Publisert på nettstedet Mediazona, 20. februar 2026
En del av utstillinga. Foto: Telegram-kanalen til Gulag History Museum
Området til det tidligere historiske Gulag-museet i Moskva, som ble stengt av myndighetene i november 2024, og vil snart huse et «Museum of Memory». Ifølge museets nettside vil den nye institusjonen forlate temaet sovjetisk statsterror og i stedet vie seg til «folkemordet på det sovjetiske folket» og nazistiske krigsforbrytelser.
Bare uker før nedlegginga hadde museet arrangert en «minnebønn» der deltakerne leste opp navna på de som omkom under sovjetisk terror.
Moskvas ordførerkontor kunngjorde at det nye museet er planlagt å åpne i 2026. Besøkende på «Museum of Memory» vil lære om «manifestasjoner av nazisme, japansk testing av biologiske våpen på sovjetiske borgere, frigjøringsoppdraget til Den røde armé, [og] rettssaker mot nazistiske kriminelle», understreker ordførerkontorets nettside.
For å lede den nye institusjonen har myndighetene utnevnt Natalya Kalashnikova, en veteran fra krigen i Ukraina. Kalasjnikova har ledet museet «Smolensk-festningen» siden april 2025. Hun har tidligere vært leder for vitenskapsavdelinga ved komponist Alexander Scriabin-museet og prorektor ved Moskva statlige kulturinstitutt. Hun har også tittelen krigsveteran og har blitt tildelt medaljene «Til deltaker i den spesielle militæroperasjonen» og «For bidrag til styrking av forsvaret».
Gulag historiske museum, en statlig finansiert institusjon grunnlagt i 2001 av den sovjetiske dissidenten Anton Antonov-Ovseenko, var dedikert til å bevare minnet om ofrene for sovjetiske undertrykking. Den avslutta brått driften 14. november 2024, etter at en regjeringsinspeksjon angivelig avdekket «brannsikkerhetsbrudd» i bygningen.
I januar 2025 sparka Moskvas kulturdepartement offisielt museets mangeårige direktør, Roman Romanov, som hadde leda institusjonen siden 2012. Elizaveta Likhacheva, direktør for Pushkin statlige kunstmuseum, som offentlig forsvarte institusjonen mot nedlegginga, ble brått avsatt fra stillinga ei uke etter Romanov; Hun nekta å spørre om det hadde noe med kommentaren hennes om «dumhet på grensa til kriminalitet» å gjøre.
I desember 2025 hadde president Vladimir Putin ekskludert Romanov fra presidentens menneskerettighetsråd.
Den totale utslettinga av Gulag-museet samsvarer med Kremls pågående fokus på revisjon av det historiske minnet. I juni 2024 oppdaterte regjeringa sitt offisielle konsept for å minnes ofre for politisk undertrykking. Det reviderte dokumentet fjerna ordet «masse-» for å beskrive sovjetisk terror og hevda at en amnesti i 1955 hadde ført til «rehabilitering og hvitvasking av nazistiske medhjelpere og forrædere mot fedrelandet som hadde tjenestegjort i baltiske, ukrainske og andre straffebataljoner». I etterkant av dette, i september 2024, beordra riksadvokat Igor Krasnov en systematisk gjennomgang for å identifisere og omgjøre beslutninger om rehabilitering av ofre for sovjetiske undertrykking.
I februar 2026 ble menneskerettighetsorganisasjonen Memorial, kjent for å etterforske menneskerettighetsbrudd og forske på statsterror fra sovjettiden, utpekt som en «uønska organisasjon» i Russland, noe som gjør enhver involvering med organisasjonen straffbar. Memorial ble tildelt Nobels fredspris i 2022.