Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 5. desember 2025. Av Halya Coynash
Aggressorstaten hevda at Julia Mosiak, en ukrainsk statsborger, «bestemte seg for å begå forræderi» (under russisk lovgivning!) ved å beskytte de ukrainske forsvarerne av hennes eget land.
En russisk okkupasjonsdomstol har dømt Julia Mosiak fra Novoaidar (Luhansk oblast) til 16 års fengsel for groteske anklager. Aggressorstaten, som erobra Mosiaks by i de første dagene av sin fullskala-invasjon av Ukraina, hevda at ukraineren hadde «begått forræderi mot Russland» ved å gi ly til to ukrainske soldater.
Som stadig oftere er tilfellet, kommer den eneste tilgjengelige informasjonen om denne påståtte «rettssaken» fra kilder hos de russiske okkupantene, og den kan ikke bekreftes. Sjøl om Mosiak kun identifiseres som «M» og alder i rapporten om straffeutmålinga den 2. desember 2025, samsvarer detaljene med rapporter i okkupasjons- og russiske propagandamedier den 24. april 2025.
Anklagen om «forræderi» i henhold til artikkel 275 i Russlands straffelov tyder på at Mosiak hadde tatt russisk statsborgerskap. Russland har imidlertid gjort det nærmest umulig å bo på okkupert territorium uten å ta statsborgerskapet. Hvis Mosiak faktisk ga ly til to ukrainske forsvarere, ville det ha vært fornuftig å ta passet, spesielt hvis hun, noe som virker sannsynlig, jobba på et sykehus.
Det hevdes at ukraineren fra mars 2022 til desember 2023 har bidratt med gjemmested for de to ukrainske soldatene, som godt kan ha endt opp som fanget i Novoaidar, etter at de russiske inntrengerne inntok byen 3. mars samme år. Rapporten fra den såkalte «Luhansks folkerepublikk høyesterett» fra 2. desember kunne vært komisk hvis ikke Mosiaks situasjon var så tragisk. Det er ingenting som tyder på om det var engang én høring før dommen ble avsagt. Heller ikke bør påstanden om at Mosiak «innrømmet skyld og angra» tas for alvorlig. Hun ser ut til å ha vært fengsla i to år, sannsynligvis isolert, og høyst sannsynlig uten at noen formell tiltale ble reist før seint i april 2025.
Mosiak, beskrevet som en motstander av Russlands såkalte «spesielle militære operasjon» [dvs. angrepskrigen mot Ukraina], skal visstnok ha kommunisert via en messenger-app, med en uidentifisert representant for Ukrainas militære etterretning. Som et resultat av dette « oppsto den kriminelle intensjonen om å utføre statsforræderi, ved å hjelpe to ukrainske soldater som gjemte seg i leiligheten hennes med å flytte til ukrainsk territorium ».
Den juridiske absurditeten i denne påstanden er ganske sjokkerende. En invaderende stat hevder at en ukrainsk statsborger, som nesten helt sikkert ikke hadde russisk statsborgerskap på det tidspunktet, «bestemte seg for å begå forræderi» (på grunnlag av russisk lovgivning, innført av okkupantmakta!) ved å beskytte de ukrainske forsvarerne av sitt eget land. Russerne begynte til og med å kidnappe sivile som en gang hadde tjenestegjort i Ukrainas væpna styrker, og de fleste ble brutalt torturert og i mange tilfeller dømt på absurde anklager. Det var all grunn til å anta at de to ukrainske soldatene ville få lignende, om ikke verre, behandling.
Det hevdes at Mosiak dro til distriktssykehuset hvor hun angivelig fotograferte blanke eksemplarer av medisinske dokumenter og epikriser og sendte disse til den fortsatt uidentifiserte mannen fra Militær etterretning, slik at fiktive dokumenter kunne utarbeides for de to soldatene.
Under et angivelig forsøk fra soldatenes side på å komme seg forbi russiske kontrollposter med dokumenter som viste at de var syke, ble mennene tatt, og høyst sannsynlig torturert til å gi detaljer «om omstendighetene rundt deres bevegelser».
Et panel med tre anonyme «dommere» fra en fullstendig ulovlig okkupasjons-«domstol» fant Yulia Mosiak skyldig i «forræderi» og dømte henne til 16 år i en fengselskoloni med middels sikkerhetsnivå [den strengeste nivået når det gjelder kvinner].