Publisert på nettstedet The Insider, 28. februar 2026. AvVeaceslav Epureanu
Etter ei betydelig utviding av bruken, fra russiske droneoperatører, av internett via Starlink-satellitter av inngikk Kyiv et samarbeid med Elon Musks SpaceXi tidlig i februar. Dette for å introdusere «hvitelister» over verifiserte terminaler som kan fortsette å fungere i Ukraina. Dette har forårsaka betydelige forstyrrelser i drifta av de «grå» enhetene som er tilgjengelige for de russiske væpna styrkene.
Etter innføringa av restriksjonene starta de ukrainske væpna styrkene sin mest vellykka offensive operasjon siden sommeren 2023. De klarte gjennom det å ta tilbake mer enn 200 kvadratkilometer territorium i Zaporizhzja og Dnipropetrovsk-regionene, på under ei uke.
Sjøl om det fortsatt er for tidlig å bedømme de langsiktige konsekvensene av at russiske troppers tilgang til Starlink blir blokkert, er det allerede klart at det vil bli vanskelig for Moskvas styrker å raskt finne ei passende erstatning. Det er sannsynlig at det russiske militæret må legge kabler for bredbåndstilgang og installere gammeldagse telefonlinjer for å tilpasse sitt kampkommandosystem til de nye forholda.
Hva skjedde
Bruken av Starlink gjør droner mer motstandsdyktige mot elektroniske krigføringssystemer og gjør det mulig å styre dem i sanntid. 27. januar 2026 traff en russisk drone, som angivelig ble kontrollert via Starlink, et passasjertog i Kharkiv-regionen. Seks personer ble drept og flere ble såra. Både militært personell og sivile var om bord på toget, men bare én av de drepte var en militær tjenestemann.
Videoer som viser lignende russiske droner som treffer ukrainske mål på en dybde av 50 til 250 kilometer fra frontlinja, har jamnlig dukka opp på Rubikon-senterets sosiale mediekanaler siden slutten av 2025. Episoden som involverte passasjertoget fungerte imidlertid som det formelle påskuddet for Ukraina til å lansere en kampanje som tar sikte på å motvirke Russlands bruk av såkalte «Starlink-droner».
Bruken av Starlink gjør droner motstandsdyktige mot elektroniske krigføringssystemer og lar dem kontrolleres i sanntid.
Innen 31. januar hadde Ukraina innført nødtiltak for å motvirke russisk bruk av Starlink-terminaler. Det første skrittet var å innføre hastighetsbaserte restriksjoner, med signaler blokkert i hastigheter over 90 km/t. 2. februar kunngjorde forsvarsminister Mykhailo Fedorov et «hviteliste»-system og sa at alle uregistrerte enheter ville bli kobla fra tjenesten.
Terminalverifisering er en forholdsvis enkel prosess. Militært personell sender inn identifiserende opplysninger via det digitale slagmarkssystemet DELTA, mens sivile, bedrifter og organisasjoner søker gjennom ukrainske offentlige servicesentre eller via statens tjenesteportal.
Bevis for at russiske styrker ulovlig brukte Starlink-terminaler dukket opp så tidlig som i 2024. Systemene ble anskaffet gjennom parallellimport-ordninger, med kontoer aktivert i navnene til frontfigurer i tredjeland.
Noen ulovlig importerte Starlink-enheter dukket til og med opp i russiske myndighetsdatabaser som formelt godkjent i henhold til tekniske forskrifter. Over tid ble Elon Musks satellittinternett dypere forankra i det russiske militæret og gikk utover grunnleggende kommunikasjonsstøtte, noe som banet vei for bruk av såkalte «Starlink-droner».
Hvordan Starlink brukes ved fronten
Starlink-systemet gir tilgang til satellittinternett og er derfor spesielt etterspurt i frontlinja, der det å organisere kommunikasjon under de nåværende forholda under krigen, er en alvorlig utfordring. Det er takket være Starlink at direktesendinger fra rekognoseringsdroner ved frontlinjen kan overføres i sanntid, noe som gjør det mulig for soldater å korrigere artilleriilden og styre FPV-droner mot målene sine. Kort sagt er Starlink et nøkkelelement i den såkalte «kill-chain», kommandosekvensen som gjør det mulig å finne, identifisere og angripe fiendens mål.
Pålitelig kommunikasjon er den viktigste forutsetninga for å få en riktig situasjonsforståelse, spesielt når man opererer i spredte kampformasjoner i områder der vennlige og fiendtlige posisjoner ofte er blanda sammen. I den utvida «gråsonen» fungerer taktikken med infiltrasjon i små grupper bare hvis angrepstropper kan koordineres, forsynes og støttes av ild, og hvor styrker bokstavelig talt styres mellom posisjoner og mottar konstante tilbakemeldinger.
Dette krever en stabil internettforbindelse og høy dataoverføringshastighet, noe SpaceXs lavbane-satellittkonstellasjon leverer.Derfor prøvde de russiske væpna styrkene å installere Starlink-terminaler så nær fronten som mulig – og til og med å lage mobile tilgangspunkter ved å montere sendere på hester.
I dag finnes det rundt 200 000 Starlink-terminaler i Ukraina, noe som gjør det til Europas største marked målt i antall brukere. Imidlertid ble bare halvparten av disse levert gjennom offisielle kanaler. I den ukrainske hæren er SpaceX-satellittkommunikasjon mye dypere integrert på både taktisk og operativt nivå. I hovedsak er det det viktigste kommunikasjons- og kampkommando-verktøyet på tvers av de væpna styrkene som helhet. Samtidig er antallet terminaler kobla til den «militære versjonen» av Starlink, Starshield-systemet med høyere krav til kryptering og signalrobusthet, bare noen få tusen.
Hvordan restriksjonene påvirker kampene
Umiddelbart etter at blokkeringa starta, ga russiske pro-krigskanaler sterkt negative vurderinger ( 1 , 2 , 3 ) av hva som skjedde, og beskrev det i noen tilfeller som «kaos» og «manglende organisering». En av dem la ut en video som viste en terminal som ble brukt av soldater som lunsjbord.
Propagandisten Alexander Sladkov skrev at «kontrollnivået på situasjonen er i sektorer av fronten skrudd tilbake til 2022», og la til at «videokonferanser og støtte til aktivitetene til den enkelte angrepssoldat forsvant». Ifølge en rapport fra «krigskorrespondenten» Vladimir Romanov sitter de fleste kommandopostene «uten strøm» og holder kontakten med soldatene sine via kommunikasjonsstasjoner som overvåkes av fienden. En mobilisert russisk soldat som driver kanalen «Vault 8. Shelter No. 8» var noe mer optimistisk. I sin vurdering har troppene returnert til «første halvdel av 2023» og brukt innenlandsk satellittinternett som er «urimelig dyrt» og «tregt».
Kontrollnivået fra russiske tropper i flere sektorer av fronten er «skrudd tilbake til 2022».
.Fraværet av Starlink tar ikke fra de russiske styrkene muligheten til å kommunisere, men det reduserer betydelig beslutningshastigheten og koordineringen – særlig ved ildoperasjoner mot mobile mål i det taktiske bakområdet. Fraværet av satellittinternett påvirker også kommunikasjonen som foregår via Telegram. Noen pro-russiske kilder bemerker også problemer med forstyrrelser i forsyning av frontlinja ved hjelp av bakkedroner.
Ifølge rapporter fra generalstaben i Ukrainas væpna styrker (AFU) har antallet russiske angrepsaksjoner falt betydelig siden begynnelsen av februar. Mens 338 kamphandlinger ble registrert 1. februar, steg ikke tallet over 200 fra 2. til 8. februar. Samtidig var den totale russiske aktiviteten i januar og februar i gjennomsnitt rundt 180 angrep per dag.
I regionene Zaporizjzja og Dnipropetrovsk er ukrainske styrker engasjert i sin mest vellykka motoffensivoperasjon siden sommeren 2023. Ifølge beregninger basert på informasjon fra Institute for the Study of War, klarte ukrainske styrker å gjenerobre mer enn 200 kvadratkilometer på under ei uk., Mer konservative anslag sier at den ukrainske framrykninga var på 49 kvadratkilometer på sektorer sør for Zaporizjzja og nord for Huljaipole.
NATO-tjenestemenn knytter de ukrainske suksessene direkte til Starlink-nedstengninga, og uavhengige militæranalytikere sier det samme. Likevel er det mulig at det nylige skiftet på slagmarken er et resultat av en kombinasjon av flere faktorer, inkludert omplasseringa av store ukrainske kontingenter sør i retning Donetsk og Zaporizjzja.
Etter å ha blokkert tilgangen til Starlink for det russiske militæret, starta ukrainske styrker sin mest vellykka motoffensivoperasjon siden sommeren 2023.
På et tidspunkt vokste misnøyen i Russlands pro-krigs «Z»-miljø i en slik grad at en høytstående representant for Forsvarsdepartementet offentlig måtte kommentere Starlink-problemet. Ifølge viseforsvarsminister Aleksej Krivorutsjko påvirka ikke avslutningen av terminaloperasjonene «intensiteten og effektiviteten til ubemannede systemtropper». På samme måte hevda sjefen for hovedkommunikasjonsdirektoratet i de russiske væpna styrkene, Valerij Tishkov, at «bruken av fiendens kommunikasjonsmidler ved fronten kun ble brukt av individuelle enheter og først og fremst for å villede fienden». Han la også til at kommandoposter er utstyrt med moderne, innenlands produserte kommunikasjonstjenester. I «Z»-kretser ble imidlertid disse uttalelsene avfeid som ei «forelda krise-PR».
Hvordan den russiske hæren vil kjempe uten Starlink
En kilde for The Insider , i en enhet av ukrainske forsvarsstyrker som utfører kampoppdrag øst i landet, rapporterte om en betydelig nedgang i russiske rekognoserings-droneflyvninger og et relatert problem med å overføre videostrømmer til kommandoposter. Den samme kilden sier også at alternative løsninger ikke kan brukes like enkelt som Starlink fordi installasjon, tildekking og oppsett er mye mer arbeidskrevende.
I en samtale med The Insider sa en ukrainsk militær kommunikasjonsspesialist at russiske soldater i hans sektor av fronten har gått over til radioapparater og kablet felttelefonkommunikasjon. Med andre ord har de bokstavelig talt returnert til teknologi fra andre verdenskrig, da kommunikasjon på frontlinja gikk via kabel mellom telefonhåndsett.
Russiske soldater går over til radioapparater og kablet felttelefonkommunikasjon.
Som rapportert av flere pro-russiske militærbloggere, er det bare «radioer» igjen på deler av fronten.Dette er stort sett kinesiske produkter for sivilt bruk, som må ha signalforsterkere for å fungere utover 10–15 kilometers rekkevidde. Standardradioer som Azart er ikke sammenlignbare med sivile løsninger verken i funksjonalitet eller tilgjengelighet.
Et annet alternativ innebærer å legge fiberoptiske kabler. Flere internettforbindelser, inkludert kabler, rutere og datamaskiner, kjøpes ofte av tjenestemennene sjøl eller av sponsorer blant frivillige eller av regionale myndigheter. Det finnes også radiosambandsantenner som videresender signaler fra ett punkt til et annet. På Pokrovsk-aksen har ukrainske droneoperatører truffet antenner for trådløse forbindelser, og antenner fra det amerikanske selskapet Ubiquiti er identifisert på verifisert videomateriale.
«Angrep med ukrainske FPV-droner mot antenner til russiske Wi-Fi-broer i Pokrovsk (fram til 2016 – Krasnoarmejsk), februar 2026 / In Factum (kilde)»
Så vidt kjent prøver det russiske militæret å omgå restriksjonene på bruk av Starlink gjennom «mellomledd», et begrep som beskriver innbyggere i Ukraina som samtykker i å registrere terminaler i eget navn i bytte mot penger. Ukrainas koordineringshovedkvarter for behandling av krigsfanger utstedte en uttalelse der de hevda at familier til ukrainske krigsfanger blir ytsatt for utpressing fra Russland og pressa til å registrere terminaler i deres eget navn. En russisk kanal som fokuserer på droner sier at de personlig kjenner til 200 vellykka registreringer gjennom «mellomledd».
Samtidig sa den ukrainske hackergruppa «256 Cyber Assault Division» at de hadde brukt falske roboter på Telegram for å samle inn informasjon om plasseringa av nesten 2500 russiske terminaler, mottatt nesten 6000 dollar i betaling for falske registreringstjenester og identifisert 31 ukrainske statsborgere som var villige til å bli «mellomledd». Operasjonen ble bekrefta av Ukrainas forsvarsdepartement, og advarsler ( 1 , 2 ) kan finnes i russiske pro-krigskanaler om «tyveri» av Telegram-kanaler med det formål å lure russiske soldater som prøver å gjenopprette et Starlink-signal.
Etter at Starlink ble stengt ned, begynte russiske frivillige å samle inn penger til Gazproms Yamal-satellittinternettsystem. Men dette er geostasjonære satellitter, som ligger mye høyere enn Starlink-nettverket. Det gir derfor en forsinkelse i signalet. I tillegg er parabolantennene iseg sjøl klumpete og krever en komplisert prosedyre for oppsett. En pro-krigskanal publiserte følgende anmeldelse av Gazprom-systemet fra tropper i frontlinja:
▪️«Systemet bruker et retningssignal. For å sette opp parabolen trenger du en tilgangskode – og for å få koden må du ha internett. Når Starlink aktiveres, gir det én til to timer gratis nettilgang, som er nok til å fullføre oppsettet.»
▪️«Ingen stabilitet i det hele tatt. Vinden blåser, det begynner å snø eller regne, parabolen forskyver seg, strålen forsvinner, og du må sette den opp igjen.»
▪️ «Gebyrer. Veldig dyrt, i tillegg til at selve parabolen koster mye. Folk klager over at de kjøpte 50 GB for 6 000 rubler. Tenk hvor lenge den datamengden varer for så mange som én parabol dekker.»
▪️ «Kompakthet. Det finnes ikke. Det er en enorm, plasskrevende parabol som lyser opp og forteller alle: ‘Det er folk her, skyt her.’»
▪️«Tilkoblingshastighet. De oppgitte 100 Mbps finnes bare på papiret. I virkeligheten er det [akkurat] nok til å sende ei melding.»
Den samme kanalen sier at Yamal er fullstendig uegna til å organisere direktestrømmer eller overføre bilder mellom naboenheter, og at den ikke engang kan håndtere en gruppevideosamtale. Brukere er sinte over at tilgang til Telegram via Gazproms satellittinternett kun er mulig gjennom en betalt VPN-tjeneste.
En ukrainsk militærekspert fortalte The Insider at store parabolantenner som brukes som alternativer til Starlink virkelig har begynt å bli lagt merke til i kampsonen, og at deres tilstedeværelse ofte gjør det mulig å lokalisere russiske kompani- og bataljonskommandoposter. Ifølge ham, mens nesten «hver skyttergrav» tidligere var kobla til et enkelt informasjonsdelingsfelt, -vil nå full internettbasert kommunikasjon på russisk side bare være tilgjengelig for de øvre nivåene i kommandokjeden, mens resten må nøye seg med standard talemeldinger inntil noe endrer seg.
Alt i alt kan ikke Starlink betraktes som et uerstattelig element i russisk frontlinjekommunikasjon. Uten det vil situasjonsforståelsen svekkes, og det vil ta tid å gjenoppbygge kommando- og kontrollkjedene (ifølge ukrainske anslag vil dette ta opptil seks måneder), men Moskvas tropper vil ikke bli helt uten midler til å sende og motta meldinger.
Starlink kan ikke betraktes som et uerstattelig element i russisk frontlinjekommunikasjon.
Unntaket gjelder droner kontrollert via Starlink. Siden begynnelsen av februar har ikke Rubikon-senteret lagt ut en eneste video som viser angrep på mål langt bak de ukrainske væpna styrkene. Ukrainsk militært personell har på sin side bemerka at Molniya-type droner, som tidligere hadde angrepet logistikken i Dnipropetrovsk-regionen, har forsvunnet
Det er verdt å merke seg at tidligere i krigen ville restriksjoner på Starlink (eller trusler om å innføre dem) også påvirke ukrainske styrker. Høsten 2022 beordra Elon Musk personlig at Starlink skulle stenges ned under den ukrainske motoffensiven i Kherson-regionen. Ifølge kilder sitert av Reuters frykta milliardæren en russisk atomreaksjon i tilfelle AFU oppnådde for stor suksess. Den samme logikken fulgte han da satellittinternett ble slått av for ukrainske marinedroner nær Krim, som angivelig var ment å iscenesette en «mini-Pearl Harbor» mot Russlands Svartehavsflåte. Tekniske avbrudd påvirka også ukrainske kampoperasjoner sommeren 2025. Nå, for første gang, har Starlink-faktoren virka mot de russiske væpna styrkene.