Publisert på nettstedet Euronews , 3.desember 2025. Av Sasha Vakulina
Den ukrainske journalisten og en av landets mest framtredende menneskerettighetsaktivister, Maksym Butkevych, tilbrakte mer enn to år i russisk fangenskap.(Vi har omtalt Butkevych situasjon i russisk fangeskap flere ganger tidligere, bl.a her)Han fortalte Euronews at Moskva bevisst prøver å unngå det uunngåelige ansvaret de har for krigsforbrytelser i løpet av

Da den første versjonen av USA-Russland-planen ble lekket til media for to uker siden, forsøkte Moskva å inkludere et spesifikt krav: amnesti for russiske styrker for alt de hadde gjort siden Russlands fullskala-invasjon starta i februar 2022.
«Alle parter involvert i denne konflikten vil få full amnesti for sine handlinger under krigen og samtykker i å ikke fremme noen krav eller vurdere noen klager i framtida», antyda den angivelige 28-punktsplanen.
Dette kravet forårsaket betydelig sinne i Ukraina, hvor folk og myndigheter omhyggelig har dokumentert alle Russlands påståtte krigsforbrytelser for videre etterforskning for å kunne holde Moskva ansvarlig.
Den ukrainske journalisten og en av landets mest framtredende menneskerettighetsaktivister, Maksym Butkevych, tilbrakte mer enn to år i russisk fangenskap. Han fortalte Euronews at Moskva bevisst prøver å unngå det uunngåelige ansvaret.
«Mens jeg fortsatt var i fangenskap, kom mine medkrigsfanger til meg og spurte om de ville få mulighet til å vitne, for eksempel for Den internasjonale straffedomstolen eller andre organer, som kunne bringe de som hadde gjort dette mot oss for retten», sa Butkevych.
Ifølge Butkevych kan ikke Moskvas forsøk på å presse gjennom «amnestikravet» aksepteres i Ukraina.
«Det er et enormt behov for rettferdighet. Og derfor, når det (fra Russland) gjøres forsøk på å presse dette punktet gjennom, blir det møtt med kategorisk avvisning og forargelse», forklarte han. «Det er litt merkelig å bli opprørt over Den russiske føderasjonens krav nå, ettersom de neppe kommer som noen overraskelse på dette stadiet.»
«Kanskje vi er for slitne til å bli rasende, for da ville det være for mye å være rasende over. Men det er en kategorisk avvisning av dette.»
Per november registrerte Ukrainas riksadvokatembete 190 000 hendinger knytta til krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten begått av Russland siden starten av fullskala invasjonen av Ukraina i 2022.

EU-sanksjoner mot russiske fengselsbetjenter
Den 20. november innførte Rådet for Den europeiske union sanksjoner mot ti personer involvert i brudd på menneskerettighetene i Russland, inkludert tortur av sivile gisler og undertrykking av opposisjonen.
De retter seg mot høytstående tjenestemenn i hoveddirektoratet til den russiske føderale fengselstjenesten i Rostov-regionen, som var involvert i tortur av fanger, inkludert ukrainske krigsfanger.
De sanksjonerte russiske personene er ansvarlige for dødsfallet til den ukrainske journalisten Viktoriia Roshchyna.
Hun rapporterte om Russlands politikk med utenrettslig frihetsberøvelse og tortur i okkuperte deler av Ukraina. Roshchyna ble arrestert av Moskva-tropper og døde i en alder av 27 år i fjor etter over et år i russisk fangenskap.
Kroppen hennes ble returnert til Ukraina tidligere i år, hvor noen av de indre organene mangla.

Journalisten som ble frivillig soldat, Butkevych, sa at menneskerettighetsorganisasjoner gjentatte ganger har påpekt at når sanksjoner diskuteres, har menneskerettighetsbrudd i de okkuperte områdene – samt brudd på rettighetene til ukrainske krigsfanger og ulovlig tilbakeholdte sivile – ikke vært en prioritert sak på lenge.
«Det må stå i front, for disse overgrepene er ikke enkelthendinger – de er systematiske og omfattende,» forklarte han. «Rettighetene til krigsfanger og sivile i russisk fangenskap brytes konstant og systematisk. Dette er helt klart en koordinert politikk.»
Etter sjøl å ha opplevd torturen i russiske fengsler, insisterer han på at de som implementerer denne politikken og de som er ansvarlige for implementeringa av den i praksis, med umenneskelig behandling, ydmyking og tortur, må bli holdt ansvarlige.
«De må vite at dette vil få konsekvenser», sa Butkevych.
«Hvis de føler at de kan handle ustraffa i Russland, bør de i det minste vite at denne straffriheten er begrensa til russisk territorium. Derfor er det svært viktig at dette skrittet (EU-sanksjoner) er tatt. Jeg håper at dette bare er begynnelsen.»
Den ukrainske riksadvokatens kontor avslørte i fjor at opptil 90 % av alle returnerte krigsfanger oppga at de hadde blitt utsatt for tortur i russiske fengsler.
Butkevych sier EU-sanksjonene beviser at kravet om rettferdighet ikke bare eksisterer i Ukraina, men også er viktig for hele det internasjonale samfunnet, «fordi vi har vært vitne til ting som er absolutt forbudt i henhold til folkeretten».
Han insisterer på at hvis Russland ikke blir holdt ansvarlig, vil det bety at «all internasjonal humanitærrett, internasjonal rett som helhet, er meningsløs».
«Dette er Russlands systematiske politikk for å ødelegge internasjonal lov slik den er i dag, sjøl om den noen ganger kan virke ineffektiv. Men deres hensikt er å gjøre den helt meningsløs.»

«Det handler ikke om territorier, men om mennesker»
Butkevych ble tatt til fange av russiske styrker i juni 2022 i Øst-Ukraina, og ble holdt i mer enn to år i russisk fangenskap i den Moskva-okkuperte Luhansk-regionen i Ukraina.
Sammen med Donetsk er dette området i Ukraina som ofte omtales som Donbas – det primære målet for Russlands krig siden den første invasjonen i 2014.
Dette er den delen av Ukraina som Moskva nå krever at Kyiv avgir og trekker styrkene sine tilbake fra, samtidig som de ber Washington om å offisielt anerkjenne området som russisk.
Butkevych sa at dette kravet var uakseptabelt: «det handler ikke om territoriene som et ‘stykke land’, det handler om ukrainere som bor der og som «de facto holdes som gisler av Russland».
«Akkurat nå er det umulig å bo i de okkuperte områdene uten å bli tvunget til å skaffe seg et russisk pass, uten å bli registrert av aggressorstaten, noe som definitivt er et brudd på folkeretten.»

følge ukrainske myndigheter befinner det seg seks millioner ukrainske borgere seg i de midlertidig okkuperte områdene – hvorav 1,5 millioner er barn.
Som en menneskerettighetsaktivist med fokus på å beskytte rettighetene til ulovlig arresterte sivile og krigsfanger, hevder Butkevych at alle ukrainere i de midlertidig okkuperte områdene er «Russlands gisler».
«Enhver sivilperson kan havne i fangenskap og bli et forhandlingskort, utvekslingsmateriell eller en person som brukes til propaganda», konkluderte han.