Publisert på nettstedet Meduza, 6. januar 2026. Kilde: 7×7
Russlands kampanje for å øke fødselsratene har blitt mer aggressiv det siste året. Staten har økt presset på kvinner og jenter, noe som gjør det vanskeligere å få tilgang til abort, og fremmer graviditet som en sosial norm, snarere enn et personlig valg. Kvinner som søker abort møter nå klinikker som viser fram anatomisk ukorrekte «embryo»-dukker, prester som tilbyr åndelig veiledning og bønnestunder holdt foran ikonet «Hjelper i fødsel». Den uavhengige russiske nettstedet 7×7 har snakka med kvinnerettighets-eksperter om Kremls aksjon mot reproduktive rettigheter. Meduza har oppsummerer rapporten.
Russland fører en fornya – og stadig mer åpenbar – kampanje med reproduktivt press på kvinner, sier Irina Fainman, aktivist og grunnlegger av Nødprevensjonsfondet. I et forsøk på å øke fødselsratene har myndighetene brukt det siste året på å fraråde kvinner fra å ta abort, samtidig som de stadig har redusert tilgangen til trygge abort-prosedyrer.
Tiltak som en gang ble iverksatt i det stille, er nå åpent anerkjent. I november utstedte for eksempel den russisk-ortodokse erkebiskopen i Saratov et direktiv om å tildele en prest til hver kvinnehelseklinikk i byen. Deres oppgave skal være å fraråde kvinner å ta abort ved å framstille prosedyren som syndig. «Tidligere unngikk tjenestemenn å rette oppmerksomheten mot prester som jobba overfor kvinnehelseklinikker», sier Fainman. «Nå snakker de åpent om det.»
Lignende antiabortkampanjer, drevet av kirker, har dukket opp andre steder. I Vologda-regionen har det lokale fødesenteret, siden desember, holdt ukentlige bønnesamlinger foran et ikon kjent som «Hjelperen i fødsel». (Den regionale guvernøren, Georgy Filimonov, er kjent for sin holdning som motstander av abortrettigheter.)
Kvinner som søker abort ved disse klinikkene blir nå også sendt til rådgivning før abort. En slik rådgiver i Chelyabink, psykolog Olga Nazarenko, fortalte den lokale avisa 74.ru at hun gir kvinner en liten figur som hun sammenligner med et «embryo» – en anatomisk ukorrekt «dukke» som ligner et fullbårent foster. Hun spør dem deretter om de er villige til å avvise barnet som «banker på døra deres». Når kvinner deltar på samtaler sammen med partnerne sine, forteller Nazarenko mennene at de er «grunnmuren» i familien – og at «hvis mannen bestemmer at de skal få barnet, vil kvinnen føde».
Maria Karnovich-Valua, en kvinnerettighetsaktivist, sier at et slikt press sannsynligvis ikke vil redusere antallet aborter totalt sett, men sannsynligvis vil traumatisere kvinner. Hun argumenterer for at aborter vil fortsette fordi kvinner vil fortsette å kreve tilgang til dem. Både Karnovich-Valua og Fainman sier at statens anti-aborttiltak ikke har klart å øke fødselsratene: de fleste kvinner som søker abort har allerede barn og vil sannsynligvis ikke ombestemme seg.
Ingen steder å gå
Russlands helsedepartement har omtalt rådgivning før abort som en suksess, og hevder at psykologer i 2024 overtalte ytterligere 25 prosent av kvinnene som ønsket abort til å gi opp planene sine. Fainman oppfordrer til skepsis til slike tall, og argumenterer for at de ofte gjenspeiler institusjonelle mål, snarere enn virkeligheten. Regionale myndigheter og leger som er under press for å nå fastsatte fruktbarhetsmål, kan komme til å manipulere abortstatistikken.
Fainman bemerker at bare fordi en kvinne formelt nekter å ta abort, betyr det ikke at svangerskapet fullføres. Noen reiser seinere til private klinikker i andre regioner, mens andre opplever spontanaborter.
Samtidig har regionale myndigheter vedtatt lover som forbyr det de kaller «oppfordring til abort» – definert som overtalelse gjennom råd, tilbud, bestikkelser eller bedrag. Fra november 2025 var slike lover i kraft i 24 russiske regioner og i byen St. Petersburg, ifølge The Insider. Kritikere sier at reglene i realiteten hindrer leger i å gi fullstendig medisinsk informasjon og hindrer slektninger i å gi råd, siden begge deler kan tolkes som å oppmuntre til abort.
I desember ble en mann i Saransk den første personen i Russland som ble bøtelagt for «oppvigleri» etter den nye loven, etter at han tilbød seg å betale for en abort da han fikk vite at partneren hans var gravid med tvillinger. Kvinnen nekta og søkte juridisk bistand fra en abortmotstanderorganisasjon.
Føderale myndigheter har forsterka disse tiltakene ved å begrense tilgangen til informasjon. Siden september 2025 har Russlands føderale sensurbyrå, Roskomnadzor, blokkert nettsteder som er anklaga for å «fremme fødselsnektelse». Som svar stengte Nødprevensjonsfondet sin VK-side[VK er Russlands største sosiale medie. Oversetters merknad] og flytta innholdet til et nettsted i utlandet. Ti dager seinere blokkerte Roskomnadzor også dette nettstedet.
Samtidig har private klinikker over hele landet «frivillig» redusert tilbudet av aborttjenester. Sjøl om denne trenden starta i 2024, akselererte den kraftig i 2025.
Klinikker i 52 regioner har helt eller delvis slutta å utføre aborter. Og i 15 regioner er prosedyren nå bare tilgjengelig på statlige sykehus, hvor kvinner blir utsatt for rådgivning og advart om bivirkninger forbundet med såkalt « postabortsyndrom ». Karnovich-Valua sier at private klinikker står overfor nådeløse inspeksjoner og indiretkte trusler om straffeforfølging, med mindre de gir fra seg lisensene sine til å utføre abortprosedyren.
I mellomtida har såkalt «abortturisme», økt ettersom russiske kvinner reiser til naboregioner for å få utført abort. I ett tilfelle reiste en kvinne som hadde blitt nekta abort i Vologda til Jaroslavl [ca. 195 km] for inngrepet, og brukte 50 000 rubler – mer enn 600 dollar – på turen.
Gjøre tenåringsgraviditet «trendy»
Som en del av arbeidet med å øke fødselsratene har Kreml satsa mye på å fremme graviditet og sette morsrolla i et positivt lys. I 2025 markerte myndighetene to ganger «Gravid Kvinne-dagen», som var erklært som en nasjonal høytid to år tidligere.
Under sin årlige direktesending med innringere i desember 2025 uttalte president Vladimir Putin at det å få barn bør bli «trendy». Kort tid etter sa Tatyana Butskaya, en ledende lovgiver i Statsdumaens familiepolitiske komité, at det måtte dyrkes fram en «mote for foreldreskap» blant unge mennesker.
I praksis har dette kommet til å omfatte skolejenter og studenter i universitetsalderen. I 2025 innførte myndigheter i 21 russiske regioner støtteutbetalinger for gravide studenter, og beskrev pengene som bistand til «jenter i vanskelige omstendigheter».
Karnovich-Valua advarer om at tidlig graviditet har veldokumenterte konsekvenser. Hun sier at tenåringer som føder barn har mindre sannsynlighet for å fullføre høyere utdanning eller bygge stabile karrierer. Mange blir stående uten støtte fra barnets biologiske far og blir tvunget til å slutte på skolen for å ta vare på babyen, noe som gjør dem sårbare for langsiktig økonomisk usikkerhet. Samtidig uttrykte hun tvil om at statlige utbetalinger ville føre til en betydelig økning i tenåringer som føder barn.
Fainman og Karnovich-Valua sier at det mest sannsynlige utfallet av denne meldinga ikke er høyere fødselsrater, men en økning i seksuelt overførbare infeksjoner blant tenåringer. Fremme av «tradisjonelle verdier», innramma av ideer om kyskhet og «helligheten» av tenåringsgraviditet, fraråder seksualundervisning og etterlater ungdom uten grunnleggende kunnskap om prevensjon.
Karnovich-Valua sier at foreløpig er fortsatt arbeidet med å normalisere tenåringsgraviditeter i stor grad er et regionalt initiativ. I april 2025 kritiserte statsdumarepresentant Ksenia Goryacheva fra partiet «Det nye folket» offentlig politikken, og kalte tenåringsgraviditeter «ikke heltemot, men en tragedie», og oppfordra tjenestemenn til ikke å «bruke barns naivitet som en måte å fikse opp demografisk statistikk».