Publisert på nettstedet Labour Solidarity, 1. januar 2026. Av Patrick Le Tréhondat
«Jeg har videresendt spørsmålene deres til kameraten vår som er innkalt til tjeneste, men jeg har ennå ikke mottatt svar. Han er enten på et oppdrag, er tatt til fange eller er død. Jeg venter.» Vyacheslav Federenko, president i jernbanearbeiderforeninga til KVPU Kryvyï Rih, er bekymra. Han har ikke mottatt svar fra vennen Denys, en fagorganisert jernbanearbeider som er i frontlinja. Men to uker seinere kommer svarene, og vi publiserer dem nedenfor. Kryvyï Rih ligger omtrent 60 kilometer fra frontlinja.
Mange jernbanearbeidere har verva seg for å bekjempe den russiske aggresjonen. «Å støtte arbeidere i frontlinja på alle mulige måter er en prioritet for fagforeningen», forklarer Vyacheslav. «Ti prosent av jernbanearbeiderne er i frontlinja, og fagforeninga forsvarer også de sosioøkonomiske rettighetene til mobiliserte arbeidere i retten. På den annen side truer arbeidsgivere med å avskjedige de som kjemper for sine rettigheter. I dag er den eneste beskyttelsen som er tilgjengelig for arbeidere juridisk beskyttelse, fordi streiker og demonstrasjoner er forbudt i krigstider», legger han til. Rundt 600 jernbanearbeidere har omkommet på frontlinja eller som følge av bombing.
Kan du presentere deg sjøl?
Mitt navn er Denys Shlapak. Jeg er medlem av jernbanearbeiderforeninga til KVPU i Kryvyi Rih. Før full- invasjonen av fiendtlige styrker jobba jeg ved Українська залізниця [Ukrainske jernbaner] som togkonduktør, men jeg beholder jobben min så lenge jeg er mobilisert i de ukrainske væpna styrkene. Helt fra de første dagene av den full-invasjonen tok jeg uten å nøle den eneste passende avgjørelsen for en bevisst og patriotisk borger: å slutte meg til rekkene i de ukrainske væpna styrkene og forsvare landet mitt.
Som soldat, har du fortsatt kontakt med fagforeninga di? Hvordan hjelper den deg? Hva er ditt forhold til den?
Jeg er så heldig å ha et vennskapelig forhold til fagforeninga i Kryvyi Rih, og fagforeninga vår er svært effektiv. Jeg har bedt om deres hjelp ved flere anledninger for å dekke noen av min militære enhets presserende materielle behov, og de har alltid hjulpet meg og gitt meg nødvendig bistand, noe mine våpenbrødre og jeg er svært takknemlige for. I de omstendighetene vi befinner oss i, er det viktig å føle støtte fra hjemmefronten. Jeg vil også påpeke at fagforeningspresidenten forsvarte mine sosiale rettigheter som jernbanearbeider mobilisert i hæren: han fikk en rettskjennelse som krevde at jernbanene skulle betale lønnen min under mobiliseringen, slik det er garantert av den sektorvise tariffavtalen.
Har du som fagforeningsmedlem møtt på noen spesielle problemer i hæren?
Nei, som jeg sa tidligere, har fagforeningsmedlemskapet mitt faktisk hjulpet meg til tider. Det er ingen problemer. Det er ingen spesialbehandling knytta til fagforeningsmedlemskap.
Er det mange fagforeningsmedlemmer i den ukrainske hæren?
De fleste av dagens militærpersonell er ikke karrieresoldater. De er folk som før krigen jobba i ulike felt i sivile selskaper, og de fleste av dem er fagorganiserte. Jeg har sjølsagt ingen statistikk, men jeg tror det er mange av dem.
Hvordan hjalp utdanninga som jernbanearbeider deg i den militære opplæringa?
Jeg hadde sjølsagt allerede fått grunnleggende opplæring i hvordan man skal reagere i nødsituasjoner, fordi det å jobbe som jernbanearbeider krever at man for eksempel vet hvordan man skal gi medisinsk behandling eller reagere raskt på uforutsigbare omstendigheter. Dette hjalp meg til en viss grad med å mestre min nye militære rolle.
Hvordan endrer tilstedeværelsen av fagforeningsmedlemmer i hæren måten den opererer på?
Hovedoppgaven til ei fagforening er å støtte og beskytte mennesker som er forent av felles yrkesinteresser. Det er åpenbart at tilstedeværelsen, i ethvert aktivitetsfelt, og enda mer i hæren, av mennesker som har som mål å forene seg og oppnå et felles mål, forbedrer kvaliteten på funksjonen på stedet der de er eller der de opererer. Det er tydelig at dette er et ekstremt positivt fenomen.
Hvordan ser du for deg din framtid og Ukrainas?
Jeg tror oppriktig at landet mitt vil oppleve et nytt liv etter krigens slutt og frigjøringa av vårt territorium fra inntrengerne. Mine våpenbrødre og jeg gjør alt vi kan for å få den dagen skal bli virkelighet. Derfor ser jeg for meg at jeg fortsetter min militære karriere, sjøl etter at krigen er slutt. Slik kan jeg blidra til at alt som er verdifullt for meg, min familie og mitt land, alltid vil bli beskytta.
