Publisert på nettstedet T4P, 12. januar 2026. Av Halya Coynash
Aggressorstaten hevder at legitime angrep på dens ulovlige tjenestemenn, inkludert samarbeidspartnere, på okkupert territorium er «terrorhandlinger». Deretter arrangerer de skueprosesser med et forhåndsbestemt utfall.
En russisk domstol har dømt Artem Malyshev til 27 års fengsel to og et halvt år etter at den da 38 år gamle ukraineren ble bortført fra et sted i nærheten av arbeidsplassen sin i det okkuperte Melitopol. Dommen er urovekkende brutal, spesielt ettersom de russiske «etterforskerne» ikke har identifisert noen andre involverte i den angivelige «terrororganisasjonen», der Malyshev angivelig hovedsakelig spilte en birolle.
Artem Malyshev (f. 24.11.1984) ble bortført 22. juni 2023. Bare fem minutter før han skulle begynne på jobb, hadde han sykla til et apotek i nærheten og rett og slett forsvunnet.
I en periode ante ikke familien og vennene hans hva som hadde skjedd med ham, og rapporterte om forsvinninga hans og ba alle som visste noe om å kontakte dem. Sjøl da det ble klart at han var blitt tatt til fange, tok det fortsatt rundt et år før det kom fram til noen klarhet i hva han var anklaga for, sjøl om Russland hadde lagt ham til på sin berykta «liste over terrorister og ekstremister» i løpet av få dager etter bortføringa.
Det er uklart hvor han ble holdt i rundt et halvt år før han ble flytta til et fengsel i okkuperte Mariupol. Slike perioder der en person holdes isolert, uten noen offisiell status, brukes vanligvis til å presse fram falske «tilståelser» gjennom tortur. De aller fleste av disse «straffeforfølgelsene», inkludert Malyshevs, er langt mer beslekta med tvungne forsvinninger enn «arrestasjoner». I tillegg til å bryte folkeretten både gjennom sin anvendelse av russisk lovgivning på okkupert territorium og i sin tvangsdeportasjon av ukrainske statsborgere til russisk territorium, fratar Russland ganske enkelt ukrainske statsborgere alt som i det hele tatt ligner en rettferdig rettssak.
Tiltalen ble formelt levert til den sørlige distriktsmilitærdomstolen i Rostov 19. november 2024, rett før Malyshevs 40-årsdag. Siden det var en rekke høringer, er det sannsynlig at Malyshev nekta for noen eller alle de fem anklagene. Han ble anklaga for å «planlegge en terrorhandling» (i henhold til artikkel 205 § 2 i Russlands straffelov); «involvering i en terrororganisasjon» (artikkel 205.4 § 2); «delta i trening for å begå terroraktiviteter» (artikkel 205.3 b);, samt eksplosiver i henhold til artikkel 222.1 § 4 og artikkel 223.1 § 3.
Det ble angivelig fastslått at Malyshev, i løpet av en mistenkelig lang tidsramme («fra august til slutten av november 2022»), hadde akseptert et forslag fra en representant for Ukrainas militære etterretning om å « bli med i og delta i en oppretta terrororganisasjon».
Malyshevs angivelige rolle i denne «terrororganisasjonen» var å organisere overvåking av målene (angivelig valgt av denne påståtte «terrororganisasjonens» ledere og organisatorer). Han skulle også transportere, bære og lagre eksplosive innretninger og andre komponenter som trengs til en hjemmelaga eksplosiv innretning. I tillegg tilsynelatende ta en direkte del i det aggressorstaten hevder var «ei terrorhandling» ved å detonere en eksplosiv innretning. Andre uidentifiserte personer skal visstnok også ha tatt på seg transport, lagring osv. av eksplosiver og bestemt at målet skulle være en kollaboratør, installert av de russiske okkupantene som «sjef for statens veivesen» (tilsynelatende Ivan Mironov).
Malyshev skal ha ankommet en bolig i Melitopol i slutten av oktober – begynnelsen av november 2022, samla eksplosive innretninger, tatt dem med til et annet sted og «begynt å lagre dem». I april 2023 skal han ha mottatt videoinstruksjoner om å detonere innretninga, antagelig for å rettferdiggjøre anklagen om «trening i terroraktiviteter».
Etter angivelig å ha observert Mironovs bil fra 20. mai til 13. juni 2023, ble det hevda at Malyshev tok sprengladningen og festa den under bilen den 13. juni 2023. Mironov skal ha oppdaga sprengladningen og informert okkupasjonsmyndighetene, som deretter desarmerte den. Det er verdt å påpeke at russisk installerte okkupasjonsfunksjonærer vet godt i hvor sterkt de er hata. Kollaboratøren Yevhen Balitsky , som ble installert som «leder» for den okkuperte Zaporizhzja oblast, klaget i august 2023 over at alle hadde blitt tvunget til å gjennomgå overlevelsestrening, inkludert å nøye sjekke bilene sine for eksplosive innretninger. Slike individer er helt legitime mål, og forsøk fra aggressorstaten på å behandle slike angrep som «terrorisme» er absurde.
Det finnes ingen antydning om at Malyshev ble «tatt på fersken», og heller ingen indikasjon på hvordan han ble «identifisert». Mistanken forverres ytterligere av avviket i datoer, ettersom Malyshev i rettsrapporten hevdes å ha blitt «arrestert» 5. juli 2023, to uker etter at han forsvant under omstendigheter som absolutt tyder på en typisk bortføring.
Dommen ble avsagt 26. desember 2023 av «dommer» Denis Vasilievich Stepanov. Artem Malyshev er dømt til 27 års fengsel med maksimal sikkerhet, hvorav de første fem årene i fengsel med de strengeste forholda for alle russiske fengselsinstitusjoner. Han ble også bøtelagt med enorme 700 tusen rubler. (ca. 91 000 NOK. I 2021 var gjennomsnittlig årslønn i Ukraina 21 200 NOK. Oversetters merknad)