Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 24. desember 2025. Av Halya Coynash.
Mens Ukraina er under enormt press for å skulle «gi Russland det ubesatte Donbas», fortsetter inntrengerne å erobre annet territorium og begår de samme krigsforbrytelsene som de gjorde i 2022.
Informasjonen er fortsatt mangelfull, men den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj har bekrefta at 52 innbyggere i Hrabovske, en landsby i Sumy oblast, ble erobra av russiske inntrengere og ført med makt til Russland. Det var rundt 17 menn i vernepliktsalder, mens de andre var kvinner og barn. Russerne tok også tretten ukrainske forsvarere til fange. Forsvarerne hadde begrensa muligheter til å forsvare landsbyen mot angrepet, ettersom sivile fortsatt befant seg der etter å ha nekta å evakuere, sjøl om Hrabovske ligger bare rundt 200 meter fra grensa til Russland.
Hendingene har bare forverra frustrasjonen over at det mangler lovgivning som ville forhindre sivile å nekte å bli evakuert i områder med overhengende fare for angrep. Slik lovgivning må imidlertid i tilstrekkelig grad ivareta de fordrevne, ettersom mange av de bortførte hadde vendt tilbake til Hrabovske etter en tidligere evakuering, fordi de ikke hadde råd til å leie et annet sted.
Den første informasjonen kom kun fra medieoppslag, men landsbyens leder Larysa Kremezna har også bekrefta at sivile ble bortført. Suspilne har fått vite fra en representant for Ukrainas væpna styrker at russerne bak den ulovlige bortføringa av sivile er fra den russiske hærens 36. brigade.
Sjøl om rapporter nå tyder på at russerne storma inn i landsbyen natt til 20. desember, rapporterte Ukrainas menneskerettighetsombudsmann først at russerne hadde bortført sivile allerede 18. desember. Det var da, fortalte Kateryna Klochkova til Suspilne , at hun og mannen hennes for siste gang hørte fra foreldrene hans, som hadde blitt værende i Hrabovske.
Det var imidlertid fortsatt sivile i landsbyen 21. desember. Noen av dem klarte å ringe slektningene sine og fortelle at russerne hadde tatt telefonene deres, men at noen hadde fått telfonene tilbake lenge nok til å kontakte familiene sine. Katerynas svigerforeldre hadde imidlertid ikke klart å ringe. Hun forklarer at de hadde blitt værende i landsbyen, ettersom det hadde vært relativt lite beskytning. Mange hadde faktisk returnert etter å ha blitt evakuert tidligere, ettersom de ikke hadde penger til å betale for å leie bolig da de første pengene til evakueringstøtte (10 000 UAH) tok slutt.
Kateryna forklarer at det var noen landsbyboere som hadde støtta Russland i begynnelsen av fullskala-invasjonen. De hadde pakka koffertene sine og flytta til Russland, uten at noen stoppa dem, uten at noen sa et ord. Man kan ikke klandre de andre som kom tilbake, sier hun. Situasjonen var vanskelig, og det føltes lettere å være i sine egne hjem. Ja, landsbyen ligger på grensa, « men folk trodde fortsatt at de var under beskyttelse».
President Zelenskyj har uttalt at de ukrainske væpna styrkene var plassert i en posisjon der de ikke kunne bruke droner eller artilleriild mot inntrengerne, på grunn av faren for å drepe sivile.
Alle slike bortføringer og tvangsdeportasjoner av sivile til annet okkupert territorium eller til Russland er et alvorlig og tydelig brudd på folkeretten. Artikkel 49 i den fjerde Genève-konvensjonen slår utvetydig fast at « individuelle eller massemessige tvangsflyttinger, så vel som deportasjoner av beskytta personer fra okkupert territorium til okkupasjonsmaktas territorium eller til et annet lands territorium, okkupert eller ikke, er forbudt, uavhengig av motivet. »
Russland har imidlertid vist sin forakt for Genèvekonvensjonene og andre internasjonale dokumenter siden 2014, og vil fortsette å gjøre det inntil de blir stoppa. De begynte å kidnappe barn fra okkuperte deler av Donetsk og Luhansk oblaster tilbake i 2014, med bortføringer og tvangsdeportasjoner utført i masseskala fra 2022.
Dette var bakgrunnen til at de første arrestordrene, utstedt av Den internasjonale straffedomstolen i Haag, var mot den russiske lederen Vladimir Putin og hans såkalte «kommissær for barns rettigheter» Maria Lvova-Belova. Dette for påståtte krigsforbrytelser knytta til slik deportasjon. 27. april 2023 vedtok Europarådets parlamentariske forsamling [PACE] en resolusjon som anerkjente kidnapping og deportasjon av ukrainske barn til Russland som folkemord.
Arrestordrene er fortsatt rettskraftige; utallige studier er utført, rapporter er skrevet og resolusjoner som fordømmer Russlands forbrytelser er vedtatt. Nesten fire år seinere er et stort antall barn fortsatt savna, og Russland har altså nylig gjennomført en ny, frekk, bortføring og tvangsdeportasjon.
Se også:
Putin signs decree simplifying Russia’s criminal abduction of children from occupied Ukraine
Moscow planned the forced deportation of Ukrainians to Russia even before its full-scale invasion