Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 22.desember 2025. Av Halya Coynash
Russlands tortur av ukrainske krigsfanger og sivile gisler er ustanselig brutal, og det er all grunn til å tro at dette er bevisst statlig politikk.
Ordene om tortur i russisk fangenskap, fra familiene til menn som har vært fengsla i over to år, er ingen overdrivelse. Så å si alle frigjorte ukrainske krigsfanger har gitt rystende beretninger om torturen som alle ukrainske fanger utsettes for. Dette inkluderer nåler stukket under neglene til fanger; elektriske støt; juling og ulike former for kvelning. Ifølge Natalia Morozova fra det autoritative Memorial Human Rights Centre, « får man inntrykk av at håndhevingsorganene har lov til å gjøre hva som helst med ukrainske krigsfanger, absolutt hva som helst, hvor den eneste begrensninga som er deres egen fantasi .»
Morozova snakka om den siste Memorial-rapporten: «Ukraina: Krigsforbrytelser begått av russiske aggressorer». Del tre av denne fokuserer på russisk behandling av ukrainske krigsfanger og sivile gisler.
Funnene her, som i andre rapporter, er basert på vitnesbyrd fra tidligere krigsfanger, løslatt gjennom fangeutvekslinger. Slike vitnesbyrd gjorde det mulig å vite om de forferdelige forholda og torturen i ti russiske fengsler eller fengselskolonier, men Memorial mener at situasjonen sannsynligvis vil være den samme i andre.
Et av de mest berykta og forferdelige torturfengslene man kjenner til er fengselskoloni nr. 10 i Mordovia. Denne fengselskoloniens status som «spesialregime» betyr i teorien at den er for menn som for andre gang er dømt for spesielt alvorlige forbrytelser. I praksis har slike fengselskolonier rett og slett enda strengere forhold enn de i institusjoner med maksimalt regime [«hardt regime»], og brukes, i et åpenbart brudd med folkeretten, til å holde ukrainske krigsfanger i total isolasjon. Ukrainas koordineringshovedkvarter rapporterer at det per april 2025 var rundt 700 ukrainske fanger holdt i en fengselskoloni beregna på 850 menn.
Mordovian-kolonien nr. 10 er også berykta på grunn av en av de verste torturistene, en helsearbeider ved navn Ilja Sorokin, men kjent for de fleste av ofrene sine som «Dr. Evil». Denne personens ofre har fortalt hvordan han brukte strømpistoler til å gi elektriske støt som en torturmetode. Han har nekta å gi fanger medisinsk behandling, noe som med stor sikkerhet har forårsaka døden for minst én krigsfange, Volodymyr Jukhymenko . Han hadde blitt så brutalt slått at blod rant fra det hovne øret hans, men han fikk ingen hjelp og døde (se: Russlands «Dr. Evil» tiltalt for brutal tortur av ukrainske krigsfanger
Det var etter å ha omtalt denne fangekolonien at Morozova snakka om at den tilsynelatende frie hånden russiske tjenestemenn har fått når det gjelder ukrainske krigsfanger. « Det vi hører fra ukrainske krigsfanger overskrider alle grenser» , sier hun, og understreker at «forferdelig tortur» blir brukt i alle fangekolonier.
På spørsmål om ukrainske fanger blir behandla spesielt dårlig, svarte Morozova ja. I hvert fall i fengselskoloniene som Memorial skriver om, er det virkelig forferdelige forhold og grusom tortur, der russiske fengselsvakter tydeligvis får lov til (eller oppmuntres til) å oppføre seg med særlig brutalitet mot ukrainske fanger.
En annen form for tortur som sees er at fangene blir tvunget til å stå, uten å røre seg i det hele tatt, fra morgen til kveld. Dette er forferdelig vanskelig, men hvis en enkelt fange flytter vekta sin fra fot til fot, blir alle fangene brutalt slått. Etter dette får sjølsagt alle problemer med beina. Det spenner fra åreknuter og sår, til og med koldbrann. De slipper også hunder løs på fangene. Og da har vi ikke engang nevnt mishandlingen og torturen med elektrisk strøm. Alt dette går igjen side etter side i rapporten.
Den samme typen kollektiv avstraffing sees overalt, der fanger blir tvunget til å synge russiske sanger, lære den russiske nasjonalsangen og «patriotiske dikt». Deretter blir alle mennene «sjekka», og hvis bare én sier feil ord, blir alle slått. Siden dette utføres i stort omfang, er det, antar hun, «et forsøk på ideologisk omskolering».
Det finnes ingen offisielle tall for hvor mange ukrainske krigsfanger det er i Russland, og situasjonen er sannsynligvis enda vanskeligere når det gjelder sivile gisler. Når det gjelder sistnevnte, ser det ut til at også Moskva forstår hvor alvorlig de bryter med folkeretten, og skjuler ofte all informasjon om slike gisler. Det er ikke grunnlag for å anta at sivile får bedre behandling. Tvert imot, gitt dødsfallene etter tortur av den 27 år gamle journalisten Victoria Roshchyna og den 63 år gamle ordføreren i Dniprorudne, Yevhen Matvieiev (se: Russian prison identified where Ukrainian journalist Victoria Roshchyna and Yevhen Matvieiev died after being tortured ).
I februar 2023 uttalte Maksym Kolesnikov , en av 116 ukrainske krigsfanger som ble løslatt i ei fangeutveksling, i et intervju at det var flere sivile gisler i SIZO [varetektsfengselet] der han hadde blitt holdt, enn krigsfanger. Han fortalte at han i begynnelsen hadde blitt holdt i ei celle med 14 menn, hvorav bare fire hadde vært soldater. I cella ved siden av hadde det vært 12 menn, alle sivile. Han antyda at rasjonene kunne bli dårligere, ettersom russerne hadde erkjent at de holdt krigsfanger og lagt dem til på utvekslingslistene
Yury Armash, en militærlege og tidligere krigsfange, har rapportert at han stadig blir tilkalt for å redde livene til andre krigsfanger eller sivile gisler etter at torturen fra det russiske fengselspersonalet hadde «gått for langt».
Alle Memorials funn er bekrefta av blant annet «Kontoret til FNs høykommissær for overvåking av menneskerettigheter i Ukraina» og «den uavhengige internasjonale undersøkelseskommisjonen for Ukraina», oppretta i 2022 av FNs menneskerettighetskomité. Danielle Bell, leder for OHCHRs overvåkingsmisjon, har sagt at Russland utsetter over 95 % av ukrainske krigsfanger for tortur. I et intervju på nederlandsk TV kalte hun torturen den verste hun hadde sett i løpet av sine 20 år med overvåking av fengselsinstitusjoner.
«Den uavhengige internasjonale undersøkelseskommisjonen for Ukraina» har siden 2022 dokumentert Russlands bruk av tortur, både mot sivile i okkuperte områder og mot krigsfanger og sivile gisler. Etter å ha identifisert slike brudd som krigsforbrytelser, publiserte kommisjonen 29. oktober 2024 en ny rapport som peker på Russlands koordinerte statspolitikk med å torturere ukrainske krigsfanger og sivile gisler, som en forbrytelse mot menneskeheten. (se:
Se :
Russia’s torture of Ukrainian civilians and POWs is a crime against humanity – UN investigators
Se også:
Russia confirms torture is state policy through withdrawal from vital European Convention
Ukrainian POW horrifically tortured, with words ‘glory to Russia’ burned on his chest
Russian torture of Ukrainian civilians and POWs is clearly state-endorsed policy – UN Rapporteur