Kilde: Be Like We Are Av: Patrick Le Tréhondat
Den 27.–28. november organiserte Be Like We Are en konferanse i Lviv (bildet under), med rundt 60 deltakere fra helsevesenet og pasientorganisasjoner. Ifølge lederen for fagforeningsrådet, Oksana Slobodyana, var Ukrainas helsearbeiderforbund glade for å kunne ønske deltakere fra ulike regioner og fagfelt velkommen. Deltakerne fikk mulighet til å diskutere utfordringer i helsesektoren og dele erfaringer fra kampen for anstendige arbeidsvilkår og tilgang til helsehjelp.
«I dag er det klart at hele Ukraina står overfor store problemer i helsesektoren. Men det er mulig å løse dem – og det burde ha skjedd i går. Det må gjøres for å bevare helsevesenet vårt. Hvis helsetjenestene ikke beskyttes, hvis menneskelige ressurser ikke ivaretas, vil ingen renovering, innovasjon eller forbedring ha noen effekt. Det vil i praksis ikke finnes noen stat uten helsevesen, uten utdanning og uten forsvar. Dette handler derfor ikke om innfall fra helsearbeidere, men et rop om at vi må kjempe for denne sektoren. Vi mister fortsatt ansatte, særlig sykepleiere. Jeg mener vi må gjøre en grunnleggende endring i hvordan sykepleieryrket organiseres, utvikles, utdannes og lønnes. Vi må gjøre det umiddelbart, for å beholde dem som har blitt i landet, og som er Ukrainas helter,» understreket Slobodyana.
«Systemendring er bare mulig gjennom fagforeninger»
Ruslana Mazurenok, aktivist i Be Like We Are og leder for en uavhengig fagforening ved sykehuset sitt i Khmelnytskyj-regionen, delte sin erfaring med kampen for rettigheter.
«Systemet vil endre seg hvis vi bekjemper det med lovverket. Og det er i dag bare mulig gjennom fagforeninger. De er det eneste verktøyet som er klart beskytta av loven og som gir oss handlingsrom,» sa Mazurenok.
I 2022 fikk sykehuset ny direktør – en leder som ifølge henne ikke var interessert i utvikling.
«Han sa at sjøl om bare éi avdeling ble igjen, skulle han fortsatt være direktør og motta lønna si. Det var en periode prega av undertrykking av ansatte, press og massive brudd på tariffavtalen.»
Fagforeninga ved sykehuset ble oppløst, og de ansatte sto uten beskyttelse.
«Flere aktive ansatte begynte å lete etter løsninger. Vi fant tariffavtalen og studerte den, men vi trengte juridisk støtte. Etter å ha lett fant vi Be Like We Are, som kom til vår lille by, hjalp oss å forstå situasjonen og ga anbefalinger. En av dem var å opprette vår egen fagforening. Vi fikk maler, veiledning og støtte, og i 2023 grunnla vi vår egen fagforening,» forteller Ruslana.
I starten var mange redde for å melde seg inn. Men da en lege, med støtte fra fagforeninga og Be Like We Are, vant sin sak i retten, endra situasjonen seg. Fra dette fulgte avskjedigelsen av sykehusdirektøren for brudd på ansattes rettigheter – noe bystyret først motsatte seg.
«Vi gikk til retten for å gjøre bystyrets passivitet kjent. Saken har pågått i nesten ett år, og er foreløpig satt på vent til Høyesterett avgjør en lignende sak. Samtidig har direktørens handlinger fått oppmerksomhet fra regionale myndigheter, og bystyret ble pålagt å be henne levere oppsigelsen sin.»
En ny direktør har nå tiltrådt, og gir et godt inntrykk.
«Sjøl om vi skulle være heldige med den nye direktøren, vet vi nå at også en framtidig leder vil møte en fagforening som kan beskytte oss. Det finnes forslag om å avslutte rettsprosessen siden direktøren er borte, men jeg ønsker at vi tar den helt til slutt – for å vise at fagforeningen ikke er et vedheng, men et reelt forsvarsverk. Bare slik kan vi endre ting. Forenes. Samhold er rustningen vår, det er våpenet vårt,» understreket Mazurenok.
Lønnsnivå «undergraver verdigheten»
Oleksiy Chupryna, aktivist i Be Like We Are og medlem av en alternativ helsearbeiderfagforening i Myrhorod, pekte på det uakseptable lønnsnivået i ukrainsk helsevesen. Helsemyndighetene ignorerer dette og fokuserer i stedet på desentralisering og sykehusenes autonomi. Etter helsereformen er det Den nasjonale helsetjenesten (NSZU) som er hovedansvarlig for finansiering og lønn.
Ifølge Chupryna har NSZU et valgt kontrollråd som kan påvirke beslutninger. Men helsearbeidere er svært passive i valgene.
«Det holdes valg til dette rådet, som overvåker hele finansieringssystemet for helsevesenet. Men av rundt 300 000 helsearbeidere deltar bare rundt 11 000. De fleste visste kanskje ikke at valget fant sted, eller tenkte at det ikke var verdt å bruke tida på. Det er svært beklagelig, for engasjement fra ansatte er helt avgjørende for dialog med myndighetene.»
Lønnsnivået som ble fastsatt i 2021 «undergraver verdigheten til helsepersonell», la han til.
«Helsesektoren har vært underfinansiert siden 1991. Etter min mening bør staten først betale det den skylder helsearbeidere. Deretter kan vi utvikle samarbeid med myndighetene og gå videre med helsereformen.»
«Ikke en reform, men maktmisbruk»
Olena Poleva, representant for en pasientorganisasjon i Kyiv, fortalte om kampen mot nedlegging av ei lokal avdeling i hovedstaden. Hun beskrev situasjonen etter sammenslåinga av Sykehus nr. 5, Sykehus nr. 7 og hudklinikken i byen.
«Overføringa av eiendeler skjedde uten samtykke fra de ansatte. Det var ikke en reform – det var maktmisbruk.»
Etter sammenslåinga ble laboratoriet stengt, ansatte sagt opp, og lokaler ble tatt i bruk av administrasjonen, som nå sitter seks kilometer unna. Pasienter tilbys betalte tjenester og pressa til «frivillige donasjoner». Gratis konsultasjoner er nesten umulige å få:
«Når du ringer for en timeavtale, blir du først tilbudt en betalt konsultasjon. For de gratis er det en måneds ventetid,» sa Poleva.
Hun fortalte også om sykehusets spesialfond:
«Pasientene må betale for alt, og legene må jobbe som slaver for å øke fondets inntekter. Direktøren oppfører seg som om fondet er hans private eiendom.»
Innbyggerne har kontakta den nye lederen for helseetaten i Kyiv og venter på et møte – folk ønsker å vite hvem som tar ansvar.
Palliativ omsorg: stort behov, lav lønn
Olga Ivantsyna, sykepleier ved sykehusets palliative avdeling, understreket at dette er et nytt, men svært viktig fagfelt.
«Vi trenger investeringer, flere leger, sykepleiere og pleieassistenter. Pleieassistentene er ryggraden i hele tjenesten. Disse unge kvinnene arbeider døgnet rundt med opptil 50 sengeliggende pasienter hver. De skifter, vasker, mater – og hjelper sykepleierne med alt. Men lønna er elendig.»
Hun pekte også på begrensningene pasientene møter gjennom den nasjonale legemiddellista, der ikke alle medisinene er effektive.
«Vi må fremme endringer som hjelper disse pasientene. Palliativ omsorg handler om å lindre smerte og gjøre livets siste dager lettere – å støtte og hjelpe mennesker med å dø i fred.»
Skolehelsetjenesten: lønn på minstenivå
Tetiana Hnativ beskrev utfordringene for sykepleiere i barnehager og skoler. De mottar minstelønn, til tross for ansvar for hundrevis av barns liv og helse, og til tross for at de har relevant utdanning. De har ikke krav på minstelønna for sykepleiere på 13 500 hryvnia (ca. 275 euro), ettersom de er ansatt av utdanningsdepartementet.
«I fjor spurte jeg helseminister Lyashko: ‘Hva med skolehelsetjenesten? Hvorfor inkluderes vi aldri i reformer, bonuser osv.?’ Vi jobber også. I gjennomsnitt har skolene 700 barn, barnehagene 200–300. Vi gjør mye arbeid, men vi blir verken sett eller hørt. Det er trist, for vi vier oss til barnas helse og sikkerhet – også når vi følger dem til tilfluktsrom,» forklarte Hnativ.
Konferansedeltakerne meldte til slutt at de hadde utarbeida en resolusjon basert på informasjonen som kom fram, og at den vil bli sendt til myndighetene.