Publisert på nettstedet The Insider, 28. januar 2026. Av Viktorija Ponomareva
Tidlig om morgenen 24. januar utførte Russland nok et massivt angrep på Kyivs energisystem. Seks tusen boligbygg ble stående uten oppvarming, og 800 000 mennesker var uten strøm. Pågående angrep over hele Kyiv-regionen har etterlatt et utallig antall innbyggere uten grunnleggende fasiliteter – strøm, vann og varme – midt på vinteren.
Mens energiarbeidere gjør alt de kan for å gjenopprette skada infrastruktur, lærer Kyivs innbyggere å overleve under alle forhold. The Insider rapporterer om hvordan de mest omfattende strømbruddene i Kyiv utfolder seg, -hvorfor folk ikke har planer om å forlate byen, og hvordan de har tilpassa seg ved å sette opp telt inne i leilighetene sine og varme seg med bål på gårdsplassen.
Kaldt og mørkt
I nesten en måned har Kyiv vært uten stabil strømforsyning, og tusenvis av leilighetsbygg har blitt stående uten oppvarming og vann. Med sterk kulde og kraftig snøfall som bakteppe har Russland intensivert angrepene på kritisk infrastruktur. Det første massive angrepet på Kyivs energisystem i det nye året fant sted 9. januar. Nesten halvparten av alle boligbygg i flere etasjer ble stående uten varme og strøm, og togtrafikken på den røde metrolinja ble begrensa . DTEK rapporterte at «strømnettet har blitt betydelig skada, og reparasjonsmannskaper blir hindra av sterk vind og kulde.» Kraftledninger var nede i store deler av byen.
«Jeg innså da at vi ville være uten strøm i lang tid», sier Kyiv-journalisten Tetiana Popova. «Det hadde regna dagen før, og et isete lag hadde danna seg på greinene. Trærne tålte ikke vekta og store greiner knakk av, noe som reiv ned høyspentledninger. Igølge det jeg ble fortalt, kunne alt dette ha blitt fiksa mye raskere, hvis det ikke hadde vært for ettervirkningene av angrepene.»
Etter det neste angrepet, tidlig om morgenen 13. januar, forverra situasjonen seg. Kyivs ordfører Vitali Klitsjko sa at det nye angrepet hadde forårsaket «en enda større mangel på strøm», og at det ikke lenger var nok strøm til å holde kritisk infrastruktur i gang. Mens vestre del i den ukrainske hovedstaden ble hardest ramma 9. januar, ble også transformatorstasjonene på høyre bredd «slått ut» etter angrepene 13. januar.
Fram til januar 2026 var mangelen på strøm i Kiev adminstrert gjennom rasjoneringstidsplaner, og innbyggerne kunne tilpasse seg dem. Nå er strømforsyninga fullstendig uforutsigbar.
«Jeg har fiberoptisk internett – jeg er alltid tilkobla, og om kveldene kan jeg se filmer. Men for å være ærlig, det er deprimerende. Du sitter der, det er kaldt, du har på deg tre gensere og ei pelslue. Hver time uten strøm blir radiatorene kaldere og kaldere, og du har ikke lenger lyst til å se på noe. Men i det minste har jeg YouTube», sier Mikhail Sheitelman, en blogger og politisk strateg som strømmer fra Kyiv. «Før, når du visste om strømbrudd [basert på planlagt rasjonering] på forhånd, kunne du planlegge livet ditt. På gode dager kunne strømmen være borte i fire timer, på dårlige dager i sju, men nå vet du ingenting.»
Uten strøm slutter også sentralvarmen å virke. Fordi radiatorene knapt blir varme, stiger ikke temperaturen i mange boligbygg i Kyiv over 8–10 °C. Ifølge Sheitelman fører dette til flere problemer:
«For det første, når leiligheten din bare er noen få grader over frysepunktet, uansett hvor varmt du kler deg, hjelper det ikke fullt ut. For det andre fører kulda til at rørene fryser, og for noen fryser til og med vannet i toalettene, noe som betyr at rørene slutter å virke.»
Ytterligere vanskeligheter oppstår med vannforsyning. Elektriske pumper som brukes i høyhus klarer ikke å skyve vann opp: «Sjøl om du installerer en generator for bygningen, vil den fortsatt ikke være like kraftig som strømnettet. Strømnettet kan pumpe vann til 25. etasje, men en generator vil bare løfte vannet til, for eksempel, femte. Så for å få vann må du gå ned trappene og klatre opp igjen med bøtter», forklarer Sheitelman.
Heiser utgjør en enda større fare. Under nødstenginger kan en heis stoppe når som helst, og ingen vet hvor lang tid det kan ta før de som sitter fast inni kan reddes:
«Du kunne tilbringe en hel dag i heisen, og i sånn kulde kan man dø. Vennen min klatrer opp til 25. etasje flere ganger om dagen. Det tar henne åtte minutter, men hun er ung. Eldre mennesker forlater knapt hjemmene sine fordi de fysisk ikke er i stand til å klatre opp og ned trappene så mange ganger.»
Situasjonen forverres av forstyrrelser i mobiltelefontjenesten. Strømbrudd setter ofte basestasjoner over hele byen ut av spill, og under slike forhold kan ikke eldre og de som bor aleine få tak i frivillige for å få hjelp med matlevering, medisiner eller ambulanse. «Jeg tror det er mange mennesker akkurat nå som har dødd i leilighetene sine, men som ikke har blitt funnet ennå – mest sannsynlig fordi det rett og slett ikke er noen som finner dem», sier Sheitelman.
Eldre og de som bor alene kan ikke nå frivillige for å be om medisinlevering eller ringe ambulanse
Brukere på sosiale medier beskriver de samme problemene. Kyiv-innbyggeren Inna skriver om situasjonen på Facebook:«Vår ukrainske virkelighet er denne: det er 9 °C i leiligheten, det er strømløs i 18 timer om dagen, og vannet er borte omtrent like lenge. Og dette er ikke det verste scenariet – noen ganger er lys og varme borte i flere dager på rad. I dag ødelegger Russland systematisk Ukrainas energiinfrastruktur, på toppen av kulda. Dette er resultatet av et bevisst ønske om å frata millioner av mennesker varme, lys og vann. Energisystemet er nesten ødelagt. Fredsforhandlingene har kommet inn en blindvei.»
«Myndighetene, som snakker fra varme kontorer, forteller oss at vi er sterke og må holde ut. For politikere er mennesker bare statistikk. Men for oss betyr det:
–eldre mennesker i de øvre etasjene som ikke kan gå ut for å spise og ikke vil leve lenge nok til at en ambulanse kommer. Har noen telt hvor mange som dør hver dag, ute av stand til å tåle disse forferdelige forholdene?
– mødre med spedbarn uten vann og varme;
– barn som sovner inn kulde i iskalde rom og våkner av eksplosjoner.
Slik ser moderne krig ut – den systematiske ødelegginga av sivilbefolkninga.»
Lignende innlegg dukker opp på andre sosiale nettverk. TikTok-brukeren Aramia1512 la ut en video som viser en eldre kvinne dekket av flere tepper. I klippet sier hun: «Virkeligheten i våre dager: Slik legger fattige eldre pensjonister seg for å hvile.»
På et eller annet tidspunkt begynner alle å tenke på hva de skal gjøre og hvordan de skal takle det som skjer.
«Den 12. januar hadde vi strøm i tre timer, i løpet av hele dagen – fra klokka 15.00 til 18.00. Den 13. januar var det ikke strøm. Vi har en generator som holder heisen i gang. Den sørger også for vann. Men oppvarming er i ferd med å bli et problem – radiatorene begynner å kjøles ned. Og alt dette på bakgrunn av diskusjoner om hvorvidt det er bedre å tømme vannet fra rørene slik at de ikke sprekker, noe som betyr at vi ikke kan forstå hvordan vi best kan handle i denne situasjonen», sier Marina fra Sjevtsjenkivskij-distriktet i Kyiv.
I en samtale med The Insider presiserer Marina at sjøl etter det første angrepet 9. januar hadde bygningen hennes fortsatt strøm, men 12. januar var strømmen fullstendig borte. Situasjonen ble enda vanskeligere etter 20. januar, da russiske styrker igjen angrep den ukrainske hovedstaden. Som et resultat av angrepet sto mer enn 5500 leilighetsbygg uten varme, og Venstrebredden opplevde alvorlige problemer med vannforsyninga.
I kulda og uten strøm er byens innbyggere tvunget til å lete etter kreative måter å holde på varmen . På TikTok sirkulerer for eksempel en video av en mann som har slått seg ned i et telt sammen med katta si.
«At det ikke er strøm er ingen nyhet for noen. Men katta og jeg må fortsatt holde varmen på en eller annen måte. Jeg rigga til et lite telt til meg sjøl oppi senga på soverommet, og nå skal katta mi og jeg sitte inni der – jeg har ei campinglykt – og vi skal varme oss», sier han .
En annen TikTok-bruker, Andrei Martynenko, deler en historie om å gjøre badet sitt om til det eneste beboelige rommet i leiligheten:
«Den følelsen når du bor i Kyiv i en leilighet på 105 kvadratmeter, men på grunn av kulda bor på et bad på fem kvadratmeter. Vi har ei hel stue der: toalett, bidet, kjøkken, gass. Her er en sofa, et sted å vaske seg og barbere seg, til og med et teppe. Du kan sove her, mens de tre andre rommene er iskalde.»
Etter det første angrepet 9. januar oppfordra Kyivs ordfører Vitali Klitsjko innbyggerne til midlertidig å flytte til andre byer. Men folk i Kyiv og området rundt sier at dette rådet ikke alltid er praktisk når de fleste innbyggerne ikke har noe bedre sted å dra.
«Jeg har bodd i forstedene til Kyiv i over ti år, og jeg kan ikke si at de offentlige tjenestene er mye bedre her. Hvis du ikke har batterier, generator, komfyr eller peis, fryser du rett og slett når strømmen går. Det nærmeste «uovervinnelige punktet»[felles varmetelt med bl.a lademuligheter] er for eksempel seks kilometer fra huset vårt. Om natta, ved minus tjue, kan du ikke gå dit», sier Anna, som bor i landsbyen Lisnyky i Kyiv-regionen.
Ifølge henne har folk i Kyiv i det minste relativt tilgjengelige steder hvor de kan varme seg, drikke varm te og lade enhetene sine:
«I byen kan et slikt sted være bare noen få hundre meter hjemmefra. Kanskje ordføreren mente å forlate landet eller dra til Vest-Ukraina, hvor det ikke er slike strømbrudd. Men de fleste innbyggerne i Kyiv har ikke gratis overnatting der. Så jeg forstår ikke dette forslaget. Hvis ordføreren ikke kan takle sine plikter under krigstid – og reparasjon av infrastruktur og levering av offentlige tjenester faller inn under bymyndighetenes ansvar – burde han kanskje trekke seg.»
En annen Anna, denne fra Obukhiv-distriktet i Kyiv-regionen, sier at strømmen hennes forsvant 8. januar, flere timer før angrepene. «Tidligere ble alt gjenoppretta innen maksimalt 12 timer», sier hun. «Men denne gangen var det annerledes.»
Anna ble redda av at hun og mannen hennes hadde kjøpt to generatorer og tre batterier før krigen. Med hjelp av disse klarte de å holde huset oppvarma, ha lys på barnerommet og spisestua, og en minimal varme i et lite drivhus der Anna dyrker tropiske og subtropiske planter.
«Om morgenen etter den første natta uten strøm var det +13 °C i huset og +0,3 °C i drivhuset. Jeg klarte å få de fleste plantene, inn i huset, men ikke alle», forteller hun. Da temperaturen sank ytterligere, slutta de gamle generatorene å fungere, og familien måtte kjøpe nye raskt, men noen av plantene overlevde ikke temperatursvingningene. «Energiarbeiderne sa seinere at hvis det ikke hadde vært for angrepene, ville strømmen ha vært tilbake innen en dag», sier Anna.
Nå blir strømmen i landsbyen deres kutta igjen, skjønt den skal følge en grov tidsplan som begrenser strømavbrudd til 6–10 timer om dagen.
Lære å holde på varmen
Vinteren 2022 var ting annerledes. «Jeg forlot aldri Kyiv, og jeg husker – man gikk ut, og alt var mørkt. Ingen trafikklys, ingen lys i vinduene. Det var skremmende å gå nedover gata. Det første jeg kjøpte den gangen var reflekterende blinklys til sykkelen, bare for å være synlig på en eller annen måte», minnes Sheitelman. Den gangen var det ikke en eneste kafé åpen. Nå har imidlertid mange batterier hjemme, og byen summer av støy fra generatorer.
Hjemmebatteri-løsninger har blitt nesten standard, men de er ofte ikke nok. «Du kan koble til et kjøleskap, en datamaskin eller en TV», sier Sheitelman. «Men ikke en varmeovn. Den vil tømme batteriet på en halvtime. Bare en generator kan håndtere oppvarming – og du trenger en kraftig en.»
Journalisten Tetiana Popova bekrefter at ett eller to batterier ikke er nok ved sterk kulde. «Naboene mine kjøpte store batterier, men de tømmes raskt. Ett varte i én dag, et annet i to. De måtte leie generatorer. Ellers kan man ikke overleve», sier hun.
Tetiana har sjøl tre batterier hjemme: ett med 220 amperetimer og to med 100 hver. Totalt omtrent 4,5 kilowatt – nok til internett, apparater og oppvarming. «Hvis generatoren er av og batteriene har blitt tomme, føler du allerede etter to eller tre timer at noe er galt. Radiatorene synker ned til romtemperatur, og rommene føles umiddelbart kalde og ukomfortable», forklarer hun.
Beboere i en bygning i det sørøstlige Kyiv kjøpte en generator sammen for halvannet år siden og holdt et møte for å forberede seg på fyringssesongen.
Bygningstypen har også betydning. Eldre boliger har en tendens til å være mer trekkfulle, mens nyere høyhus holder bedre på varmen, men gir problemet med lange klatreturer opp og ned trappene. De mest heldige er ofte de som bor i bygninger med huseierforeninger, der beboerne administrerer infrastrukturen sjøl. Som en elektroingeniør ved navn Taras fortalte The Insider , gikk beboerne i bygningen hans i Osokorky-distriktet i det sørøstlige Kyiv sammen for halvannet år siden for å spleise på penger til en generator:
«Vi kobla til og med til to internettleverandører, men batteriene deres var ikke kraftige nok til lange strømbrudd, så vi satte opp gratis Wi-Fi i tilfluktsrommet slik at folk kunne holde seg på nett. Og vi oppretta et lite «uovervinnelighetspunkt» for beboerne våre – til bruk når det er ikke strøm i leilighetene, og folks powerbanker og andre enheter går tomme. EcoFlow-batterier tømmes også, og nå kan folk komme og lade det de trenger. Det er også et sted hvor du kan koke vann: når det ikke er strøm på 10–12 timer, gir det deg en sjanse til å lage noe», sier han.
Generatoren var opprinnelig ment å drive bygningens heiser og vannpumper, men som ofte skjer, var disse planene for ambisiøse. «Generatoren er på 38 kW, og byggets tekniske utstyr bruker i gjennomsnitt 9–11 kW, mens heisene legger til ytterligere 10–12 kW. Den viste seg å være underbelastet, men drivstofforbruket var likevel for høyt,» forklarer Taras.
Sjøl i relativt nye boligkomplekser er strømforsyninga fortsatt begrensa. Blogger Roman Tsymbalyuk bor i et inngjerda boligkompleks i Sviatoshynskyi-distriktet som har sitt eget kjeleanlegg, men etter angrepene i januar ble strømmen i bygningen hans borte i omtrent en halv dag. «Det mest ubehagelige er denne følelsen når du ser powerbanken din gå tom, uansett hvor stor den er», sier Tsymbalyuk. «Du forstår at hvis den slår seg av, vil livskvaliteten din endre seg dramatisk.»
Samtidig bemerker han at varigheten av strømbrudd i komplekset hans ikke avhenger av distriktets «privilegerte» status, men av kraftsystemets tekniske kapasitet. «Hvis det er en mulighet til å levere strøm, leverer de den. Det finnes ingen tidsplaner, og vi antar at strømmen kan kuttes når som helst», forklarer Tsymbalyuk.
Oppvarminga i bygningen hans opprettholdes for øyeblikket kun takket være det separate kjeleanlegget som vil fortsette å holde beboerne varme så lenge det «ikke har blitt bomba. Hvis det blir det – så vil ting garantert bli ille», legger han til.
De som bor i eldre bygninger – hvor vegger og gulv bokstavelig talt vil «bli gjennomkalde» – sliter mest med kulda. «For å unnslippe kulda drar folk for å overnatte hos venner i hjem med dieselgeneratorer», sier Sheitelman. «Rundt tretti personer samles der og overnatter. Det viktigste er at det er diesel på bensinstasjonene, slik at vi overlever.»
De som bor i leilighetene sine pakker seg inn i flere lag med klær, legger varmtvannsflasker i sengene sine, eller varmer murstein på gassbrennere og pakker dem deretter inn i tepper. Noen bytter til soveposer. «Hvis det er ti grader eller kaldere i leiligheten, redder de deg virkelig», sier Popova. «Ellers er det rett og slett umulig å holde seg varm.»
Mange møter ytterligere vanskeligheter fordi de ikke har gass. «Hvis du har en gassbereder i leiligheten, vil du alltid ha varmt vann. Hvis du har en gasskomfyr, vil du ha varm mat. Og hvis ikke, må du lete etter et sted å vaske deg og finne ut hvordan du lager mat», sier Sheitelman.
I slike tilfeller hamstrer folk vanligvis campingutstyr: de kjøper en liten gassbeholder med brenner eller en minikomfyr som de kan lage suppe eller varme mat på. For eksempel viser TikTok-brukeren Nataliya Ziuziun hvordan hun lager mat, sjøl etter 18 timer uten strøm: «Radiatorene våre er kalde, og tilførselsrøret er bare så vidt lunkent. Vi har et lite gassbluss som vi koker pasta på. Én gasspatron holder til et par ganger. Vi har også noen små lysstaver som gir oss litt lys.»
Men sjøl om innbyggerne i Kyiv gradvis tilpasser seg omstendighetene, øker angsten og utmattelsen. Popova husker at hun knapt sov i de første dagene med kraftig kulde og militære angrep. «Jeg sto opp hver time. Jeg måtte bytte batterier manuelt. De er ikke kobla sammen og når ett gikk tomt, måtte jeg slå på et annet. Det var skikkelig stress. Og sjøl nå sover jeg fortsatt dårlig.»
Sheitelman snakker også om depresjonen som kulden og mørket forårsaka:
«Jeg har ei venninne som flytta til Kyiv nå i vinter, og hun klager over depresjon. Jeg skrev til henne at hun rett og slett er uerfaren: du må henge julelys over hele leiligheten – batteridrevne. Og så får du en endeløs nyttårsaften. De skinner overalt, og du føler deg liksom bra hele tida – som et diskotek. Mange gjør dette. Du går forbi bygninger og ser girlandere henge i vinduene.»
Det finnes et annet triks for å bekjempe depresjont: installer bevegelsessensorpærer hjemme. «Du går gjennom leiligheten, og lyset slås på der du trenger det. For det første er det rett og slett vakkert, og for det andre får det deg til å gå rundt i stedet for å sitte i en stol», sier Sheitelman.
Stearinlys har også blitt en viktig del av hverdagen. «Jeg har dusinvis av dem hjemme», sier Popova. «I tilfelle batteriene går tomme og det ikke er noe lys i det hele tatt.»
Å gå ut
Når strømbruddene drar ut og batteriene i hjemmene tømmes en etter en, drar innbyggerne i Kyiv ut på jakt etter det viktigste: internettforbindelse. 10. januar begynte mobile «Uovervinnelighetspunkter» å dukke opp over hele hovedstaden – store oppvarma telt med generatorer hvor folk kan varme seg opp og lade enhetene sine. Pavlo Petrov, leder for pressesenteret til Kyivs nødetater,sier at innsatsen deres er mer knytta til angrepene enn til frosten. «Hvis det ikke hadde vært for fiendens angrep, ville denne vinteren vært mye mer utholdelig for folk, sjøl med dagens temperaturer», bemerker han.
I motsetning til de permanente punktene, som har vært i drift på brann- og redningsstasjoner siden 2022, settes de mobile teltene opp rett på gårdsplassene ved leilighetsbygg og andre steder hvor det er kort avstand til der folk befinner seg. Ifølge Petrov var det i utgangspunktet mer enn førti slike punkter i drift i byen, og nå gjenstår rundt tretti.
Oppmøtet ved de mobile hjelpepunktene varierer mye – i helgene er det flere mennesker, på hverdager færre, og folkemengdene øker merkbart mot solnedgang. «Hovedstrømmen begynner etter klokken fem eller seks om kvelden», sier Petrov. Som oftest kommer eldre mennesker til teltene – ikke for internett, men for varmt vann. «En bestemor kom for å fylle på litt vann og sa: ‘Jeg har ikke varmt vann hjemme, men det har dere her. Jeg skal lage meg litt te.’»
Disse punktene er åpne døgnet rundt, uavhengig av portforbud. Folk lader alt her, fra telefoner og lommelykter til nettbrett og batteriladere. For mange er dette den eneste måten å holde seg tilkobla nettet.
Mobile «uovervinnelighetspunkter» er for mange den eneste måten å holde seg tilkobla nettet.
Samtidig står de ansatte som jobber i teltene overfor de samme farene som alle andre. 9. januar ble fem av nødetatenes arbeidere skada i de russiske angrepene. Et team med helsepersonell jobba ved siden av dem, og en av dem, 56 år gamle Serhiy Smolyak, ble drept på stedet.
«Våre mobile «uovervinnelighetspunkter» vil være i drift så lenge det er nødvendig. Helt til situasjonen i byen stabiliserer seg og folk ikke lenger trenger å gå ut for å lade enhetene sine eller varme seg opp», sa Petrov.
Tetiana, som bor i en bygård fra 1980-tallet ved Kharkivske-motorveien, sier at det eneste som redda henne etter at varmen og strømmen forsvant, var «uovervinnelighetspunktene»:
«Vi var uten strøm i 48 timer fra 10. januar. Vi varsla nødetatene, og søndag kveld kom de til oss. De satte opp telt her. Først var det bare ett, og det var så mange mennesker at det var umulig å komme inn. Dagen etter var det et nytt. Og teen – varmen – hjalp oss virkelig gjennom alt dette.
I tillegg til «uovervinnelighetspunktene» samles folk også på gårdsplasser – rundt improviserte bål, med varm te og musikk ( 1 , 2 ).
Kafeer og teatre fortsetter også å være åpne i byen. «Og dette er en stor kontrast til den første vinteren i 2022. Jeg husker at jeg dro til operaen – det var det første som åpna igjen. Vi forlot forestillinga og ville gå på en restaurant, men det viste seg at det ikke var en eneste åpen resturant i byen. Ingen hadde generator den gangen», sier Sheitelman.
Brukere av sosiale medier deler også sine erfaringer med å delta på kulturelle arrangementer: