Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 12. desember 2025. Av Halya Coynash
Ukraina har 40 dager på seg til å forberede sin utleveringsbegjæring av Aleksandr Butjagin, den første russeren som er arrestert for pågående og uopprettelig skade på steder av krimtatarisk og/eller ukrainsk kulturarv.

En polsk domstol har varetektsfengsla Aleksandr Butjagin i 40 dager etter en anmodning fra Ukraina om utlevering. Den russiske arkeologen, som jobber for Eremitasjen i St. Petersburg, er etterlyst av Ukraina for sin rolle i utgravninger utført uten tillatelse på det okkuperte Krim. Disse utgravningene, som pågår, har forårsaka delvis ødelegging av Myrmēkion, en gammel gresk koloni grunnlagt i første halvdel av det sjette århundre i det som nå er Kertsj på Krim.
Sjøl om Butyagins arrestasjon først ble rapportert 11. desember, ser det ut til at han ble arrestert 4. desember på grunnlag av en forespørsel fra Ukraina i november. Ukrainas statsadvokat rapporterte 15. november at det var utstedt varsel om straffeforfølging av en ikke navngitt russisk statsborger, identifisert som leder for seksjonen for antikk arkeologi ved Russlands statsmuseum Eremitasjen. Han er anklaga for ulovlig å ha utført arkeologiske søk på et sted for ukrainsk kulturarv, i henhold til artikkel 298 § 4 i Ukrainas straffelov, og utgravningene starta etter Russlands invasjon og annektering av Krim og fortsetter.
Butyagin kjente definitivt til anklagene og uttrykte «overraskelse» i et intervju med Russlands statlige avis RIA Novosti over at aktorer i Kyiv «i ei så vanskelig tid for Ukraina» var involvert i det han hevda var «forfølgelse av arkeologer».
Det ser ut til at Butjagin var på reise fra Nederland til en av de baltiske republikkene da han ble arrestert i Polen. Det er uklart om det var bare polske myndigheter som ble bedt om å arrestere ham. Russland har, som forventa, hevda at tiltaket var både «uforståelig» og ulovlig.
Sjøl om skaden på et slikt område knapt kan fastslås i form av økonomiske kostnader, har Ukrainas påtalemyndigheter fortalt sine kolleger i Polen at den anslåtte skaden vil komme opp i over 200 000 UAH (litt over fire tusen euro).
Ukrainas senter for journalistgranskninger rapporterer at Butyagin også var involvert i å organisere en ekspedisjon med den russiske lederen Vladimir Putin til Kertsj.
På alt ukrainsk territorium som har vært under russisk okkupasjon, har Russland brutt folkeretten ved å grave ut, «renovere» og ofte plyndre steder med ukrainsk kulturarv. På Krim har de forårsaka uopprettelig skade på minst ett UNESCO-verdensarvsted. [De] har og så forårsaka så mye skade at Khans palass i Bakhchysarai, som var på UNESCOs foreløpige verdensarvliste, ikke har noen sjanse til å få den verdensarv-anerkjennelsen det utvilsomt fortjente. I sin rapport om anklagene mot arkeologen fra Eremitasjen påpekte Ukrainas statsadvokat at Russland ikke bare utførte ulovlige utgravninger som forårsaka stor skade på steder av ukrainsk kulturarv. Det drev også med «ulovlig restaurering av slike steder for å fordreie Krims historie og framheve dets påståtte «russiske element»».
Hansaray / Khans palass i Bakhchysarai
Deler av dette komplekset dateres tilbake til 1500-tallet. Hansaray ble bygget som hovedresidensen til monarkene i Krimkhanatet – staten Krim-tatarene – og var det politiske, religiøse og kulturelle sentrum for Krim-tatarene fram til Khanatets kollaps i 1783. Det var derfor neppe overraskende at nyheten om den barbariske «renoveringa» av komplekset tidlig i 2018 ble allment oppfatta som et angrep fra okkupantmakta på et monument av betydelig historisk og kulturell betydning for Krim-tatarene og for Ukraina.
Følgende er bare noen av eksemplene på hensynsløs ødeleggelse:
-erstatning av alle de originale, håndlagde «Tatarka»-steinene på palasstaket med fabrikkproduserte «gammeldagse» spanske steiner. (Det fantes, og har siden, vært mange eksempler på korrupsjon , og det er tydelig at denne barbariske handlinga delvis hadde som mål å forsyne den russiske eliten med de originale steinene, til å ha på deres datsjaer/feriehus);
-den fullstendig unødvendige utskiftninga av samtlige eikebjelker i ett av takene med limte komposittplanker fremstilt ved hjelp av OSB-teknologi (Oriented Strand Board) – en løsning som minner om kryssfiner.
-bruk av hydrauliske driller og annet tungt anleggsutstyr, noe som forårsaker vibrasjoner og fører til sprekker i veggene og at veggmalerier og overflater blir skada eller fullstendig ødelagt. I februar 2022 ble det for eksempel kjent at det har oppstått en stor sprekk i veggen til Svitsky Corpus (en del av Hansaray/Khans palass);
Tidlig i 2025 ble det kjent at en uvurderlig freske var blitt ødelagt av slik bruk av verktøy, angivelig av vanlige malere som var blitt overlatt til seg sjøl , uten arkeologisk faglig rettleiing (se: Russia destroys irreplaceable fresco in ongoing destruction of 16th century Crimean Tatar Khan’s Palace og flere lenker).
UNESCOs verdensarvsted, Chersonesos
Russland har forårsaka uopprettelig skade på dette stedet som en del av sine groteske forsøk på å omskrive historien og for å kreve sin hevd på «historiske rett til territoriet». De oppretta noe som hevdes å være en «historisk-arkeologisk park» på territorium direkte knytta til den gamle byen Tauric Chersonese og dens Chora. Dette var ikke et arkeologisk område; tunge bulldosere ble først tatt i bruk på et sted med et kulturlag på opptil ti meter, for at de russiske okkupantene skulle kunne bygge sitt «kompleks».
Russland begynte å forårsake skade på Chersones kort tid etter invasjonen, og UNESCO ble i 2016 bedt om å oppfordre «alle som har ansvar for bevaringa av [den gamle byen Tauric Chersonese og dens Chora] oppfordres til å avstå fra handlinger som kan skade området, og til å oppfylle sine internasjonale forpliktelser ved å iverksette alle nødvendige tiltak for å beskytte det.»
Dette ble fullstendig ignorert, og den påfølgende skaden ville sannsynligvis føre til at Chersonese mister sin verdensarvstatus.
Se: Russia totally destroys Chersonese UNESCO site in grotesque attempt to justify Crimean occupation