75 % av ukrainerne motsetter seg «fredsplanen», som inkluderer tilbaketrekking av tropper fra Donbas

Publisert på nettstedet Euromaidan Press, 15. desember 2025 . Av Maria Tril

Tre av fire ukrainere motsetter seg en fredsavtale som ville tvinge militæret deres til å forlate Kramatorsk, Sloviansk og andre byer i Donetsk-regionen som for tida er under regjeringas kontroll.

ukrainere
Illustrasjonsbilde. Kilde: Visit Ukraine

Tre fjerdedeler av ukrainere avviser en «fredsplan» som ville kreve tilbaketrekking av styrker fra Donbas, begrense den ukrainske hærens størrelse og ikke tilby konkrete sikkerhetsgarantier, ifølge en undersøkelse fra Kyiv International Institute of Sociology utført mellom 26. november og 13. desember.

«Den russiske planen er fortsatt kategorisk uakseptabel – 75 % av ukrainerne anser den som fullstendig uakseptabel (slik det også var i september 2025). Bare 17 % av ukrainerne er klare for den russiske versjonen av fred (det samme som før),» rapporterte KIIS .

Instituttet presenterte respondentene for to forkorta versjoner av potensielle fredsavtaler, uten å først identifisere deres opprinnelse. Den ene representerte en betinget plan fra Europa og Ukraina, den andre en betinget russisk plan.

Den skisserte europeisk-ukrainske planen:

Ukraina ville motta pålitelige sikkerhetsgarantier fra Europa og USA, inkludert bærekraftige våpen og økonomisk støtte, samt beskyttelse av ukrainsk luftrom mot russiske angrep. Den nåværende frontlinja ville bli fryst, mens Russland beholdt kontrollen over okkuperte territorier, sjøl om Ukraina og verden ikke offisielt ville anerkjenne dette. Ukraina ville fortsette sin vei mot EU-medlemskap, og sanksjonene mot Russland ville opprettholdes inntil bærekraftig fred er etablert og truslene om fornya aggresjon forsvinner.

Den spesifiserte russiske planen:

USA og Europa ville oppheve alle sanksjoner mot Russland. Russland ville få offisiell status. Ukraina ville redusere hæren sin betydelig og begrense mengden våpen. Ukraina ville permanent si opp planen om NATO-medlemskap, og Vesten ville ikke kunne levere våpen. Russland ville bestemme Ukrainas sikkerhetsgarantier og fungere som et av garantistlanda. Ukraina ville trekke tilbake styrker fra de deler av Donetsk-regionen som det for tida kontrollerer, inkludert Kramatorsk, Slovjansk og andre byer. Ukraina ville offisielt anerkjenne Krim, Donetsk og Luhansk-regionene som en del av Russland og permanent gi avkall på dem. Russland ville beholde kontrollen over okkuperte deler av Kherson og Zaporizjzja-regionene.

Samtidig er 72 % av ukrainerne – men stort sett uten entusiasme, bemerker sosiologene – villige til å godkjenne den europeisk-ukrainske planen. Bare 14 % avviser den kategorisk.

Undersøkelsen intervjua 547 respondenter i alderen 18 år og eldre via telefon, ved hjelp av tilfeldig utvalg av mobilnumre. Respondentene bodde i myndighetskontrollert territorium i Ukraina. Utvalget ekskluderte innbyggere i midlertidig ukontrollerte territorier, sjøl om noen respondenter var internt fordrevne personer som hadde flytta fra okkuperte områder, samt borgere som forlot landet etter 24. februar 2022.

Under normale omstendigheter ville den statistiske feilmarginen for et slikt utvalg (med sannsynlighet 0,95 og designeffekt 1,3) ikke overstige 5,6 % for indikatorer nær 50 %, 4,8 % for indikatorer nær 25 %, 3,4 % for indikatorer nær 10 % og 2,5 % for indikatorer nær 5 %.

Sosiologene bemerker at krigstidsforhold øker det systematisk avvik noe, utover den formelle feilmarginen, men de mener resultatene opprettholder høy representativitet og er en pålitelig analyse av den offentlige stemninga.