Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 28. november 2025.
Sjøl om den hindres av Russlands ødelegging og pågående kamper, ville slik «turisme» være basert på forfalskninger, falske fortellinger og en aggressiv propaganda som Russland har fremma siden 2014.
Russlands såkalte «Folkerepublikken Donetsk» og «Folkerepublikken Luhansk» planlegger å lansere «krigsturisme» gjennom det som hevdes å være «steder med militær ære». Disse vil utvilsomt inkludere byer som Mariupol, som Russland først ble bomba og ødelagt, og deretter hevda å ha «frigjort».
Da den russisk-innsatte visestatsministeren i «Folkerepublikken Donetsk», Kirill Makarov, annonserte denne nye «turist»-kampanjen, hevda han at slik «krigsturisme» hadde et betydelig potensial. Dette, hevda han, skyldtes at det finnes «steder med militær ære» knytta til det han kalte «borgerkrigen» i 2014 og til Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i 2022.
Det var aldri en borgerkrig, bare militær aggresjon, initiert, finansiert og i stor grad bemanna av Russland. Dette er bare én av de mange løgnene som vil danne fortellinga rundt slike «turistutflukter».
. Mariupol bystyre var rasende i sin vurdering av disse «planene». De russiske inntrengerne har ikke gjort noe for å løse de enorme problemene de forårsaket i Mariupol (og andre områder under russisk okkupasjon). Det er en katastrofal vannmangel i okkuperte deler av Donetsk-regionen, hvor innlagt vann bare er en realitet i noen få timer annenhver eller tredje dag. Fyrkjelene, sier kommunestyret, bryter dessuten stadig sammen; gatene er fulle av løshunder og det er store hauger med søppel rundt omkring.
Titusenvis av mennesker har ingen steder å bo. Som rapportert blir mange av de nye boligblokkene som inntrengerne har reist på ruinene av bygningene de sjøl har bomba eller beskutt, «solgt» til dem som har råd til å betale boliglånene – og det er helt åpenbart ikke de lokale innbyggerne.
I stedet for å ta tak i disse presserende problemene, skriver bystyret [som ikke lenger har den politiske makta i byen]: « Okkupantene har bestemt seg for å ‘utvikle turismen’. Inntrengerne planlegger å gjøre byens tragedie, ruinene og massegravene om til attraksjoner og en plattform for russisk propaganda. Alt med ett formål – å tjene så mye penger som mulig.»
Bystyret har helt sikkert rett, sjøl okkupasjonsrepresentantene erkjenner problemene for «turisme», med hoteller osv. ødelagt i militæraksjonen, og mange av stedene for farlige å besøke.
De storslåtte planene for «krigsturisme» ble ledsaget av nyheten om at over én milliard rubler (rundt 11 millioner euro) skal bevilges til angivelig utvikling av «DPR-turistnæringa». Implementeringa av dette skal angivelig starte i 2026 som en del av et «nasjonalt prosjekt» med tittelen «Turisme og gjestfrihet».
Det virker sannsynlig at disse pengene enten rett og slett vil bli snappet opp av korrupte russisk-etablerte ledere, eller vil bli brukt til propaganda.
Sjøl om 11 millioner euro er mye penger, vil det ikke komme langt når man skal gjenoppbygge hoteller og annen turistinfrastruktur som russerne har ødelagt. Og det er uavhengig av om man kan finne «krigsturister» som ikke protesterer mot mangel på innlagt vann, bensinmangel osv.
Tilbake i 2022, mens folk ikke hadde mat eller vann, plasserte Russland store skjermer rundt den beleira byen for å sende propaganda. Planene om «krigsturisme» virker å være i samme liga.
Russlands omfattende propagandakampanje i og rundt det okkuperte Donbas (de såkalte «folkerepublikkene Luhansk og Donetsk») går tilbake til 2014, og dette vil sannsynligvis danne grunnlaget for enhver «krigsturisme» når den utvikles. Russland fortsetter å fremme sin fiktive fortelling om «en borgerkrig» fra 2014; om den falske «folkeavstemninga 11. mai 2014» som sjøl Russland ikke anerkjente, og påstandene om «folkemord på russisktalende», som mangler alt som heter bevis.
Bare få timer etter de tragiske urolighetene og brannen i Odessa 2. mai 2014 begynte propagandamaskinen å spre giftige og svært provoserende løgner om en «massakre», og disse dyrkes fortsatt den dag i dag.
Russland har ødelagt monumenter over Holodomor og den ukrainske poeten Dmytro Stus, og kasta alle ukrainske bøker fra skoler og biblioteker. I tillegg har de også reist statuer for krigsforbrytere, som den russiske leiesoldaten Arsen Pavlov [«Motorola»], samt flere russiske eller russiskstøtta militante, ramma av voldelige dødsfall som med stor sikkerhet ble bestilt av Moskva.