Publisert i The Guardian, 5. januar 2026. Av Shaun Walker i Kharkiv
Julia Lemeshchenko sto støtt og stolt, og benekta ikke anklagene. Hun sa klart at hun hadde bestemt seg for å kjempe mot russisk militær aggresjon.
I begynnelsen av høsten 2023 slutta Julia Lemeshchenko å møte opp på treningssenteret i Kharkiv, der hun trente stort sett hver dag. Hun var en målretta idrettsutøver, og hennes talent for vektløfting førte henne til å bli ukrainsk mester i 2021, og forsvinninga hennes skapte forvirring blant treningspartnerne hennes.
Noen måneder seinere dukka hun opp igjen i en rettssal i Moskva, anklaga for å ha planlagt sabotasje og attentater i Russland på vegne av den ukrainske sikkerhetstjenesten. Aktoratet hevda at Lemesjtsjenko hadde sprengt kraftledninger utafor St. Petersburg og seinere reist til Voronezj, hvor hun overvåket en russisk luftforsvarssjef med sikte på å drepe ham.
Hun ble dømt til 19 års fengsel i november. Under rettssaken nekta hun ikke for anklagene, men sa at hun hadde ren samvittighet.
«Kanskje jeg forverrer situasjonen min med ordene mine, men min ære og samvittighet er viktigere for meg. Jeg gjorde det jeg anså som nødvendig», sa hun i en kort avsluttende tale til retten, som ble tatt opp og publisert på uavhengige russiske nyhetsnettsteder.
Russiske myndigheter har systematisk trua, slått og torturert ukrainske krigsfanger og andre fanger som er anklaga for å arbeide for Ukraina. Dette betyr at alle påståtte bevis, og alle vitneforklaringer innhenta mens vedkommende er arrestert i Russland, må behandles med skepsis. Lemesjtsjenkos trassige uttalelser antydet imidlertid at det kan være noe sannhet i anklagene i denne saken.
Lemeshchenko, 42, fortalte retten om de forferdeligekonsekvensene den russiske invasjonen hadde påført Kharkiv-forstaden der hun hadde bodd, og fortalte at venner av henne hadde dødd i krigen. Hun sa at det å se ødeleggelsene hadde gitt henne utfordringer med hvordan hun skulle reagere. «Jeg ser ikke på meg sjøl som en feig eller svak person, så jeg bestemte meg for å kjempe mot russisk militær aggresjon», uttalte hun til retten.
Lemeshchenko er russisk statsborger, født og oppvokst i Voronezj, hvor hun ble arrestert. Hun flytta til Kharkiv med mann og barn i 2014, forteller de som kjente henne. Hun begynte med styrkeløft, og innså snart at hun hadde et talent for det.
«Hun var målretta, hardtarbeidende, hun trente hardt og oppnådde virkelige resultater», sa Oleksandr Chernyshov, leder for Kharkiv-avdelinga av Ukrainas styrkeløftforbund.
I 2021 vant hun det ukrainske mesterskapet. Hun ønsket å konkurrere internasjonalt for Ukraina, men måtte først få statsborgerskap, noe hun prøvde å få da Russland invaderte i 2022. Etter fullskala-invasjonen ble hun værende i Kharkiv, og kjøpte til og med en leilighet der. Tsjernyshov fortalte om hvordan Saltivka-distriktet der Lemeshchenko hadde bodd, ble spesielt hardt ramma, og hvordan dødsfall og ødeleggelsene hadde gjort Lemeshchenko rasende. Han prøvde å hjelpe henne da hun igjen prøvde å få ukrainsk statsborgerskap, men hun klarte ikke å forsere de byråkratiske hindringene.
Så forsvant hun rett og slett. Noen måneder seinere ringte hun treneren sin, Dmytro Pavlenko, på bursdagen hans. «Jeg spurte henne hvor hun hadde dratt, og hun sa: ‘Jeg er i Kyiv, alt er i orden.’ Jeg spurte: ‘Hva skjer?’ og hun sa: ‘Jeg skal forklare alt seinere,’» mintes Pavlenko.
I en uttalelse som ble offentliggjort etter dommen, hevda Russlands sikkerhetsbyrå FSB at Lemeshchenko hadde meldt seg frivillig til å jobbe for de ukrainske tjenestene gjennom en Telegram-chatbot høsten 2023. Hun ble så kontakta, rekruttert og deretter tatt med til Kyiv for trening i våpen, droner og eksplosiver.
«I august 2024 ble hun sendt av fienden til byen Voronezj for å utføre avlednings- og terrorhandlinger mot energi- og transportinfrastruktur, samt mot personell i det russiske forsvarsdepartementet», heter det i uttalelsen fra FSB.
Byrået publiserte også en video av Lemeshchenko som tilsto, samt opptak av eksplosive væsker, aerosoler og mobiltelefoner som angivelig ble funnet i leiligheten hennes. Den russiske luftforsvarssjefen som hun angivelig overvåket, var involvert i bombinga av Kharkiv.
Både sikkerhetstjenestene SBU og militæretterretninga HUR antas å utføre avledningsaktiviteter og målretta attentater på russisk jord. En rekke russiske militærpersoner har blitt drept i disse angrepene, f.eks en general med ansvar for en enhet for kjemiske våpen som ble drept av en eksploderende scooter da han forlot boligblokken der han bodde.
Lemesjtsjenkos russiske pass kan ha vært en verdifull faktor for de ukrainske sikkerhetstjenestene, og ville ha hjulpet henne med å unngå kontrollene og «filtreringa» som ukrainske statsborgere blir utsatt for når de reiser inn i Russland.
«Jeg er ikke borger av landet jeg bestemte meg for å kjempe for, men likevel anser jeg Ukraina som mitt hjem. Jeg elsker landet, jeg elsker Kharkiv», sa hun til retten.
Hennes gamle venner og trenere lurer på om de skal tro på de russiske anklagene. «Ingen forventet dette – absolutt ingen. Det var et sjokk for oss alle», sa Pavlenko. I utgangspunktet mistenkte han et russisk opplegg, sa han. Nå er han ikke så sikker. «Jeg antar at jeg allerede aksepterer at kanskje dette virkelig skjedde», sa han.
Tsjernyshov sa imidlertid at han ikke ville bli overrasket i det hele tatt hvis anklagene viste seg å være sanne, og sa at avgjørelsene hennes var et positivt eksempel for ukrainere. «Kunne hun ha vært i stand til det? Absolutt. Hun var en av de menneskene som er i stand til store bragder. Hun var veldig pro-ukrainsk, mer enn noen ukrainere er. Og hun var sterk som en stein», sa han.