Publisert på nettstedet Meduza, 22.januar 2026. Kilde: Takie Dela
Fra og med 2026 vil russiske skolebarn bli vurdert ikke bare basert på akademiske prestasjoner, men også på oppførsel. Myndighetene sier at det nye systemet er ment å styrke disiplinen. Men i samtaler med avisa Takie Dela advarer utdanningseksperter om at det gjenoppliver et kontrollverktøy fra sovjettida – et som kan straffe dissens, håndheve ideologisk konformitet og gjøre lydighet til et formelt krav i utdanning. Meduza deler et sammendrag av Takie Delas rapportering.
I midten av januar kunngjorde Russlands utdanningsdepartement at skolene vil begynne å utstede obligatoriske karakterer for oppførsel fra 1. september 2026. Karakterene vil gjelde for alle elever, fra første klasse til slutten av videregående skole.
Ifølge departementet vil atferd bli vurdert ved hjelp av et bredt sett med kriterier: disiplin, sosial interaksjon, personlige egenskaper og engasjement i klasserommet. Myndighetene sier at tiltaket er ment å bidra til å håndheve interne skoleregler, opprettholde orden i timene og sikre overholdelse av aksepterte normer for oppførsel. Blant annet vil barn bli vurdert på deltaking i skoleaktiviteter, involvering i såkalt «samfunnsnyttig arbeid» og lydighet mot lærernes instruksjoner.
Ideen om å gjeninnføre karakterer for atferd dukket opp offentlig i desember 2024, under et møte i Russlands presidentråd for menneskerettigheter. Den gang oppfordra Russlands president Vladimir Putin tjenestemenn til å «i det minste diskutere» forslaget, og la til at slike karakterer burde «ha en reell innvirkning».
Viseutdanningsminister Olga Koludarova omtalte reformen ikke bare som et spørsmål om disiplin, men også som en metode for «utvikling av elevenes personligheter». Hun sa at karakterer i atferd er ment å styrke skolens «pedagogiske rolle», innpode respekt for «tradisjonelle verdier» og beskytte «lærerens ære og verdighet».
Tilbake til Sovjetunionen
Karakterer for atferd har en lang historie i Russland. De ble først introdusert i sovjetiske skoler i 1944, ved bruk av en fempunktsskala, og seinere revidert i 1970 til et tredelt system: «eksemplarisk», «tilfredsstillende» og «utilfredsstillende».
Til tross for deres tilsynelatende symbolske natur, var konsekvensene alvorlige. Studenter som fikk en utilfredsstillende karakter på oppførsel ved slutten av året ble utestengt fra avsluttende eksamener og ble nekta vitnemål, og mottok kun et sertifikat som bekrefta at de hadde deltatt i undervisninga. Systemet ble avskaffa i mars 1989.
For kritikerne framstår det nåværende forslaget som en tydelig gjenoppliving av disiplinær kontroll fra sovjettida. Utdanningsekspert Mikhail Pavlovets beskriver det som et tilbakeskritt, forankra i den samme logikken som en gang gjorde skolene til redskaper for ideologisk ensretting.
Han mener at karakterer i atferd ikke bare var et resultat av at Sovjetstaten var gjennomsyra av ideologisk kontroll, der skolen fungerte som et middel for disiplinering og indoktrinering, men også av strukturelle problemer som overfylte klasserom og sviktende lærerutdanning.
Pavlovets advarer om at konsekvensene i dag kan bli enda større. Han tror at atferdskarakterer vil bli integrert i et gradvis voksende system for sosial poengsetting, i likhet med Kinas sosiale kredittmodell – en modell som sporer en borgers «pålitelighet» fra barndommen.
«Undertrykkende metoder som dette», sier han, «er å innrømme både utdanningssystemets og statens maktesløshet når det gjelder å håndtere akkumulerte problemer – og av mangelen på andre verktøy.»
Den bekymringa deles av lærer Dima Zitser, som ser på atferdskarakterer som en mekanisme for undertrykking og ofte ydmykelse.
Zitser argumenterer for at det forventes at elevene under det nye systemet følger anvisningene, ikke bare faglig, men også ideologisk. Hvis en lærer gir elevene i oppgave å veve kamuflasjenett, må de følge anvisningene. Hvis de får beskjed om at staten betyr mer enn individet, eller at Russland er omringet av fiender, må de gjenta det. Hvis en klasse i timen om «familiestudier» lærer at kjærlighet bare er akseptabelt på den måten Putin og høytstående tjenestemenn definerer, vil ikke uenighet bli tolerert.