Hvorfor Russland vil at Ukraina skal gi fra seg uokkuperte områder i Donetsk og hvorfor Ukraina nekter å gjøre det.

Publisert på FB-sida til Hanna Perekhoda, 11. desember 2025
Foto: Pinterest

Kreml-tjenestemenn skal angivelig kreve at Ukraina avgir et strategisk viktig uokkupert område i Donetsk oblast til Russland og fryser frontlinja i andre områder som del av en våpenhvileavtale. Overgivelsen av resten av Donetsk oblast som en forutsetning for våpenhvile, uten noen forpliktelse til en endelig fredsavtale som avslutter krigen, vil tvinge Ukraina til å oppgi sitt «festningsbelte» – den viktigste befestede forsvarslinja i Donetsk oblast siden 2014 – uten noen garanti for at kampene ikke vil blusse opp igjen.

Putins angivelige forslag innebærer at Ukraina skal gi fra seg denne kritiske forsvarsposisjonen, som russiske styrker i dag ikke har klart å omringe eller bryte gjennom, tilsynelatende uten å få noe igjen.

De nøyaktige vilkåra for Putins posisjon er fortsatt uklare per 9. august, men Trump-administrasjonens tjenestemenn, spesielt USAs spesialutsending for Midtøsten Steve Witkoff, har tilbudt fire forskjellige presentasjoner av Putins vilkår.

Festningsbeltet består av fire store byer og flere byer og bosetninger som går nord til sør langs motorveien H-20 Kostyantynivka-Slovyansk, med en samla befolkning i førkrigstida på over 380 537 mennesker. Beltet er 50 kilometer langt (omtrent 31 miles, omtrent avstanden mellom Washington, D.C., og Baltimore, Maryland).

Ukraina har brukt de siste 11 åra på å bruke masse tid, penger og innsats på å forsterke festningsbeltet og etablere betydelig forsvarsindustriell og forsvarsinfrastruktur i og rundt disse byene.

Slovyansk og Kramatorsk danner den nordlige halvdelen av festningsbeltet og fungerer som viktige logistikkknutepunkter for de ukrainske styrkene som forsvarer Donetsk oblast. Druzhkivka, Oleksiyevo-Druzhkivka og Kostyantynivka fungerer som den sørlige halvdelen av festningsbeltet.

Ukrainske styrker begynte først å bygge opp forsvarsstillinger i og rundt disse byene etter å ha tatt dem tilbake fra pro-russiske proxystyrker som angrep og tok Slovyansk, Kramatorsk, Druzhkivka og Kostyantynivka i april 2014.

Russlands mislykkes i å ta Slovyansk i 2022 og de pågående kampene for å omslutte festningsbeltet understreker suksessen til Ukrainas langsiktige innsats med å forsterke festningsbeltebyene.

Russiske styrker forsøker fortsatt å omringe festningsbeltet fra sørvest og er opptatt med å ta det som sannsynligvis vil ta flere år å fullføre.

Å skulle avstå fra ukrainsk-besatte deler av Donetsk oblast ville plassere russiske styrker på grensa til Donetsk oblast, en posisjon som er betydelig mindre vanskeligere å forsvare enn den nåværende forsvarslinja.

Å tillate russiske styrker å innta stillinger langs grensa til Donetsk oblast ville kreve at ukrainske styrker snarest må bygge opp massive forsvarsfestninger langs grensa til Kharkiv og Dnipropetrovsk oblast, som har et terreng som er dårlig egna til å fungere som ei forsvarslinje.

Potensielle ukrainske forsvarslinjer i dette området vil i såfall gå gjennom åpne felt, og naturlige hindringer som elvene Oskil og Siverskyi Donets er for langt øst til å fungere som forsvarsposisjoner for ukrainske styrker som forsvarer grensa til Donetsk oblast.

En mulig våpenhvile langs grensa til Donetsk oblast vil også kreve omfattende investeringer i infrastruktur som er tilpassa et omfattende og langvarig oppdrag for overvåking av våpenhvilen.

Russiske stillinger langs grenseområdene Donetsk-Kharkiv og Donetsk-Dnipropetrovsk oblast ville vært et langt mer fordelaktig startpunkt for en framtidig russisk offensiv inn i nærliggende områder av Kharkiv eller Dnipropetrovsk oblast, enn de nåværende frontlinjene.

Å tvinge Ukraina til å gi fra seg resten av vestlige Donetsk oblast til Russland ville bringe de russiske styrkene 82 kilometer lenger vest i Ukraina (omtrent 51 miles, eller omtrent avstanden fra sentrum av Manhattan, New York til Trenton, New Jersey).

Å overlate Lyman, Donetsk oblast til russisk okkupasjon ville gi gunstige betingelser for russerne til å angripe ukrainske stillinger i Kharkiv oblast på østbredden av Oskil i eventuelle ny kamper.

Russiske styrker vil da kunne forsøke å snu sin innsats fra 2022 og utnytte Slovjansk samt ytterligere framrykninger langs E-40-motorveien mellom Kharkiv by og Novosjakhtinsk til å angripe Izium i Kharkiv oblast fra sør. Det vil bringe russiske styrker til rundt 20 kilometers avstand fra den strategisk viktige byen Izium.

Russiske styrker holder også begrensa posisjoner langs grensa til Dnipropetrovsk oblast sørvest for Pokrovsk, men å avstå resten av Donetsk oblast vil gjøre det mulig for Russland å unngå å fullføre sine pågående og kostbare forsøk på å omringe Pokrovsk og Myrnohrad. Samtidig vil russiske styrker slippe å kjempe seg gjennom Ukrainas vestligste forsvarslinje – Dobropillja–Bilozerske–Novodonetske–Oleksandrivka – som, i likhet med festningsbeltet, går fra nord til sør. Å gi fra seg resten av Donetsk oblast vil dermed også gi Russland betydelige militære fordeler.

Putins rapporterte forslag understreker hans kompromissløse krav om ukrainsk kapitulasjon og hans fortsatte mangel på interesse for forhandlinger.

Putin uttalte 1. august at betingelsene han la fram i talen sin i juni 2024 «helt sikkert» forblir de samme. I juni 2024 krevde han at enhver fredsavtale måtte ta for seg krigens «rotårsaker» og det innebære Ukrainas demilitarisering, avnazifisering og alliansenøytralitet. Dette innebar i realiteten et krav om å fjerne den nåværende, legitime ukrainske regjeringa og etablere et prorussisk marionettstyre i Kyiv.

Putin har siden konsekvent krevd at Ukraina skal gi fra seg hele Donbas og «Novorossija», med henvisning til både okkuperte og ikke-okkuperte deler av Donetsk-, Luhansk-, Kherson- og Zaporizjzja-oblastene, som en forutsetning for enhver form for forhandlinger med Ukraina.

De nøyaktige vilkåra i Putins forslag er fortsatt uklare, blant annet på grunn av uklarheter og motstridende framstillinger i Trump-administrasjonens omtale av det.

USAs tjenestemenn har ifølge rapporter først sagt at Putin tilbød å trekke seg tilbake fra Zaporizjzja- og Kherson-oblastene i bytte mot resten av Donetsk oblast, for deretter å korrigere uttalelsen og si at Putin kun tilbød å fryse frontlinjene i Zaporizjzja og Kherson.

Tjenestemenn skal også ha opplyst at Putin tilbød å trekke seg tilbake fra Sumy- og Kharkiv-oblastene.

Én betingelse går igjen i alle rapporter om Putins posisjon: kravet om at Ukraina må gi fra seg resten av Donetsk oblast, med alle de fordeler dette gir Russland og ulempene det medfører for Ukraina, som beskrevet ovenfor.

_________________________________________________________________________________________________________

Her er en fullstendig rapport fra Institute for the study of war angående dette spørsmålet:

The Critical Importance of Ukraine’s Fortress Belt in Donetsk Oblast | ISW