Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 28.januar. Av Halya Coynash
Russiske droner skapte et inferno og drepte passasjerer på et tog i Kharkiv oblast. Dette er bare ett av flere og bevisste angrep på uskyldige sivile.

Antallet døde etter Russlands angrep på et passasjertog i Kharkiv oblast den 27. januar er for øyeblikket fem personer, men det er sannsynlig at det vil stige. Russland er ikke fornøyd med å prøve å fryse ukrainske sivile i hjel ved systematisk å bombe strøm- og gassforsyninger. De ønsker også et maksimalt blodbad ved å rette angrepsdroner mot åpenbart sivile mål. Blant de døde fra angrepet med passasjertoget var en 25-åring som hadde dratt av gårde for å være sammen med moren sin på sistnevntes bursdag. En annen russisk drone skjøt med vilje ned en kvinne og returnerte deretter for å prøve å treffe mannen sin, som hadde forsøkt å evakuere begge i sikkerhet.
Tre angrepsdroner ble brukt mot et passasjertog som nær landsbyen Yazykove i Kharkiv oblast. En av dem traff en togvogn direkte og satte den i flammer. Seint den 27. januar rapporterte Ukrainas nødetater at likene til fem ofre var blitt funnet. Siden andre levninger også ble funnet, er det nesten sikkert at dødstallene vil bli høyere. Toget frakta minst 155 passasjerer, og rapporter tyder på at togvogna, som raskt ble forvandla til et inferno, hadde 18 personer om bord. I sin fordømming av angrepet bemerka Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at «i ethvert land ville et droneangrep på et sivilt tog bli sett på på samme måte – utelukkende som en terrorhandling. Det finnes ingen militær begrunnelse for å drepe sivile i ei togvogn.»

Dette var bare ett av flere russiske angrep, bare den 27. januar , bevisst retta mot sivile, inkludert to angrep i Zaporizjzja oblast på minibusser som frakta passasjerer til Zaporizjzja. I det siste tilfelle var det heldigvis ingen dødsfall, sjøl om de som sendte droner mot sivile kjøretøy tydelig håpet det ville skje.
I Sumy oblast ble et par som forsøkte å flykte fra grenselandsbyen Hrabovske skutt og drept, og videoopptak publisert av Ukrainas statsadvokat viser tydelig hvor overlagt og morderisk angrepet var. Ifølge Oleh Hryhorov , leder av Sumy regionale administrasjon, var ofrene var en 54 år gammel mann som forsøkte å evakuere sin skadde 52 år gamle kone, ved å dra henne på en slags kjelke. Den russiske dronen angrep først kvinnen og drepte henne, før den returnerte og drepte mannen hennes.
I alle disse sakene er det igangsatt straffesak i henhold til artikkel 438 § 2 i Ukrainas straffelov – en krigsforbrytelse som forårsaker dødsfall.

Minst tre sivile ble også drept i Odessa i løpet av en natt med angrep mot sivile mål, og minst 35 ble skadet. En gravid kvinne og to barn var blant dem som ble innlagt på sykehus. Her, som alltid, kan antallet ofre stige ettersom Russland angrep minst én boligbygning, og det tok tid å søke gjennom og rydde ruinene på en trygg måte.
Mens Russlands ledere benekter ethvert angrep på sivile og bruker undertrykkende lovgivning for å dømme de som forteller sannheten til sju års fengsel eller mer, hevder russiske propagandister ofte at slike angrep er berettiget — og kan til og med skryte av angrep på sivile mål.
De gjør ingen forsøk på å benekte at Russlands systematiske angrep på kraftverk har som mål å etterlate hundretusenvis av ukrainere, spesielt i Kyiv og Kharkiv, uten strøm, oppvarming og vann i temperaturer godt under frysepunktet. Tvert imot har de hånlig kalt dette «Kholodomor» [bruker ordet for kald «kholod» for å assosiere ukrainernes lidelse med Holodomor, eller den menneskeskapte hungersnøden i 1932–33]. Hvis ukrainere fryser i hjel, er det «deres feil», ifølge denne propagandafortellinga, fordi de burde styrte Zelenskyj, osv.
FNs menneskerettighetsovervåking i Ukraina rapporterte 12. januar 2026 at 2025 hadde vært det dødeligste året for sivile i Ukraina siden 2022, med over 2500 registrerte dødsfall. Sjøl om slike rapporter søker å overholde «nøytralitet», gir det faktum at 97 % av angrepene skjedde på ukrainsk regjeringskontrollert territorium ingen grunn til å tvile på hvem som sto bak denne massive økninga.
FNs uavhengige internasjonale undersøkelseskommisjon for Ukraina tok først opp Russlands bruk av droneangrep på sivile i mai 2025. Rapporten fokuserte da spesifikt på droneangrep i Kherson oblast, og slo fast at Russland siden juli 2024 hadde brukt droner til å slippe eksplosiver og drepe sivile i Kherson oblast, samt ved dobbeltangrep. Begrepet dobbeltangrep viser til metoden der ambulansearbeidere ble angrepet [i et angrep nr. 2] etter at de hadde kommet til for å drive livredning på åstedet etter slike angrep.
Det var overbevisende grunner, konkluderte kommisjonen, for å se slike brudd på folkeretten som bevisst statspolitikk og som forbrytelser mot menneskeheten.
I oktober 2025 dokumenterte kommisjonen ytterligere slike angrep på sivile mål, over et område på 300 kilometer langs høyre bredd av Dnipro-elva, over Dnipropetrovsk, Kherson og Mykolaiv oblaster. Kommisjonens konklusjoner var enda mer fordømmende. Det er i utgangspunktet en krigsforbrytelse å bevisst angripe sivile, men Russland er også skyldig i to forbrytelser mot menneskeheten gjennom sine systematiske og statskoordinerte tiltak for å drive ut ukrainske sivile fra deres bosted. Droneangrepene, konkluderte kommisjonen, utgjør forbrytelser mot menneskeheten i form av mord, og i tillegg benytte som et middel for tvangsflytting av befolkninga.