Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 5. februar 2026. Av Halya Coynash
«Hun var ikke redd for å si til okkupantene rett ut hva hun syntes om dem. Bortføringa av henne er ment som en advarsel til oss alle – slik at vi skal være redde for å si imot Russland.»
Russlands høyesterett har redusert den 14 år lange dommen mot Oksana Hladkykh , med bare ett år. Oksana er en firebarnsmor som ble bortført fra hjemmet sitt i den okkuperte Zaporizjzja oblast i november 2023.
Dette var antagelig en kassaksjonsanke [anke på grunnlag av formelle feil i saksgangen], ettersom den opprinnelige dommen, avsagt 7. juni 2024 av okkupasjonsmyndighetenes «regionale Zaporizjzja-domstol», ble opprettholdt 7. november 2024 av den første ankedomstolen i Moskva.
Alle Russlands «forræderrettssaker», inkludert høyesterettshøringa som ser ut til å ha funnet sted i slutten av oktober 2025 , foregår for lukkede dører. Dette er en av grunnene til at informasjonen er sparsom og ofte forsinka.
Høyesterettsdommerne fjerna en del av anklagen (anklagen om å ha gitt «annen hjelp til et fremmed land») og reduserte straffen fra 14 til 13 år. Alikevel valgte de å ikke omgjøre en åpenbart urettmessig domfellelse for «forræderi» i henhold til artikkel 275 i Russlands straffelov.
Årsakene til å henlegge anklagene og løslate den 49 år gamle ukraineren kunne ikke vært tydeligere, og ble tydelig redgjort for av det autoritative prosjektet Memorial Support for Political Prisoners Project da de erklærte Oksana Hladkykh som politisk fange i august 2025.
Hladkykh hadde aldri skjult sin motstand mot de russiske okkupantene og hadde åpent uttrykt sine synspunkter på sosiale medier.
Dette var åpenbart grunnen til at hun ble angitt på en sjikanøs Telegram-kanal [15.01. 2023] som har som formål å oppspore personer med et tydelig pro-ukrainsk standpunkt, og også årsaken til hennes «arrestasjon» / bortføring i slutten av november 2023.
Naboer fra Dobrivka har antyda overfor RIA-South at Hladkykhs eksmann, som støtta russerne, kan ha angitt henne for å innynde seg hos okkupantene.
Det er også mulig at Hladkykh hadde korrespondert med noen som hevda å være fra HUR [Ukrainas militære etterretningstjeneste] , og at dette faktisk var et FSB-oppsett. [FSB= den russiske etterretningstjenesten]
Menneskeretssorganisasjonen Memorial reagerer skarp på anklagene om «forræderi» i henhold til artikkel 275 i Russlands straffelov. Oksana Hladkykh (f. 09.11.1976) har fire barn, tre av dem under 18 år (Sonya – 16; Vova – 13 og Zlata – 11). Hun hadde ikke noe annet valg enn å ta russisk statsborgerskap, ettersom barna ellers ikke ville blitt innskrevet på skolen og kunne bli tatt fra henne. Med slik tvang er det absurd, sier Memorial, å snakke om «statsforræderi» med hensyn til okkupasjonsstaten.
Påtalemyndigheten hevdet at Hladkykh « hadde gitt informasjon om plassering av russisk personell og militært utstyr, samt koordinatene til festningsverkene, videre til en ansatt i Ukrainas militære etterretning.»
Hladkykh sjøl kaller disse anklagene for oppspinn og sier at påskuddet for «arrestasjonen» hennes var et fotografi funnet på telefonen hennes.
Memorial bemerker at hun i hovedsak ble anklaga for å ha sendt en person hun kommuniserte med via internettinformasjon som ikke var hemmelig om russiske nettsteder på okkupert territorium. « Disse nettstedene har i prinsippet ingenting med Russlands sikkerhet å gjøre, ettersom de befinner seg på et annet lands territorium.»
Forfølginga av Hladkykh er i strid med Genève-konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid, som strengt forbyr Russland, som okkupasjonsstat, å anvende sin egen lovgivning på okkupert territorium. Straffen (enten 14 eller 13 år) er åpenbart fullstendig uforholdsmessig, spesielt på bakgrunn av at Hladkykh har tre mindreårige barn.
I en skriftlig redgjøring om kassasjonsankeavgjørelsen 31. januar 2026 skrev RIA Sør at forfølginga av Hladkykh hadde blitt et symbol på hvordan ukrainere blir straffa på okkupert territorium for å forbli tro mot Ukraina. Naboene hennes fra Dobrivka er overbevist om at hun ble arrestert på grunn av sitt samfunnsmessige ståsted og fordi hun ikke var redd for å snakke sant.
« Oksana var prinsippfast. Helt fra starten av motarbeida hun inntrengerne og kalte ting ved deres rette navn. Hun var ikke redd for å si rett ut til inntrengerne hva hun syntes om dem. Bortføringa av Oksana var en advarsel til oss alle – slik at vi skal være redde for å si imot Russland.»
« Hennes eneste «skyld» ligger i å være ukrainer og i det faktum at hun ikke forrådte landet sitt. Det er nok til at de kan fengsle en person.»
Som rapportert kom mye av den første informasjonen om forfølginga av Oksana fra den fengsla russiske journalisten Antonina Favorskaya og den ukrainske politiske medfangen Yulia Koveshnikova .
Oksana har en voksen datter, Oleksandra, fra sitt første ekteskap. Oleksandra forteller at Oksana seinere fikk en ny ektemann, som dermed ble Oleksandras stefar. Ifølge Oleksandra drakk han og slo kona si, altså Oksana. Derfor tok Oksana med seg barna og flytta fra Dobrivka til den nærliggende bymessige bosetningen Pryazovske i Zaporizjzja oblast. Dette området kom nesten umiddelbart under russisk okkupasjon.
Ifølge Oleksandra var moren hennes, Oksana, knust over Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Oksana sa åpent til russiske soldater som var stasjonert nær hjemmet deres at de måtte «forlate landet vårt».
Oleksandra forteller at moren hennes ble sterkt opprørt over det ærekrenkende innlegget 15. januar 2023. De snakka om å prøve å reise bort, men Oksana sa at hun hadde bodd der lenge, hadde venner der og syntes det ville være vanskelig å flytte.
Russerne kom for å hente Oksana Hladkykh 24. november 2023. Barna fikk ikke lov til å komme inn, og de hørte de skrik fra inni leiligheten. Moren deres ble ført bort, og russerne hevda først at dette var for en periode på fire dager. Dette var en grov løgn, og Oksana Hladkykh ble itillegg dømt til en høyere fengselsstraff enn straffene Russland normlt bruker mot mordere og andre kriminelle.