Målet: Kollaps. Hvordan russerne, i betydelig grad, har intensivert angrepene på ukrainsk jernbaneinfrastruktur.

Publisert på nettstedet T4P 27. februar 2026. Av Serhii Okunev

Angrep på Fastiv jernbanestasjon. Desember 2025. Foto: Sergey Okunev
Angrepet på Fastiv jernbanestasjon. Desember 2025. Foto: Serhii Okunev

Russiske angrep på den ukrainske jernbanen startet i de aller første dagene av fullskala-invasjonen og har fortsatt gjennom hele krigen. Det var imidlertid i 2025 og begynnelsen av 2026 at okkupasjonshæren intensiverte slike angrep betydelig. Det spesielle var at de valgt å angripe sivile jernbanestasjoner, depoter med sivile passasjertog og andre anlegg som ikke er relatert til militæretropper eller deres logistikk.

Siden en av russernes viktigste oppgaver er å skape stort kaos bak frontlinjene i Ukraina og legge mest mulig press på sivile, kan angrep på jernbanen være en del av denne strategien.

Russisk angrep på byen Fastiv; Ødelagt jernbanestasjon, brente elektriske tog, og ikke et eneste militært mål.

Natt til 6. desember 2025 satte Russland i gang et massivt angrep på byen Fastiv, som er et av de største jernbaneknutepunktene i Kyiv-regionen og i det sentrale Ukraina. Droneangrep ødela den sivile jernbanestasjonen, som ikke hadde noen forbindelse til militære oppgaver og var i full drift fram til ødeleggelsen.

Russisk propaganda rettferdiggjorde angrepet på Fastiv som et angrep på ei jernbaneavdeling med militært utstyr, som angivelig ble ødelagt i et depot nær jernbanestasjonen. Et angrep på depotet fant riktignok sted; i løpet av de første timene fikk imidlertid omtrent et dusin journalister, inkludert forfatteren av denne teksten, slippe inn i det skada depotet.
Det var ingen tegn til militært utstyr, rester av det eller transportvogner på depotet. De virkelige «målskivene» for angrepene viste seg å være vanlige elektriske forstadstog, som ikke er i stand til å frakte stor last.

Angrepet på Fastiv var bare nok en hendelse i en bølge av russiske angrep på jernbanestasjoner. Ifølge åpne kilder utførte Russland minst seks slike angrep i 2025. 4. oktober 2025 traff russiske droner en jernbanestasjon i Shostka i Sumy-regionen: 1 person døde, og nesten 30 ble skada.

Av de 6 store angrepene på jernbanestasjoner skjedde halvparten, dvs. 3 tilfeller, i desember 2025. Dermed kan man trygt si at slike angrep ikke er en uheldig hendelse, men en del av en russisk strategi som intensiverte seg på slutten av 2025. I tillegg er det kjent at fienden har økt sine forsøk på å ødelegge jernbanestasjoner og annen infrastruktur som direkte påvirker jernbanens samla drift betydelig. Åpne kilder rapporterer ikke statistikk om slike angrep, men det er kjent at det var mange flere av dem i 2025.

Angrep på Fastiv jernbanestasjon. Desember 2025. Foto: Sergey Okunev
Angrepet på Fastiv jernbanestasjon. Desember 2025. Foto: Serhii Okunev


Jernbanens «dødssone». Hva vi vet om angrep på tog – og hvor farlige de er.

I tillegg til angrep på infrastruktur og jernbanestasjoner, angriper fienden også togene direkte. Dette har blitt spesielt farlig i grense- og frontlinjeregioner. I andre halvdel av 2025 var det flere droneangrep på jernbanetog og lokomotiver i Tsjernihiv- og Sumy-regionene. I oktober 2025 publiserte den russiske enheten Rubicon, spesielt kjent for krigsforbrytelser mot sivilbefolkninga i Ukraina, en video som viste et målretta angrep på et jernbanelokomotiv i Tsjernihiv-regionen, som ikke engang frakta noe last.

Også i oktober snakka en kjent ekspert på droner og kommunikasjon, Serhii «Flash» Beskrestnov, om trusselen fra slike angrep.

«Bruken av Shahed-droner med direkte styring mot bevegelige mål er svært begrensa. Men jernbaner, gruppetransport og stort utstyr kan bli mål. En pickup fra de ukrainske væpna styrkene er ikke et mål for en Shahed med et stridshode på 50 kilo. Shahedens styresystem bygger på et kinesisk kamera og et kinesisk radiomodem. Rekkevidden i praksis er opptil 200 kilometer. Igjen, for de som ikke hører meg: Den største risikoen gjelder jernbanetransporten vår. Foreløpig gjelder dette områder innen 200 kilometer fra grensa. Men teknologien gjør det mulig å ha en rekkevidde på opptil 400 kilometer», sa Flash om fiendens planer.

Samtidig publiserte russerne nok en video som viser angrep på et tog.

Situasjonen er enda mer kompleks i frontlinjeregionene, hvor sivile jernbanelinjer kan befinne seg bare noen få dusin kilometer fra fiendens posisjoner. 6. november, etter flere hendinger med angrep på sivile tog, ble jernbaneforbindelsen med Donetsk-regionen innstilt. Pendlertoget som fortsatt kjørte mellom byer i Donetsk-regionen ble kansellert, og Intercity-toget som forbinder Kramatorsk og Sloviansk har nå sitt siste stopp i Kharkiv-regionen.

Generelt kan man si at utviklinga av russiske droner har gjort det svært farlig for togtrafikk å være ca. 20 kilometer eller nærmere grensa eller frontlinja. Russiske Shahed-droner, som nå også kan styres i sanntid, kan derimot angripe tog mye lenger unna – også flere hundre kilometer inne i bakre områder.

Angrep på Fastiv jernbanestasjon. Desember 2025. Foto: Sergey Okunev
Angrepet på Fastiv jernbanestasjon. Desember 2025. Foto: Serhii Okunev

Den belarusiske forbindelsen. Hva vet vi om fiendens helt nye taktikk mot jernbanetrafikk i Ukraina?

I de siste dagene av desember 2025 satte fienden i gang en rekke angrep på jernbaneinfrastruktur og rullende materiell på jernbanestrekninga Kovel-Kiev. Dette ble spesielt rapportert av eksperten Serhii «Flash» som ble nevnt tidligere.

«For to dager siden angrep shaheene et tog, og deretter et reparasjonsmannskap. I forgårs angrep shaheene ei jernbanebru, og i går kveld et lokomotivdepot. Alle disse angrepene er på jernbanelinja Kyiv-Kovel. Fiendens målsetting er å stoppe drifta av denne ukrainsk-polske logistikkkjeden. Angrepene vil fortsette. Sjøl om shaheene kommer fra Russland, fortsetter jeg å insistere på at de kontrolleres fra Republikken Belarus sitt territorium», rapporterte eksperten 26. desember.

Historien om den «belarusiske forbindelsen» dukket seinere opp flere ganger. Til og med presidenten uttalte i en av sine taler at i grensesonen i Belarus er det antenner for å veilede «shahedene» installert på takene av boligbygg. «I følge vår etterretning plasseres utstyret som brukes i angrepene mot Ukraina i boligområder i Belasus, nær grensa, inkludert på boligbygg. Faktisk er antenner og annet utstyr som hjelper med å veilede shahed-droner til mål i våre vestlige regioner, plassert på takene av vanlige femetasjes bygninger. Det er en absolutt mangel på respekt for menneskeliv, og Minsk må slutte delta i dette spillet. Vi vil informere våre partnere og forberede et felles svar», uttalte presidenten.

Jernbanelinja Kovel-Kiev spiller en avgjørende rolle i persontransporten mellom Vest- og Sentral-Ukraina. Angrep som forsøk på å ødelegge jernbanebroer kan sette spesielt passasjertog i fare.

Sjøl om tropper kan bruke jernbanen til logistikk, etablerer internasjonal humanitær-rett tydelig proporsjonalitetsprinsippet. Angrep på jernbaneanlegg kan ikke rettferdiggjøres bare fordi disse anleggene teoretisk sett kan brukes til logistisk støtte til tropper. De forventa sivile tapene eller skadene på sivil infrastruktur ville være overdrevne i forhold til den forventa militære fordelen. Og tilfeller som angrepet på jernbanestasjonen i Fastiv eller angrepet på jernbanetransport som ikke utførte noen militære oppdrag, kan klassifiseres som en krigsforbrytelse.