammeverket».
Om den opprinnelige amerikanske planen sier Jaroslav i Øst-Ukraina at den «suger … ingen vil støtte den», mens en militærlege med kallenavnet Shtutser avfeide den som et «absolutt skammelig utkast til en fredsplan, som ikke er verdig til å fortjene vår oppmerksomhet».
Men en soldat med kallenavnet Snake sa til oss at «det er på tide å bli enige om i det minste noe».
Dette er hva soldatene som BBC har vært i kontakt med, hadde å si om noen av hovedpunktene i det opprinnelige amerikanske utkastet til fredsplan.
Å gi opp territorium
USA la fram et utkast til fredsforslag på et tidspunkt hvor Russland gjør betydelige framskritt på slagmarken. Bare i løpet av den siste måneden har Ukraina mista ytterligere 450 kvadratkilometer til Russland.
Kyiv kontrollerer fortsatt rundt 15 % av Donbas-regionen, den østlige delen av Ukraina som omfatter Luhansk- og Donetsk-oblastene, noe som er et sentralt krigsmål for Russland. Men den opprinnelige amerikanske planen foreslår at Ukraina gir fra seg hele regionen – også deler som landet har forsvart med suksess i nesten fire år med fullskala krig.
«La dem ta det», sa Snake til BBC. «Det er praktisk talt ingen igjen i byene og landsbyene … Vi kjemper ikke for folket, men for landet, samtidig som vi mister flere mennesker.»
Andrii, en offiser i Ukrainas generalstab, sier at det som foreslås for Luhansk og Donetsk er «smertefullt og vanskelig», men han antyder at landet kanskje ikke har noe annet valg.
Ukraina har forsvart regionen siden 2014, da Russland annekterte Krim og dets stedfortrederstyrker tok deler av Donbas. «Vi vil kanskje ikke gi opp, men vi vil ikke være i stand til å holde den med militærmakt og ressurser», sier Andrii.
Øst-Ukraina har vært åsted for de hardeste kampene i denne krigen, og Ukraina har mista titusenvis av soldater som har forsvarte området.
Matros, som har kjempet siden 2018, sa at å gi opp Donbas ville «oppheve alt – alle de væpna styrkenes innsats».
«Det vil ignorere livene til falne soldater og sivile», sa han.
Redusere størrelsen på Ukrainas væpna styrker
Det amerikanske utkastet til fredsplan legger opp til å begrense størrelsen på Ukrainas væpna styrker til 600 000. Det er fortsatt betydelig mer enn før den fullskala invasjonen da dens fulltidsstyrke var rundt 250 000, men mindre enn dens nåværende størrelse. De nyeste estimatene antyder at Ukrainas militære styrke er på mer enn 800 000.
Snake mener landet vil trenge mange av de som for tida er i uniform for å bidra til å gjenoppbygge Ukraina når krigen er over. «Hva er poenget med å ha så mange folk i hæren hvis det vil være sikkerhetsgarantier?» spør han.
Stabsoffiseren Andrii er enig. «Hvis det finnes sikkerhetsgarantier, er det selvsagt ingen poeng i å beholde en så stor hær», sier han. «Folk er slitne og vil tilbake til familiene sine. Det er ingen grunn til å beholde dem i en fredstidshær etter krigen.» Han mener at Ukrainas økonomi ikke ville være i stand til å opprettholde så store væpna styrker i fredstid.
Militærlegen Shtutser er ikke enig og sier at Ukrainas hær «er det eneste som skiller oss fra nederlag og slaveri», mens Matros kaller forslaget om å redusere størrelsen på de væpna styrkene «absurd og manipulerende».
Sikkerhetsgarantier
Ukrainas villighet til å godta forslagene vil avhenge av landets framtidige sikkerhetsgarantier.
Det amerikanske planutkastet utelukker Ukrainas medlemskap i NATO, men ikke i EU. Det er et løfte om amerikanske sikkerhetsgarantier dersom Russland skulle angripe igjen, men ingen ytterligere detaljer om omfanget av denne støtten. Utkastet utelukker også tilstedeværelsen av NATO-styrker i Ukraina, dersom det blir en avtale.
Men Yevhen, en droneoperatør i Øst-Ukraina, mener at tilstedeværelsen av utenlandske tropper i landet er en viktig sikkerhetsgaranti. Storbritannia og Frankrike har ledet arbeidet med å stille til rådighet en «beroligende styrke» i tilfelle våpenhvile, gjennom en «Koalisjon av de villige».
«Jeg liker Storbritannias plan om å sende tropper til Ukraina [gjennom denne koalisjonen]», sier han. «Dette er den eneste planen som vil hjelpe oss å vinne, å introdusere allierte tropper.»
Men stabsoffiser Andrii tror ikke Europa kan gi mye i form av sikkerhetsgarantier. «Europa har vist seg å være fullstendig ryggradsløst og splitta», sier han. «Det ser ut til at alt håp bare hviler på USA.»
Andre soldater antyder imidlertid at det heller ikke er stor tillit til USA. «Amerikanske sikkerhetsgarantier under deres nåværende regjeringa er ikke garantier i det hele tatt», sier Schtutser.
Nyvalg
Det amerikanske utkastet til planen legger fram et forslag om at Ukraina skal avholde nyvalg innen 100 dager etter krigens slutt. I henhold til Ukrainas grunnlov kan det ikke avholdes valg i krigstid.
Men det finnes tegn til økende frustrasjon med den sittende regjeringa, som nå står overfor alvorlige korrupsjonsanklager. Ukrainas nasjonale antikorrupsjonsbyrå (NABU) etterforsker for tida påstander om at enkeltpersoner har tjent penger på kontrakter i energisektoren for opptil 100 millioner dollar (76 millioner pund).
President Volodymyr Zelenskyj har allerede blitt tvunget til å sparke to av sine ministre, som begge benekter anklagene. En tidligere visestatsminister og forretningspartner er også under etterforskning. Skandalen har ført til politisk intern strid og har dominert overskriftene i offentligheten i Ukraina.
Det er også et levende tema på fronten. Blant soldatene vi snakka med er det støtte til nyvalg. «Sjølsagt trengs det – de som har makta akkurat nå har ikke tillit», sier Snake. En annen soldat, Marin, er også for valg og sier at den nåværende regjeringa «må renses for korrupsjon», mens Andrii er enig i at ei «fullstendig omstilling av regjeringa er nødvendig» gjennom nyvalg, men ikke med en gang.
Nyvalg er kanskje det minst kontroversielle forslaget i planen. Men generelt er det alvorlige betenkeligheter med de amerikanske forslaga. Jaroslav forteller oss at det rett og slett «ikke vil fungere», mens Oleksandr avfeier det med saftig banning.
Det ene klare budskapet fra de vi har snakka med er at mange er lei av å slåss. Andrii er bekymra for noen av forslaga, men konkluderer: «Hvis det stopper krigen, så fungerer det for meg.»