Publisert på nettstedet Crimea Platform, 28.november 2025
Livet før fengslinga
Vadym Zaidinovych Bektemirov ble født 7. juli 1981 i byen Kurgan-Tyube i Usbekistan i en tømrerfamilie [Stalins regime tvangsdeporterte i 1944 Krimtartarene til Sentral-Asia] .I 1990 returnerte Bektemirov-familien til Krim. Der fullførte han videregående skole og gymnas, og utvikla en interesse for religion.
I 2000 dro Vadym Bektemirov for å studere ved Al Jinan-universitetet i Libanon. Etter endt utdanning tok han en mastergrad i islamstudier og returnerte deretter til Krim.
På halvøya jobba Bektemirov som oversetter for diverse byråer. Etter okkupasjonen leda han muslimske bønner til støtte for familiene til politiske fanger og organiserte levering av pakker til arresterte krimtatarer.
Forfølgelse
I 2020 utførte sikkerhetsstyrker fra okkupasjonsadministrasjonen nok en bølge med rassiaer i hjemmene til krimtatarer i distriktene Alushta, Bakhchysarai, Simferopol og Krasnohvardiiske. Den dagen ble sju menn arrestert: Emil Ziyadinov, Ismet Ibrahimov, Alim Sufyanov, Seiran Khayretdinov, Oleksandr Sizikov, Vadym Bektemirov og Zekirya Muratov.
De ble sikta i den såkalte «Krim-muslim-saken», særlig for angivelig involvering i det islamske politiske partiet Hizb ut-Tahrir, som Russland utpeker som en terrororganisasjon.
Seinere i 2020 ble den politiske fangen plassert på Krims kliniske psykiatriske sykehus for en tvungen rettspsykiatrisk undersøkelse. Etter det ble han holdt i varetekt.
I mellomtida anket Bektemirovs advokat dommen og argumenterte for aktivistens uskyld. Retten avviste imidlertid anken og dømte ham 11. februar 2022 til 11 år i en straffekoloni med høy sikkerhet.
Bak murene
Etter fengslinga ble Bektemirov flytta flere ganger mellom forskjellige straffekolonier over hele Russland. Mens han satt i varetekt rapporterte han om helseproblemer, spesielt med mage og tenner.
I 2023 ble Vadym Bektemirov overført fra et fengsel i byen Jelets i Lipetsk-regionen til straffekoloni nr. 6 i St. Petersburg.
I 2024 avviste Høyesterett i Russland nok en gang den politiske fangens ankesak, og etterlot ham i russisk varetekt.
Siden okkupasjonen av halvøya i 2014 har Russland regelmessig arrestert ukrainske statsborgere og krimtatarer på grunnlag av politisk motiverte anklager. Totalt har Russland i løpet av okkupasjonsperioden dømt minst 224 personer i politisk motiverte saker, hvorav mer enn 133 er krimtatarer.
Presidentkontoret til Ukrainas i Den autonome republikken Krim fordømmer Russlands ulovlige forfølgelse og undertrykking og krever løslatelse av alle ulovlig fengsla politiske fanger.