Publisert på nettstedet Human Rights, 24. august 2026.
Tre år er den tida Kreml-fangen og Euromaidan-aktivisten Volodymyr Yakymenko har tilbrakte i et interneringssenter i løpet av de siste åtte og et halvt åra i fangenskap. I slutten av november ble han returnert til et interneringssenter for ytterligere fem måneder.
Den tidligere politiske fangen journalisten Vladislav Yesypenko har fortalt om Volodymyr Yakymenkos siuasjon. Vladislav Yesypenko ble sjøl løslatt fra russisk fangenskap 20. juni i år, etter mer enn fire år i russisk fangenskap. Yakymenko holdes fengsla i fengsel nr. 4 i Pugachev, Saratov-regionen.
«Generelt havna Volodymyr flere ganger i varetektsfengsel på sviktende grunnlag, uten å ha gjort noe galt», skrev Vladyslav Yesypenko. «Denne gangen var årsaken at han ikke møtte opp til innsjekking. Volodymyr forklarte at han ikke engang hadde sko for å gå utafor (bare gummitøfler). Han fikk beskjed om at alt var levert, at ingenting mangla, og at kvitteringa til og med hadde signaturen hans. Det er en hyklersk løgn.
Volodymyr Yakymenko var bosatt i landsbyen Chaplynka i Kherson-regionen. Han jobba som taxisjåfør, var frivillig og deltok aktivt i Automaidan [bevegelse blant bilister som støtta Euromaidan]: han hjalp det ukrainske militæret og brakte i 2014 folk ut av Krim, -de som ønska å flytte fra den midlertidig okkuperte halvøya til den frie delen av Ukraina.
Russerne arresterte Volodymyr 11. juni 2017 ved den administrative grensa til Krim, og anklaga ham for «narkotikahandel». Han ble dømt til 15 og et halvt års fengsel.
I et intervju med journalister fra Hromadske i 2019 sa Volodymyr Yakimenkos kone, Halyna, at mannen hennes ble lurt av russerne, som fikk informasjon om hans aktive politiske holdning fra sosiale nettverk. Etter arrestasjonen ble han torturert.
«I de første dagene etter at han ble arrestert av det russiske tollvesenet, torturerte de ham i tre dager og presset ham til å tilstå at han faktisk hadde narkotika», sa Olena Yakymenko. «De lyktes sjølsagt, fordi ingen tåler slik tortur. De satte på ham en gassmaske, kutta av lufttilførselen til han mista bevisstheten, og slo ham deretter i hodet. Han ble også gjentatte ganger tilbudt å samarbeide med det russiske FSB[sikkerhetstjenesten], noe han ikke gikk med på, og som han også ble torturert for.
I tillegg ble han torturert etter rettssaken, på vei til kolonien der han er nå. De tvang ham til og med til å signere på at han hadde hatt et epileptisk anfall, og det er derfor han angivelig falt av stolen og slo ansiktet i bordet. Tross alt måtte de rettferdiggjøre konsekvensene av julingen. De krevde at han skulle fortelle om militær- og regjeringsrepresentantene som var sammen med ham på bildene på Facebook. De krevde at han skulle fortelle om hvor Ukrainas væpna styrker befant seg nær grensa til Krim, og oppgi telefonnumrene til bestemte personer.»
I 2022 rapporterte den daværende kommissæren for menneskerettigheter i Verkhovna Rada i Ukraina[det ukrainske parlamentet], Lyudmila Denisova, om hans kritiske helsetilstand. På grunn av dårlig ernæring forverra mannens magesykdom og tolvfingertarmsår seg. Da han ankom til en medisinsk avdeling, uttalte legen at «Khokhli [etnisk skjellsord for ukrainere] burde drepes».
Siden den gang har lite endra seg. Ifølge Vladyslav Yesypenko har Yakymenko allerede gått ned 15 kilo: «Maten i interneringssenteret er for det meste kokt, råtten kål, noen ganger kokt sild. De deler ut gammelt brød med en sterk fiskelukt. Nå har magesmertene hans blitt verre …»
I fengselet må Yakymenko sove på betonggolvet fordi senga er låst fast i veggen døgnet rundt. Cellen er kald, og rotter løper rundt. Volodymyr blir pressa og antyder at «han ikke kommer ut av fengselet i live». Den politiske fangen har allerede forsøkt å begå sjølmord, men han har fortsatt kontroll over sinnstilstanden sin, skrev Yesypenko.
«Den politiske fangen Volodymyr Yakymenko har sittet i fengsel i ni år under oppdikta anklager og håper fortsatt at landet vårt vil bringe ham og andre politiske fanger hjem i live …» – bemerker journalisten.
Mangelen på tilgang til medisinsk behandling er et grovt brudd på artikkel 22 i minimumsreglene for behandling av fanger, godkjent av FNs økonomiske og sosiale råd. Dette er i tillegg et brudd på artikkel 3 i konvensjonen om beskyttelse av menneskerettigheter og grunnleggende friheter og Genève-konvensjonen om beskyttelse av sivile personer i krigstid. Ved å ikke gi ukrainske fanger standard medisinsk behandling bryter russerne dessuten sine egne lover, særlig føderal lov nr. 103-FZ «Om varetektsfengsling av mistenkte og anklagede for å ha begått forbrytelser».
Uendelig fengsling i isolerte fengsler er vanlig praksis i russiske fengsler. Det gjelder både ukrainske fanger og russere dømt på grunnlag av politiske lovparagrafer. Fanger sendes tilbake til varetektsfengslet under oppdikta påskudd så snart deres tidligere dom utløper. På denne måten kan folk holdes varetektsfengsla i flere måneder.