Publisert i Le Monde, 6. desember 2025. Av Piotr Smolar. (Vi fant artikkelen i artikkelsamlinga «USA, Europa och kriget i Ukraina» på marxistarkiv.se )
USAs tradisjonelle allianser betyr nå ingenting, ifølge dokumentet om nasjonal sikkerhetsstrategi som Det hvite hus publiserte fredag 5. desember. Det markerer et historisk brudd med tenkninga som har dominert siden 1945.
Skilsmissen er fullført – nå gjenstår bare delinga. Dokumentet om nasjonal sikkerhetsstrategi pleier å presentere administrasjonens prioriteringer, men også dens omfattende syn på verden. Aldri tidligere har et offisielt dokument av denne typen uttrykt en så uanstrengt holdning til USAs tradisjonelle fiender – og en så åpenbar likegyldighet overfor landets gamle allierte, særlig europeerne.
To og en halv side er nok til å avsi dødsdommen: det er plassen Europa får tildelt i dokumentet på rundt tretti sider. Europa «vil være ugjenkjennelig om tjue år, om ikke før», dersom dagens utvikling fortsetter, heter det. «Europas økonomiske tilbakegang overskygges av en enda mer konkret og brå sivilisatorisk utsletting.» Symptomene som listes opp, er synkende fødselstall, tap av nasjonal identitet, undertrykking av politiske motstandere, svekka ytringsfrihet, «kvelende reguleringer» og – sjølsagt – innvandringa. «Det er mer enn sannsynlig at innen få tiår vil enkelte NATO-land ha en ikke-europeisk befolknings majoritet», hevder dokumentet.
Ifølge strategien ville det være kontraproduktivt å bare vende Europa ryggen. Washington ønsker ikke isolasjonisme – tvert imot foreslås en ideologisk annektering.
USA bør satse mer, men på egne premisser og med klare politiske krav. Dokumentet hyller uten omsvøp «framveksten av patriotiske partier i Europa» og oppfordrer til å «dyrke motstanden mot den kursen Europa nå har lagt inn på». Målet: å øke interne konflikter og svekke Brussel.
Disse avsnittene kunne vært henta fra visepresident J.D. Vances tale på sikkerhetskonferansen i München i februar. Noen europeere avfeide den gang budskapet som forhasta retorikk. I realiteten er det kjerna i USAs linje. Elon Musks plattform X ble samme fredag, av EU-kommisjonen, ilagt et gebyr på 120 millioner euro for brudd på innholdsreglene for sosiale medier. «Et angrep på det amerikanske folk», svarte utenriksminister Marco Rubio – en reaksjon som sier mye om Trump-administrasjonen.
I et tiår har Trump-tilhengere angrepet det de kaller «The Deep State», altså den tradisjonelle tverrpolitiske utenrikspolitiske konsensusen. Det som nå tar form, er en ny «MAGA-stat». Trump har vært det klassiske «redskapet» for dette – men bevegelsen går nå lenger.
«Vi står overfor en dyp, godt organisert bevegelse med et klart uttalt mål om å undergrave Europa», sier Tara Varma, ekspert på forholdet mellom USA og Europa ved Brookings Institution. «Det er derfor de fokuserer så sterkt på valget i Frankrike i 2027. Hvis Paris havner til ytre høyre, endres hele Europa. En akse Washington–Paris–Budapest–Moskva kan bli mulig, med mål om å demontere EUs institusjoner.»
USAs drøm – en ny bilateral orden
Når det gjelder sikkerhet, oppfordres Europa til å «ta direkte ansvar for sitt eget forsvar». Dokumentet slår fast at «det er i USAs absolutte interesse å få til en forhandlingsløsning om Ukraina». Forholdet mellom Europa og Russland krever en betydelig amerikansk diplomatisk innsats for å sikre strategisk stabilitet på det eurasiske kontinentet og redusere faren for konflikt. I den sammenheng ønsker USA «en slutt på forestillinga om et stadig ekspanderende NATO». Dette er et signal til Moskva om rødt lys for Ukrainas NATO-medlemskap – og et indirekte aksept av en russisk interessesfære.
Ikke overraskende sier dokumentet ingenting om Russlands ansvar for krigen i Ukraina – eller om landets kapasitet til å drive destabilisering. Washington drømmer i stedet om en ny bilateral orden med store, lønnsomme investeringer.
Derimot kritiseres europeiske regjeringer for «urealistiske forventninger» til krigen. «Et stort flertall av europeere ønsker fred, men dette får ikke politisk uttrykk, delvis på grunn av regjeringenes undergraving av den demokratiske prosessen», heter det. Som Trump tidligere har beskyldt Volodymyr Zelenskyj for å være medskyldig i krigen, anklages nå europeiske ledere for å ville fortsette den i det uendelige – et direkte ekko av russisk propaganda.
«Dokumentet er en bitter pille for mange europeere», sier Charles Kupchan ved Council on Foreign Relations. «Det blir vanskeligere for europeiske ledere å forsøke å gjøre seg likt av Trump. Men bortsett fra de skarpe formuleringene er det egentlig lite nytt i teksten. Jeg tror ikke den vil få særlig store følger for forholdet mellom USA og Europa.» Andre avviser dokumentet som et internt signal til MAGA-bevegelsen og avventer mer offisielle uttalelser om USAs militære engasjement i Europa.
Krav om lojalitet
Mye tyder likevel på at USA nå lukker døra til epoken etter andre verdenskrig. Gamle allianser betyr ingenting; alt handler om pressmidler, maktbalanser og krav om lojalitet. Felles verdier er erstatta av et uklart ideal om absolutt ytringsfrihet – først og fremst til fordel for høyrepopulismen. Samtidig undergraver Trump-administrasjonen ytringsfriheten på hjemmebane når det gjelder medier og kritikere.
«Da den kalde krigen tok slutt, var USAs utenrikspolitiske elite overbevist om at varig amerikansk dominans var i landets interesse», heter det i innledningen. «Men andre lands anliggender angår oss bare dersom de direkte truer våre interesser.» Med andre ord: «Tida da USA som en Atlas bar den internasjonale orden på sine skuldre, er forbi.»
Denne kursendringa merkes tydeligst i Midtøsten, som «ikke lenger er en konstant kilde til irritasjon og potensiell katastrofe». Konflikten Israel–Palestina «fortsetter å gnage», men siden regionen i løpet av to år har fått en ny konfigurasjon, finnes ikke lenger den «historiske begrunnelsen» for USAs tilstedeværelse.
Administrasjonen fastslår at den vestlige hemisfære kommer først. Det amerikanske kontinentet beskrives som USAs bakgård. Motstandere – først og fremst Kina, sjøl om landet ikke nevnes – skal holdes ute, og hindres i å etablere posisjoner eller kontrollere strategiske ressurser. Regjeringer og partier som følger USAs prioriteringer, vil «belønnes og oppmuntres».
Det nasjonale sikkerhetsrådet får nå i oppgave å identifisere strategiske steder og ressurser i den vestlige hemisfæren og finne partnere for å utnytte dem.
Ei omdisponering av amerikanske styrker bekreftes – sammen med «bruk av dødelig makt i stedet for den hittil mislykka strategien med ordensopprettholdelse». En klar referanse til de dødelige angrepene i Karibia siden september mot fartøy, som ifølge Washington, frakta narkotika.
Asia vurderes utelukkende med Kina i sentrum. Det kinesiske kommunistpartiet nevnes ikke, noe som trolig vil få enkelte republikanere til å reagere, siden rivaliseringa med Beijing, for dem, er grunnleggende ideologisk.
Dokumentet minner om at en tredjedel av verdenshandelen passerer Sør-Kinahavet. «Dermed blir det en prioritet å forhindre en konflikt om Taiwan, helst gjennom å opprettholde USAs militære dominans i området.»
USAs strategi går derfor ut på å hindre kinesisk aggresjon «i øyriket i regionen» – forsvarslinja fra Japan til Taiwan og Filippinene. Washington ber også sine allierte øke sine militære investeringer og åpne sin infrastruktur for amerikanske interesser.